Dykkesikkerhet ikke tema

  • offshore

Rapporten sier at: «Det generelle inntrykket er at Direktoratet for Arbeidstilsynet manglet en overordnet strategi for sikkerhetsarbeidet i Nordsjøen, i alle fall for så vidt angår dykkingen, og at det heller ikke var satt krav om en slik strategi».

Nordsjødykkerne er glade for endelig å få støtte for sine økonomiske krav, men savner fortsatt viktige opplysninger og aksept for den pionerjobben Nordsjødykkerne gjorde.

Granskingsrapporten viser til at Arbeidstilsynet var opptatt av brannsikkerhet og styrkeegenskaper i kabler og materialer, men mindre av dykkemetoder, rutiner og holdninger hos dykkere og dykkerledelsen.

Både før og etter 1978 ble trykkfallsyke akseptert som en del av dykkingen. Arbeidstilsynet kjente til tidspresset under bouncedykkingen og mange dykkers utrygghet i arbeidssituasjonen uten at det var spesielt opptatt av dette.

Selve anbefalingen fra Granskningskommisjonen som har undersøkt pionerdykkernes forhold i Nordsjøen under oppbyggingen av Norge som oljeproduserende nasjon, er tilfredsstillende for Nordsjødykkeralliansen (NSDA). Kommisjonen anbefaler at det for nordsjødykkere med helseskader fra dykkingen i Nordsjøen bør etableres en ordning etter følgende retningslinjer:

-Det bør gis erstatning for økonomisk tap

-Ordningen bør etableres og finansieres av staten

-Rettighetshavere/operatører bør inviteres til å være med i finansieringen



Savner mye

Men NSDA savner kommisjonens gjennomgang av en rekke enkeltepisoder i Nordsjøen og det er uenighet om hvor mange dødsfall det hadde vært på sokkelen. Enkelte medlemmer var meget frustrert over rapporten.

Den ble overlevert til arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman 6. januar av kommisjonens formann, lagdommer Petter A. Lossius.

Rapporten konkluderer at det er stor uenighet blant kompetente forskere om dype dykk fører til skade. Men den finner det klart at tidspress og valg av dekompresjonsprosedyrer medvirket til at mange dykkere fikk trykkfallsyke. Pionerdykkerne hevder at i de første 15 årene i Nordsjøen gjorde dykkerselskapene stort sett som de ville uten nevneverdig innblanding fra myndighetene som da hadde et svakt engasjement.

Industridepartementet ønsket å ha kontroll med vilkårene for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, også sikkerhetsnivået, og arbeidervernloven og sjøfartslovgivningen måtte vike.

De dykkerregler som ble vedtatt i 1977 vedrørende dødsulykker og tilløp til slike ble utformet slik at myndighetene ikke hadde mulighet til å gripe inn på punkt der arbeidskulturen i mange dykkerselskaper var inne i et tvilsomt spor.

Kompetansestrid

Kommunal- og arbeidsdepartementet og Handelsdepartementet var uenig om regelverket på norsk sokkel innen flytende innretninger. Dette var en uløst problemstilling i store deler av perioden kommisjonen behandlet. Kommisjonen hevder at denne striden hadde en rekke uheldige konsekvenser for myndighetenes håndtering av dykkeindustrien i Nordsjøen og dykkerne.

Kommisjonen klandrer myndighetene for at de ikke samlet seg om en felles linje i jurisdiksjonsspørsmålet i Nordsjøen. Forsinkelser i sikkerhetsarbeidet har sannsynligvis vært en medvirkende årsak til hendelser på norsk sokkel, står det i rapporten.

Skader

173 av 227 aktive dykkere hadde hatt dykkesykdommer som bends (med smerter i ledd), noen få hadde skader på ryggmarg og hjerne og lunger. Men hele 47 hadde mistet bevisstheten under dykking eller i kammer. Dette er en ekstremsituasjon som kan ende med døden. Dykkemetoden Excursion tillot store avvik i arbeidsdybden. Dykkere som måtte arbeide med så store dybdeforskjeller ble ofte påførte store helseskader, det er ikke engang nevnt i rapporten.

79 hadde fått forurenset pustegass og støy var et tilbakevendende problem.Rapporten viser til 17 dødsulykker på norsk sokkel. Dette hadde mange årsaker, men drukning oppgis som den vanligste. Men årsakene kunne være mange. En dykkerklokke blåste opp til overflaten, slusedelen på trykkammer ble feilaktig åpnet,sidepropellen rev av forsyningsslangen (umbilical), mangel på pustegass, ren helium uten surstoff, for rask oppstigning. Det har også vært et urovekende høyt antall selvmord blant norske dykkere.

Men Nordsjødykkeralliansen har registrert 67 antall dødsulykker i Nordsjøen på både norsk og britisk sektor. De opplyser til og med at døde dykkere ble fraktet ut av norsk sektor og dermed ikke ble registrert i Norge.

En talsmann for Nordsjødykkeralliansen, Tom Engh, stiller dette spørsmålet: Fryktet staten og kontrollmyndighetene at det norske folk aldri ville akseptert en så høy pris i død og lemlestelse for å bli verdens rikeste land?