OFFSHORE

Ekspertise over bredbånd

Odd Valmot
30. aug. 2004 - 08:05

Stjørdal: Statoils nye OSC - Onshore Support Center, som åpnet ved årsskiftet, er et imponerende skue.

Den ene veggen er nesten helt dekket av en gigantisk bakprojisert skjerm fra Silicon Graphics. Her vises levende visualiserte data fra boreoperasjoner langt til havs. Da vi kom på besøk fikk vi se et sanntidsbilde fra en brønn under boring på Heidrun feltet.

Formålet med OSC er å gi maksimal operasjonell støtte til fagfolkene på plattformene og støtte driften på Kristin-, Åsgard- og Heidrun-feltene. Herfra kan eksperter innen ulike fagdisipliner koble seg opp mot de som jobber på plattformene. Sammen kan de diskutere seg frem til den beste måten å styre boringen på.

Slikt samarbeid mellom sjø og land skal sørge for bedre beslutninger med færre feil og det skal gi en mer optimal plassering av borehullene. Resultater fra en brønn på Heidrunfeltet viser ekstrainntjening på nesten 100 millioner kroner med den nye arbeidsmetoden.

Forskningsresultat

Statoil har arbeidet med avansert tredimensjonal modellering av oljefelter i mange år. Målet har vært å visualisere de enorme datamengdene som finnes i seismiske undersøkelser sammen med andre data om olje- og gassfeltene slik at de blir tilgjengelig og forståelig for en tverrfaglig arbeidsgruppe.

Det er tilgangen på bredbånd som fremfor noe har gjort det mulig å etablere det nye supportsenteret. Før måtte fagfolkene på plattformen ta de fleste avgjørelser selv når en ny brønn skulle bores. Kommunikasjonen med land tillot ikke mye ekstern assistanse. Nå gjør bredbåndsforbindelse via satellitt, radio og fiber at de kan få hjelp av ekspertisen i land.

Folkene på land og på plattformen har alle tilgang til det samme datagrunnlaget som ligger i de enorme databasene på landsiden der seismiske data utgjør brorparten. Datagrunnlaget presenteres i visualiseringssystemet sammen med data fra selve boreoperasjonen. Dataene deles mellom land og sjøsiden over bredbåndet slik at begge gruppene kan diskutere den kompliserte modellen sammen.

Den store skjermen kan vise både to- og tredimensjonale bilder, slik at selv fagfolk med minimal erfaring med seismiske data kan få et meget godt bilde av hvordan borestrengen er posisjonert i forhold til de ulike lagene det bores i.

Fagfolkene kan i fellesskap justere retningen på borestrengen og sørge for at brønnen blir plassert så optimalt som mulig. Det skal ikke mye til før det blir store beløp. Bare litt bedre avgjørelser kan gjøre at feltet tappes mer effektivt og Statoil kan hente inn olje for titalls millioner kroner som ellers hadde blitt liggende igjen til evig tid.

Billigere

Det hadde vært fullt mulig å få det samme gode boreresultatet hvis all ekspertisen ble samlet på plattformene, men i praksis ville det vært svært vanskelig. Mange som arbeider på land jobber med flere prosjekter samtidig. De kan ikke dedikeres bare til ett borehull. Dessuten står IT-systemene som beregner alle de visuelle dataene fra det enorme datagrunnlaget på land. Det å formidle den menneskelige kommunikasjonen i tillegg trenger ikke mye ekstra kapasitet.

På senteret i Stjørdal er det egne spesielle videokonferanserom med kraftige datamaskiner, og store skjermer for framstilling av store mengder data og informasjon. Her har fagfolkene fellesmøter og diskutere seg fram til best mulig helhetlig løsning på tvers av fagområdene.

Helt ned

Når Statoil borer nye brønner gir instrumentene like bak borekronen en kontinuerlig strøm av data etter hvert som borestrengen gnager seg ned i fjellet. Her sitter sensorer som bl.a. måler resistivitet, porøsitet, vann- og oljemetning. Instrumenteringen gjør at ekspertteamene på plattformen og i Stjørdal kontinuerlig kan justere modellen av reservoaret etter hvert som brønnen bores. Dataene kommuniseres fra bunnen av brønnen gjennom trykkpulsing i strømmen av boreslam som sirkuleres i brønnen.

Trykkpulser som formidles over flere kilometer kan ikke overføre særlig mye data og dataraten synker jo lenger borestrengen er. På de lengste strekningen synker dataraten ned til 1 bit i sekundet. Det er ikke mye, men utnyttet effektivt kan selv en så lav datarate gi gode sanntidsdata fra alle instrumentene.

Sanntidsdataene fra boringen vises på den enorme skjermen sammen med de visualiserte dataene fra seismikken hvor borestrengen er tegnet inn i formasjonene. I datasystemet ligger det også historiske data fra tidligere borehull i liknende formasjoner som brukes til å støtte avgjørelsene.

- En geomodell er aldri korrekt, men nå kan vi oppdatere de seismiske og de andre dataene kontinuerlig med all tilleggsinformasjonen som kommer mens vi borer og det gjør modellen vår mer presis hele tiden, sier boreleder på Heidrun, Arild Agle.

- Det å samle de fremste ekspertene på de ulike fagområdene og stå sammen og se ned til fronten av boreoperasjonen og omgivelsene der er en fantastisk fordel. Det kan sammenliknes med å lande et helikopter med god sikt i stedet for å lande det på basis av en litt unøyaktig datamodell av terrenget. Det er åpenlyst at kontinuerlig tilbakemelding til øynene fra det virkelige terrenget er helt overlegent. Når du i tillegg blir assistert av de fremste ekspertene på helikopterlanding, ja da må resultatet bli bra.

Referansebrønn

Det er boret en rekke brønner med den nye samarbeidsmetoden siden fiberkabelen ble tatt i bruk på Heidrun i år 2000. Sammen med alle samarbeidspartnerne har Statoil offentliggjort resultatene fra brønnen med navnet E-1BH. Bare på denne brønnen har de beregnet at den ekstra oljen den nye metoden bidrar med er verd mellom 50 og 100 millioner kroner. På Heidrun, Kristin og Åsgaard skal det i de nest fem årene bores mellom 75 og 80 brønner og hvis vi klarer å plassere disse brønnene mest mulig optimalt i reservoaret er det snakk om milliardbeløp.

- Det å posisjonere borehullet best mulig er en svært komplisert, og i komplekse formasjoner, som vi ofte arbeider med utenfor Midt-Norge, er det masse diskusjon mellom alle de ulike fagfolkene før vi tar avgjørelsene om hvordan vi skal styre borestrengen. Det vi opplever er at avgjørelsene blir bedre enn tidligere og den nye teknologien gjør at vi kan komme inn i kriker og kroker i feltet og tappe det mer effektivt uten at vi øker risikoen for å bore feil, forteller Agle.

Tilgang på kompetanse

Selv om den nye datateknologien kunne ha gjort det mulig å redusere antallet fagfolk ute på plattformen, har ikke det vært hovedfokus for Statoil i Stjørdal. Poenget med det nye supportsenteret er å bruke den nye teknologien for å utnytte den tunge ekspertisen Statoil har på land til å øke kvaliteten og treffsikkerheten til boreoperasjonene i havet. Her er det et stort potensial for økt effektivitet og bedre og mer effektiv drenering av feltene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.