Dyrere avfall

  • energi

"Oppmaling av avfallsprodukter for transport i avløpssystemet tillates ikke."

Det slår Kommunenes sentralforbund fast i sitt Normalreglement for hva kommunale sanitærregler bør inneholde.

EU har foreslått et direktiv med forbud mot å sende oppmalt organisk avfall til avløpsnettet. EU-kommisjonen ønsker å unngå en kraftig økning av avløpsslam. Vedtas direktivet, kan det stoppe installering av kjøkkenavfallskverner (KAK) i både EU og EØS.

Fordeler og betingelser

Hovedargumentene for innføring av KAK er at når våtorganisk husholdningsavfall kvernes på kjøkkenet og går direkte ned i kloakken, blir det mindre lukt, færre skadedyr i nærmiljøet og bedre arbeidsmiljø for renovasjonsarbeiderne.

Det blir også mindre lastebiltransport i de lokale bomiljøene.

Norsk VA-verkforening (Norvar) er likevel ikke begeistret for KAK. I sin rapport om avfallshåndtering peker Norvar på at at innføring av KAK krever et biologisk rensetrinn med ca. 30 prosent overkapasitet.

Også slambehandlingen må ha overkapasitet eller lett kunne oppgraderes - og slammet må kunne brukes som jordforbedring eller gjødsel.

Dessuten må avløpssystemet fungere godt uten større utslipp og selvrensningsproblemer. Norvar-rapporten konkluderer med at innføring av KAK bare er aktuelt der det ikke eksisterer kildesorterings- og behandlingsløsninger for det våtorganiske avfallet eller der dagens løsninger ikke er tilfredsstillende.

Høye utgifter

Rapportens liste over ulemper er lang. Innføres KAK i samtlige husholdninger, kan produksjonen av organisk stoff øke med ca. 50 prosent, nitrogen med 10-12 prosent og fosfor med 4-8 prosent.

Dette kan føre til økte utslipp fra avløpsledningsnettet og renseanlegget. Derfor er det meget viktig å vurdere hvilken mulighet renseanlegget har til å fjerne organisk stoff, hvordan kapasiteten er i resten av anlegget, kapasiteten og kvaliteten til ledningsnettet og resipientens tilstand.

Fører bruk av KAK til at utslippstillatelsen av organisk stoff overskrides - eller at eksempelvis EUs avløpsdirektiv ikke kan overholdes - kan det bli høye utgifter til utvidelse av eksisterende renseanlegg eller til å bygge et nytt biologisk rensetrinn.

Den organiske slamproduksjonen kan øke med 50 prosent. Dersom ikke slammet resirkuleres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, går verdifull resirkulering av fosfor, kalium og organisk materiale tapt. Det er strengere restriksjoner ved bruk av produkter basert på avløpsslam enn på produkter basert på våtorganisk avfall.

Har avløpsnettet dårlig selvrensing, kan større slammengder i nettet øke korrosjonen og gi gasser som hydrogensulfid og metan i kummer og pumpestasjoner.

De samlede kostnadene for kommunen og abonnentene vil i de fleste tilfeller være høyere ved bruk av KAK enn ved separat innsamling av våtorganisk avfall, mener Norvar.

Grundig - men uenige

Raporten er skrevet av professor Oddvar Lindholm ved Norges Landbrukshøgskole og sivilingeniørene Erik Bøhleng og Ole Lien fra Norvar. Foruten Norvar, som hadde prosjektledelse og gjennomføring, spleiset 14 tunge deltakere på prosjektet - blant annet åtte kommuner, Veas og ANØ.

Enkelte deltakere var kritiske mot deler av rapporten, mens andre var fornøyde. Fra Norvars side er ikke rapporten ment som et innlegg for eller mot kjøkkenavfalskverner.

Gunnar Mosevoll i Skien kommune sier at avfallskverner i husholdning og bedrifter i prinsippet kan være et godt system. Men betingelsen er at kommunene har oversikt over hele avløpsnettet og at renseanlegget makter å fjerne organisk stoff - og har tilstrekkelig rensekapasitet.

Han viser til renseanlegget i Skien. Det greier i dag de nye rensekravene i EU-direktivet, men med liten margin. Blir det installert kjøkkenavfallskverner (KAK) i byen, vil ikke anlegget rense tilfredsstillende.

I tillegg fanger innløpsristene i dag opp en god del organisk avfall. Denne mengden vil øke mye ved installering av KAK. Renseanlegget kan oppgraderes, men det kan bli dyrt.

En artikkel i Teknisk Ukeblad (nr. 37/2002) viste at det er stor variasjon på kvaliteten på ledningsnettet, også nyere anlegg.

De er ikke beregnet på transport av store mengder organisk avfall, selv om korrekt utførte anlegg vil greie dette problemfritt. Mosevoll viser til et eksempel fra flere eldre byggefelt i Skien.

Der ligger det gamle 9-toms, kombinerte avløpsledninger med lite fall. Under regnvær vaskes disse rene. Med økende mengder organisk materiale i kloakken, vil mye renne via overløp til nærmeste vassdrag eller fjord.