BØR GJENVINNES: Gummien fra gamle bildekk bør gjenvinnes enten i nye dekk eller inngå i andre produkter, og ikke brukes som toppdekke på søppelfyllinger i utlandet, mener bransjeforeningen Avfall Norge. (Bilde: Jannicke Nilsen)
VIL HA AKTIVT KLIF: Klima- og forurensningsdirektoratet kan ikke tolke regelverket for gjenvinning av dekk passivt, men bidra til bedre miljøløsninger gjennom å fremme bruk av den best tilgjengelige teknologien, sier generalsekretær i WWF-Norge, Rasmus Hansson. (Bilde: Scanpix)

Eksporterer søppeldekk

  • Kraft

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har på oppdrag av Miljøverndepartementet vurdert de miljømessige konsekvensene av ulike behandlingsformer for kasserte dekk, og vurdert om regelverket bør endres.

Som et ledd i arbeidet har Norconsult laget en rapport for Klif om saken.

Klif konkluderer med at dagens regelverk er godt.

Les også: Dekkgjenvinning: – Må bruke ny teknologi

Les også: Kjemper om brukte bildekk

Toppdekke

Avfallsforskriften som gjelder i dag, stiller krav om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk, men ikke krav til form for gjenvinning.

I Norge blir så godt som alle kasserte dekk samlet inn. Norsk Dekkretur AS administrerer dekkreturordningen i Norge på vegne av produsenter og importører. De sørger årlig for innsamling av 45-50 000 tonn kasserte dekk.

I dag går ca. 80 prosent av norske dekk til materialgjenvinning og 20 prosent til energigjenvinning, går det fram av et brev Klif har sendt om saken til Miljøverndepartementet.

Materialgjenvinning av norske dekk skjer i all hovedsak gjennom eksport av dekk til bruk i toppdekke ved avslutning av avfallsdeponier i Finland og Estland.

Det har vært stilt spørsmål ved om slik bruk av dekk-klipp i det hele tatt bør betraktes som materialgjenvinning.

Slik bruk av dekk er ifølge Klif lite aktuell i Norge på grunn av deponienes konstruksjon og et begrenset antall deponier under avslutning.

Les også: Tungmetall rett på fyllinga

Giftig

Kasserte dekk benyttes også til konstruksjoner i Norge, for eksempel oppklippede dekk som fyllmasse i støyvoller, til skytevoller og som dreneringsmateriale.

Ved slik anvendelse kan det ifølge Klif være en risiko for at små mengder miljøgifter vil lekke ut, selv om undersøkelser viser at de miljøfarlige stoffene er sterkt bundet i den vulkaniserte gummiblandingen.

Energigjenvinning av norske dekk skjer i sementproduksjon i Norge og Sverige.

Denne behandlingsformen erstatter andre energikilder, som kull og koks. Organiske miljøgifter blir destruert i forbrenningsprosessen, mens metaller bindes i sementen.

Forbrenning av avfall til denne typen formål er ifølge Klif regulert gjennom strenge utslippskrav.

Les også: – Miljøsyndere får veiledning istedenfor bøter

Kunstgressbaner

Det importeres i dag gummigranulat fra kasserte bildekk som brukes i blant annet kunstgressbaner og gummimatter. En slik anvendelse kan også gi begrenset utlekking av miljøgifter.

De verste stoffene som lekker ut er sink, fenoler, arsen, ftalater og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Les også: Byen er den nye gruven

Små mengder

Men undersøkelser viser ifølge Klif at de miljøfarlige stoffene er sterkt bundet i den vulkaniserte gummiblandingen i dekkene, og at kun små mengder vil lekke ut.

Klif har ikke funnet ny dokumentasjon som gjør at de vil anbefale en annen bruk av kasserte dekk enn hva som er tilfelle i dag.

“Vi har ikke et faglig grunnlag for å konkludere om energi- eller materialgjenvinning er den beste løsningen for å håndtere kasserte dekk på generelt grunnlag.

Tvert om indikerer det foreliggende materiale at det eventuelt må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle”, skriver Klif.

Direktoratet foreslår derfor ingen endring i dagens regelverk, og ser heller ikke at det er grunnlag for å innføre andre virkemidler for å styre gjenvinningen av kasserte bildekk til enkelte gjenvinningsformer.

“Vi vil imidlertid vurdere om det er behov for retningslinjer for bruk av granulat og dekklipp til ulike konstruksjonsformål”, konkluderer Klif.

Direktoratet mener at begrensninger av innhold av miljøgifter i produkter, som i granulat og i matter, i utgangspunkt må reguleres på EU/EØS-nivå.

Det trådte i kraft restriksjoner i EU i begynnelsen av 2010 som gjør at gjenvunnet materiale av dekk i fremtiden sannsynligvis vil inneholde betydelig lavere mengde PAH-forbindelser.

Les også: Miljøgiftige gamle dekk

– Utdatert

– Vi ønsker en mer ambisiøs holdning til gjenvinning av kasserte bildekk, skriver bransjeorganisasjonen Avfall Norge i et brev til Miljøverndepartementet.

Avfall Norge hevder brevet at argumentene i Norconsults utredning er mangelfulle og svake og at noen av referansene har gått ut på dato.

Foreningens direktør Håkon Jentoft mener Klif er altfor passive i denne saken.

– Vi kan ikke gå ut til innbyggerne i Norge og si at dekkene males opp og brukes som toppdekke på fyllinger og deponier i Finland og Estland. Det kan vi ikke godta, sier Jentoft.

Les også: Bildekk sverter skjeletter

Ser til Danmark

Han viser til at andre land, blant annet Danmark, har gode løsninger for materialgjenvinning av bildekk. Der brukes gummien enten på nytt i nye dekk eller inngår i andre produkter.

Hvis myndighetene ikke går inn for dette, mener Avfall Norge at dekkene også må kunne brukes på norske deponier. Det gjøres ikke i dag fordi de ikke får fritak fra sluttbehandlingsavgift.

– I dag er den norske sluttbehandlingsavgiften på deponi ikke tilpasset det som er målet med den. Avgiften hindrer bruk av bildekk på norske deponier. Myndighetene må se på regelverket, sier Jentoft.

Liksomgjenvinning

Men hovedbudskapet til Avfall Norge er at dekk kan materialgjenvinnes, og da bør de ikke deponeres i det hele tatt.

– Dagens system er nesten på grensen til liksomgjenvinning. Helheten i avfallshåndteringen må være robust og sikker. Vi må kunne stå for det vi gjør. Da kan vi ikke ha denne type løsninger, vi må ha høyere ambisjoner, sier Jentoft.





Gjør ikke jobben

Generalsekretær Rasumus Hansson i WWF-Norge er enig med Avfall Norge.

– I denne saken ser det ut til at Klif ikke gjør jobben sin. De bare tolker gjeldende regelverk passivt istedenfor å bidra aktivt til bedre miljøløsninger gjennom å fremme bruk av best tilgjengelige teknologi, sier han.

Hansson forstår at Klif må forholde seg til politisk vedtatte forskrifter, men understreker at som fagetat må Klif også være en aktiv pådriver på faglig grunnlag.

– Det blir helt feil hvis Klif ender opp som brems på bruk av bedre teknologi fordi de nøyer seg med passiv regeltolking, sier Hansson.

Solheim må skjære gjennom

Han påpeker at utgangspunktet i saken er at noen tilbyr det de hevder er en miljø- og ressursmessig mye bedre gjennvinningsmetode for bildekk og ønsker å få konkurrere med etablert teknologi.

– Hvis ikke Klif legger til rette for dette, må Solheim skjære igjennom og gjøre det. Generelt er det dessuten endel som tyder på at utviklingen har stoppet opp i norsk resirkulering.

Systemet har vært en stor suksess, men man må ikke dra stigen opp etter seg så vi ikke får med de stadig nye tingene som skjer på teknologifronten, sier Hansson.

Opptatt av gode løsninger

Kommunikasjonsrådgiver Tone Hertzberg i Miljøverndepartementet sier til Teknisk Ukeblad at departementet er enig med Avfall Norge i at det er viktig å sikre gode løsninger for gjenvinning av dekk.

Miljøverndepartementet mottok den endelige rapporten fra Klif 27. mai, og saken er nå til behandling. Før saken er ferdigbehandlet ønsker ikke departementet å uttale seg nærmere om utspillet fra Avfall Norge.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.