LEDER JERNBANELØFTET: - Jeg forholder meg til at bevilgningene holder seg på dette nivået eller vil øke. Risikoen for at vi ikke klarer å levere infrastruktur som svarer til samfunnets forventninger tror jeg er større enn at politikerne trekker seg nå, sier Jernbaneverkets nye utbyggingsdirektør Harald V. Nikolaisen. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Ekspertmangel kan bremse jernbaneløftet

Harald Vaagaasar Nikolaisen (43)

  • Utdannet sivilingeniør ved daværende NTH med senere mastergrad fra BI
  • Startet karrieren i Statoil og har senere jobbet i Dovre Group og sist nå i Hydro før han startet som utbyggingsdirektør i Jernbaneverket 7. juni
  • Har tidligere jobbet ti år i Jernbaneverket med ansvar for flere store utbyggingsprosjekter, blant annet GSM-R

Det mener den nyansatte utbyggingsdirektøren i Jernbaneverket, Harald V. Nikolaisen.

Etter flere år med et lavt nivå på vedlikehold og nyinvesteringer, kreves det mer enn å skru opp pengekrana for å få norsk jernbane tilbake på skinner.

– Det er en stor utfordring å gjennomføre et taktskifte i en såpass teknologisk krevende og tung infrastruktur. Det er ikke bare å trykke på en knapp, og så strømmer design og teknologiske løsninger ut av seg selv, sier Nikolaisen.





Entrepriser som vekker oppsikt

For å utføre grunnarbeid og bygge tunneler kan Jernbaneverket trekke veksler på hele anleggsbransjen.

Men når det gjelder de mer krevende jernbanetekniske entreprisene er det en reell kapasitetsbrist, påpeker Nikolaisen. Det håper han å kunne gjøre noe med – raskt:

Men når det gjelder de mer krevende jernbanetekniske entreprisene er det en reell kapasitetsbrist, påpeker Nikolaisen. Det håper han å kunne gjøre noe med – raskt: FOTO: Per Erlien Dalløkken

– Vi er helt avhengige av at bransjen bygger opp kompetanse og kapasitet. Og sannsynligvis må vi ha bistand utenfra. Enten ved at norske selskaper henter inn folk, eller at vi grupperer sammen entrepriser slik at de blir store nok til å vekke interesse blant noen av gigantene ute i Europa, sier utbyggingsdirektøren.

Slik ble det gjort da Gardermobanen ble bygget ut. En lignende prosjektgjennomføring kan være aktuelt på for eksempel strekningen Oslo-Ski dersom politikerne vedtar en tilsvarende helhetlig utbygging.





Må bygge kapasitet

Nikolaisen forteller at på byggherresida, det vil si hos utbyggingsdivisjonen i Jernbaneverket som i dag teller 300 hoder, lykkes de godt med å finne kompetente folk fra mange ulike bransjer. Men de rekrutterer tross alt kun til den styrende delen av virksomheten. Altså dem som passer på at staten får det anlegget som er bestilt til riktig tid og pris.

– For å få ting gjort, er vi avhengig av at de prosjekterende miljøene, entreprenørene og utstyrsleverandørene bygger opp tilsvarende kompetanse og leveransekapasitet. Det er en seiglivet myte at det er vi i Jernbaneverket som står for utbyggingen selv. Over 90 prosent av jernbanebevilgningene går ut til konkurranse i det eksterne markedet, påpeker Nikolaisen.





Retur til bransje i vekst

Nikolaisen har returnert til Jernbaneverket i ei tid der satsing på jernbanen står høyt på agendaen. Mye selvsagt med negativt fortegn. Det er mange som rammes av en utdatert og nedslitt infrastruktur. Like fullt forteller han om entusiasme og vilje til å satse blant politikere og i samfunnet generelt, som gjør det morsomt og spennende å jobbe med jernbane om dagen.

For inneværende år bestyrer han en pengesekk i størrelsen fire milliarder kroner. Stordelen brukes på investering- og fornyingsprosjekter i og rundt hovedstaden. Han ser ikke for seg at fornyelse og nybygging på norsk jernbane vil bli strøket fra den tverrpolitiske agendaen med det første.

– Det vil komme løpende oppdrag hele veien nå, så dette er ei framtidig næring. Det gjelder imidlertid å gjøre satsingen mer forutsigbar, slik at også aktørene tør å satse. Det hjelper ikke hvor proffe vi i Jernbaneverket er som byggherre dersom vi ikke har et velfungerende marked som kan levere til oss, sier Nikolaisen.