RISIKO: ¿ Det innebærer en betydelig risikoøkning. Jo, eldre anleggene er jo større er faren for at noe kan gå galt,mener leder i Greenpeace, Truls Gulowsen. (Bilde: Mona Strande)

– Dyrt og ineffektivt

  • Kraft

StatoilHydro anslår at de totale investeringene for begge fangstanleggene og felles systemer vil være i størrelsesordenen 25 milliarder norske kroner. Tidligere har det blitt antydet drøyt fem milliarder kroner. Rensingen kommer kanskje ikke på plass før 2018. Den opprinnelige tidsplanen var 2014.

– Dette bekrefter den kritikken vi har hatt av Mongstad og mange andre CO2-fangstprosjekt, Det dreier seg om enorme pengesummer for veldig begrenset CO2-fangst og med begrenset utvikling av teknologi, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge til Teknisk Ukeblad.

Bruker penger for å innfri løfte

– Man er i ferd med å bygge et anlegg som blir så dyrt og ineffektivt at den eneste effekten blir at man bruker mye penger for å innfri et politisk løfte, legger han til.

Greenpeace-lederen mener man heller bør utsette, eller avlyse, hele prosjektet.

– Det må gjerne forskes på CO2-håndtering, bygge testanlegg og alt mulig. NTNU-prosjektet, som fikk penger i forrige uke, står i sterk kontrast til StatoilHydro-klyngen som kjører på med full styrke når teknologien er så umoden, sier Gulowsen.

Holdt politikerne for narr

Han ser det som misbruk av politisk tillit. StatoilHydro har fått bygge et gasskraftverk, som de ikke ville fått bygget uten rensing. Men nå viser det seg at rensingen blir mye dyrere enn planlagt.

– De har holdt politikerne for narr, mener Gulowsen.

Utslippstillatelsen til kraftvarmeverket på Mongstad ble gitt i oktober 2006, samtidig med at det ble inngått en avtale mellom staten og StatoilHydro om CO2-håndtering på kraftvarmeverket. Planen skal omfatte de største utslippskildene på Mongstad, det vil si kraftvarmeverket, crackeren og reformeren.