Ego for fremtiden

I fullt alvor lanserte Fiat i sommer intet mindre enn Egobilen. Den kommer i 2005 og er første trinn i en skala på tre: Egobilen, Corner by wire-bilen (2010) og New feeling vehicle (2015). For å moderere litt: Det er snakk om studier, prototyper, gløtt inn i fremtiden.

Poenget for Fiat-ingeniørene, fra utviklingshøvdingen og nedover, var å dele med seg av ideer og tanker da en håndfull journalister fra hele verden ble invitert.

Elektronisk kontroll

Egobilen kjennetegnes av elektronisk kontroll. Motoren blir enda mer datastyrt enn dagens typiske personbilmotor – med robotisert gasspådrag: Med gasspedalen sender du et elektrisk signal som, via motorens mikrodatamaskin, gjøres om til bevegelse. Med hydraulisk ventilstyring åpnes ventilene variabelt, og en sentral hjerne styrer og overvåker denne og de andre elektroniske prosessene.

Girkassen i Egobilen er av CVT-type og styres i det alt vesentlige av sentraldatamaskinen; du ber bare om Drive eller Reverse. Dette kan senere bli erstattet av verbal kommando, såkalt Voice Command. Du ber bilen pent om å starte og kjøre. Så gjør automatikken jobben.

Dempekontroll

Hjulopphenget vil i begynnelsen ha kontinuerlig dempekontroll, men litt senere får Egobilen aktivt oppheng der rheologiske opphengselement gjør jobben. Et rheologisk element er i dette tilfellet en væskefylt støtdemper. Dens væske er magnetisk, og dens viskositet påvirkes av et pålagt magnetfelt. Demperens karakteristikk kan styres uendelig mellom hard og myk.

Styring og bremser blir elektrisk operert, noe som sparer vekt og drivstoff. Det koster mindre energi, og veier mindre, å lage 42 volt likestrøm i en motor/generator innebygd i svinghjulet og la den drive spesialutviklede elektromotorer, enn det koster å bygge et oljetrykksystem og holde det under trykk.