TO ÅRSKLASSER: Undersøkelsene av Eidsvollsbygningen viser at tømmeret kommer fra to årsklasser, der de eldste stokkene er i første etasje og annen etasje stort sett består av ett år yngre stokker. (Bilde: Jan Michael Stornes)
SKIFTET: På loftet er deler av bjelkene skiftet, og taket er hevet med fire omfar. Ingen vet foreløpig hvorfor dette er gjort. (Bilde: Jan Michael Stornes)
UTEN KLEDNING: Den profilerte listen øvert i bildet, samt at stokkene er værbitt, viser at bygningen har stått uten kldedning fra den var ny. Foreløpig vet ingen når Eidsvollsbygningen ble kledd med panel, men det var før 1814. (Bilde: Jan Michael Stornes)

Eidsvollsbygningen eldre enn antatt

  • nettarkiv

Dendrokronologisk undersøkelse

*Dendrokronologisk undersøkelse brukes til å fastslå alderen til treverk gjennom å sammenligne årringenes tjukkelse med referansekurver. Undersøkelsen ble først utviklet av den amerikanske astronomen Andrew Ellicott Douglass (1867 -1962).

*I 1937 grunnla Douglass The Laboratory of Tree-Ring Research ved University of Arizona. Først etter 1960 begynte dendrokronologiske undersøkelser å bli utbredt. Slike undersøkelser krever komplisert matematikk, og før datamaskinenes inntog var det i praksis ikke mulig å bruke.

*I Norge er det kun Vitenskapsmuseet ved NTNU som gjennomfører slike analyser. Førsteamanuensis Terje Thun forteller at referansekurvene blir laget med utgangspunkt i nålevende gamle trær. For å lage en referansekurve trengs opp mot 20 trær.

*Vitenskapsmuseet sitter i dag med tilstrekkelig mange referansekurver til å kunne datere bygninger over hele landet både for gran og furu. Hvert treslag må ha sin egen referansekurve. Det er ikke den absolutte bredden på årringene som blir brukt, men mønsteret av alle årringene.

*Vanligvis tar man prøvene med et kjernebor som gir åtte millimeter tjukke prøver. Der endeved er tilgjengelig, kan en også kappe skiver av tømmeret. Normalt skal 10 prøver fra et bygg være tilstrekkelig. På Eidsvollsbygningen ble det tatt nærmere 100 prøver.

Det er dendrokronologiske undersøkelser gjennomført av NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, som har ført til at historien om Eidsvollsbygningen må skrives om.

På hjemmesidene til museet står følgende: "Den gamle verkseierboligen fra 1770 ble av Anker ombygd til en staselig og i den tiden meget moderne privatbolig.", Wikipedia er mer spesifikke, og slår fast at bygget først ble ført opp i 1770 og så utvidet rundt 1880. Nå må teksten endres.

Statsbygg står bak den nye kunnskapen som viser at tømmeret brukt i bygningen, ble hogget i 1767 og 1768, årstall som stemmer godt med at bygget sto ferdig i 1770.

– På den tiden ble ikke tømmeret hogget for lagring, det er ingen tvil om at hele bygget ble ført opp over to år, sier Jan Michael Stornes hos NIKU.

Ble overrasket

Det var for å forberede restaureringsarbeider til grunnlovsjubileet i 2014 at Kulturdepartementet ba Statsbygg lage en statusrapport over grunnlovsbygningen og restaureringsbehov.

– At de to fløyene skulle være 30 år yngre enn resten av bygget, har vært en akseptert sannhet blant historikere, men den er aldri dokumentert, forteller Stornes. Derfor kom det som en stor overraskelse at hele bygget var ført opp under ett.

– De dendrokronologiske undersøkelsene ble ikke gjennomført for å sjekke alderen, men som en del av arbeidet med å kontrollere tilstanden til tømmeret, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa-Rygh hos Statsbygg.

Champagne og østers

Statsbygg har gjort en grundig jobb hvor også hagen er underkastet ekspertene.

– De levde nok et godt liv, i hagen fant vi både rester av champagneflasker og østers, det var nok ikke hverdagskost på Eidsvoll den gangen, sier informasjonsdirektør Hege Njaa-Rygh.

Statsbygg venter nå på svar fra kulturminister Trond Giske om hvor grunnleggende restaureringsarbeider som skal gjøres.

– Hvis vi skal ta alt, bør vi få klarsignal ganske snart, 2014 er ikke langt unna, sier Njaa-Rygh. Bygget ble sist restaurert på 1960-tallet.

Hun forteller at en fullstendig restaurering nok vil koste ca. 200 millioner kroner.

– Da tar vi alt, også kjelleren. Den framstår i dag som en ren råkjeller og er stengt for publikum. I 1814 var det et yrende liv der, med kjøkken, tjenerskap og et par store trapper som senere ble stengt.

Endret konstruksjon





Sammen med Statsbygg skal departementet diskutere omfanget av restaureringen. Allerede i årets statsbudsjett vil restaureringen bli nevnt. – Men det er ikke sikkert det blir bevilget penger da, det vil trolig komme senere, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen.

Undersøkelsene til Stornes har også avdekket at det ble gjort endringer i bjelkelaget i taket og at takkonstruksjonen og veggene ble forhøyet med fire omfar i 1784, uten at man kjenner årsaken til dette. Ellers er åpningen mot rikssalen endret, sannsynligvis sommeren 1802. Også i 1806 ble det gjort endringer i bjelkelaget og et loft ble hevet. I tillegg er hele grunnmuren skiftet ut, uten at noen vet når eller hvorfor.

Uten kledning

Mest overraskende er det at bygget har stått en periode uten kledning, og at det opprinnelig ble bygget for å stå uten kledning.

– Ja, vi har funnet profilerte lister mot tømmeret, bak kledningen. Slike profilerte lister ville ikke bli brukt om de ikke skulle stått synlig. I tillegg ser vi at tømmeret bærer preg av å ha vært utsatt for vær og vind, sier Stornes. Kledningen er ennå ikke datert, så man kjenner ikke til når den ble lagt på. Men det er ingen tvil om at bygget var kledd og hvitmalt i 1814, så ingen behøver å frykte at en nyrestaurert Eidsvollsbygning skal framstå som et brunt tømmerhus.