Høringsfristen for granskningsrapporten om Nordsjødykkerne går ut 9. april. Rapporten fra det tørre, simulerte dypdykket til 250 meter ved Norsk Undervannsinstitutt (NUI) i oktober 2002 er fortsatt ikke kommet.
Etter dette testdykket ble det konstatert et tilfelle av trykkfallsyke. Nå skal det være påvist forandringer hos 6 av de 8 som deltok i dykket. Og dette var et dykk der ingen ting burde ha gått galt.
Når likevel et testdykk i trykkammer med all god ekspertise til rådighet fikk slike følger, er det ikke rart Nordsjødykkeralliansen (NSDA) reagerer. De advarte på forhånd mot dykket, fordi de medisinske konsekvensene av slike dykk ikke er tilstrekkelig utredet.
Og dykkerne viser til at påkjenningene ved et reelt dykk i en arbeidssituasjon er langt større enn et "laboratorie-testdykk" .
Rapporten fra dette dykket burde foreligget før høringsfristen for granskningsrapporten gikk ut. Den er et tungtveiende argument for hvilke påkjenninger dykkerne har arbeidet under - og fortsatt er tiltenkt å arbeide under.
Grensen for dypdykking på sokkelen er nå flyttet ned til 250 meter. Og NUI viser selv til at Statoil har en beredskap på 360 meter på grunn av dybden på Osebergledningen.
NSDA har ikke fått opplysninger om hvem som i sin tid godkjente å flytte de tidligere grensene på 180 meter til 250 meter.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet henviser forespørselen nedover til Oljedirektoratet.
TU har tidligere fått opplyst at de medisinske effektene ved metningsdykk på over 200 meter ikke er godt nok kartlagt - og teori er ikke godt nok etterprøvd eksperimentelt.
Vi antar at den manglende rapporten fra testdykket til 250 meter kommer av at dykket var mislykket. Hvordan mener så myndighetene at dykkernes sikkerhet skal kunne ivaretas den dagen det blir aktuelt å rykke ut til en nødsituasjon på hele 360 meters dyp?
