KRAFT

Dyrere CO2-avgift for vann

Vannkraftutbygging må vike for natur- og landskapsopplevelser i Jondal kommune i Hordaland.
Vannkraftutbygging må vike for natur- og landskapsopplevelser i Jondal kommune i Hordaland. Bilde: Kleiven, Paul
Stein Jarle Olsen
29. okt. 2008 - 08:34

Den setter nemlig en kostnad på CO2-utslipp, og gjør dermed strømmen dyrere enn den egentlig kunne vært.

Stor forskjell

Fordi det norske kraftmarkedet er koblet direkte opp mot det nordiske og europeiske, påvirkes prisene her direkte.

Med dagens kvotepris utgjør påslaget mellom 10 og 15 øre per kilowattime.

I året blir det rundt 2500-3500 kroner ekstra for en gjennomsnittshusstand, skriver Dagens Næringsliv.

Billig olje-CO2

De som bruker olje som fyringskilde, og dermed forurenser langt mer, slipper unna med 55 øre per liter i CO2-avgift.

Det tilsvarer ifølge Enova en kostnad på 7,1 øre per kWh, altså langt lavere enn de som fyrer med ren, norsk vannkraft.

Les også: – EUs klimamål må gjelde for Norge

– Øk avgiftene

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet synes det nå er på tide å øke avgiftene på fyringsolje.

– Økt CO2-avgift på fyringsolje vil gjøre bioenergi mer konkurransedyktig. Tar vi ut all oljefyring, reduseres klimautslippene i Norge med seks prosent, sier han til avisen.

Det er nemlig kullkraftprisen som styrer kraftprisene ut i markedet, og kullkraften må betale for sine CO2-utslipp.

Det betyr at jo strammere EUs klimapolitikk blir, jo dyrere blir strømmen.

I lomma på staten

Og pengene, de er det stort sett staten som sitter igjen med. Et påslag på 15 øre per kWh gir norsk strøm en merverdi på rundt 15 milliarder kroner.

Av disse havner 12 i lomma på staten, mens to milliarder går til kommunale eiere, og en skarve milliard blir igjen hos kraftselskapene, ifølge Energibedriftenes landsforening (EBL).

Les også: Regjeringen dropper energimeldingen

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Mer fornybart

Daglig leder Einar Håndlykken i Miljøstiftelsen Zero mener noe av pengene bør gå til å støtte utbygging av mer fornybar energi.

– Staten bør ikke bruke klimapolitikken som en inntektskilde. Når staten tjener penger på klimapolitikken, bør den kunne bruke penger på den også, sier han til DN.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.