Et yrende liv rundt de varme kildene overrasket forskerne. (Bilde: UiB)
Professor Rolf B. Pedersen ved Universitetet i Bergen og de andre forskerne beskrev det de så på 600 meters dyp som et eventyrlandskap.
Miniubåten "Bathysaurus" sendes ned i dypet fra forskningssikipet G.O Sars. (Bilde: UiB)
Det varme vannet komm opp av skorsteiner på mellom fem og ti meter. Vanndypet var 600 meter. (Bilde: UiB)
Funnenen av varme kilder helt ned til 664 meters dyp kan gi ny kunnskap på flere felt. (Bilde: UiB)

Dypdykk til varme kilder

  • naturvitenskap

Fakta:

Prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd, har som siktemål å undersøke den dype biosfæren - mikrobielt liv dypt nede i jordskorpen. "Black smokers" ble oppdaget i Stillehavet i 1977 og i Atlanterhavet ble det første feltet påvist i 1985. Til nå har forskere funnet omkring 15 felt, hvorav de fleste ligger i Stillehavet og i Atlanterhavet sør for Azorene. Hvert felt er unikt og det er knyttet stor interesse til utforskingen av de ulike feltene. Blant annet varierer dyrelivet fra havområde til havområde. I de senere år har Amerikanske, Russiske, Engelske, Tyske og Japanske forskningsgrupper søkt etter hydrotermale felt i Norskehavet og i Polhavet. Norske forskere kom dem i forkjøpet og deltar nå for fullt i utforskingen av dyphavene.

Rundt de varme kildene fant forskerne med professor Rolf B. Pedersen ved Universitetet i Bergen et yrende liv.

Pedersen og hans forskerkolleger beskriver synet på 600 meters dyp - formidlet via videokameraer fra en miniubåt - som et eventyr.

Skorsteiner

Ubåten "Bathysaurus" gled inn i en eventyrskog der varmt vann på 250-300 grader strømmet ut av av 5-10 meter høye skorsteiner.

Rundt skorsteinenen og det varme vannet fant forskerne sjøanemoner, rørormer, sjøedderkopper og reker, opplyser Pedersen til UiB-avisa På Høyden .

- Det var som å se inn i en eventyrverden, sier Pedersen og forteller at det ene feltet derfor ble gitt navnet ”Soria Moria”.

Planetkunnskap

Oppdagelsene av verdens nordligste varme kilder (hydrotermale felt) kan gi ny innsikt om livets tidlige historie og muligheter for liv på andre planeter.

Ifølge UiB kan funnene også resultere i direkte anvendbare resultater.

Liv som er tilpasset ekstreme miljøer har ekstreme egenskaper.

Disse kan ha nytteverdi i medisin, industrielle prosesser, behandling av avfall og til opprensing etter miljøforurensinger. De varme kildene i dyphavet representerer derfor en genetisk naturressurs.

Sommertokt

Pedersen har ledet en gruppe forskere som har utforsket den Arktiske delen av den Midt-Atlantiske rygg.

Sist uke avsluttet de et tre ukers internasjonalt tokt med det norske havforskningsskipet G.O. Sars.

Kildene ble oppdaget ved hjelp av moderne ekkolodd og den fjernstyrte miniubåten "Bathysaurus".