Nordic VLSI og Chipcon har mye til felles. Begge er sprunget ut av forskningsmiljøer i henholdsvis Trondheim og Oslo med konstruksjon av kundespesifiserte kretser (Asic) som spesialfelt. Begge har tonet ned denne virksomheten til fordel for standardkomponenter innen trådløs kortholdskommunikasjon.
De har med andre ord svitsjet fra et hjemlig nisjemarked til et internasjonalt massemarked. Der møter de størrelser som Texas Instruments, Infineon – Siemens' tidligere elektronikkvirksomhet og RF Microelectronics.
Teknologiledende
Hvordan er det mulig for disse små, norske dvergene å konkurrere med internasjonale giganter?
Selv om konkurrentene har langt kraftigere markedsmuskler enn oss, tar vi det igjen på teknologisk styrke, sier en ubeskjeden administrerende direktør Odd Rønning i Nordic VLSI. I denne uttalelsen inkluderer han også Chipcon.
For egen del er vi dessuten i ferd med å styrke vårt internasjonale markedsapparat betraktelig både i USA og Asia.
Nordic VLSI ble børsnotert i 1996. Pengene fra en emisjon i fjor høst på 80 millioner kroner skal gå til dette formålet, sier Rønning.
Utviklingen av trådløse komponenter startet allerede i 1997, og den første komponenten var tilgjengelig på markedet i 1999.
Rønning innrømmer at den ikke traff markedet. Med 5 V-teknologi dro den for mye effekt og hadde dessuten ikke strømsparende modus. Den hadde også bare én kanal, og er nå trukket fra markedet. I etterfølgeren, som ble introdusert i januar i fjor, var alle disse svakhetene rettet opp.
Komponentfamilie
Nordic VLSI har i dag fem ulike trådløse komponenttyper for levering fra lager, både rene senderkretser og sender/mottagerkretser. Det seneste tilskuddet ble presentert på e01-utstillingen på Hellerudsletta nylig, nRF403.
Denne kretsen kan brukes både i 315 og 433 MHz-båndet. Dermed kan kretsen eksporteres til flere ulike markeder uten å måtte endre kretskortutlegget, sier Geir Langeland, produktsjef for trådløs kommunikasjon hos Nordic VLSI. – Vi vil i tiden som kommer, også lansere flere kretser som går i andre frekvensbånd og har høyere dataoverføingshastighet, sier han.
Først i løypa ligger nRF903, som opererer i frekvensbåndene 433, 868 og 915 MHz. Denne kan allerede leveres i prøveeksemplarer, og skal være klar for volumlevering i løpet av høsten. Selskapet har også en sender/mottagerkrets for 2,5 GHz under utvikling som ventes å foreligge i prøveeksemplarer tidlig neste år.
Konsesjonsfrie
Felles for disse kretsene er at de opererer i de såkalte ISM-båndet. Dette er frekvenser som opprinnelig var regulert, av Etsi i Europa og FCC i USA, til industrielle, vitenskapelige og medisinske anvendelser. De krever derfor ikke konsesjon av brukerne.
Etter hvert er en rekke nye anvendelser for disse kretsene kommet til, egentlig er de aller fleste områder for kortholdskommunikasjon aktuelle.
- Da disse kretsene kom på markedet for første gang for ca fem år siden, var de forholdsvis primitive i forhold til dagens utgaver.
Vi snakker nå om overføringskapasitet på opp til 80 kbit/s, hvilket tilsvarer en telefonkanal med talegjengivelse. Bluetooth, som har kapasitet for lyd- og bildeoverføring, befinner seg dermed i et annet og vesentlig dyrere segment, sier Rønning.
Han nevner aktuelle bruksområder som kredittkort terminaler, trådløs datakommunikasjon, automatisk avlesing av måleutstyr, automatisering i hjemmet, fjernkontroller, nøkkelløs adgangskontroll, overvåking og leker.
Et annet stort område er varsling og alarm. Dette er spesielt aktuelt i 900 MHz-området, hvor telemyndighetene nå har vedtatt trafikkregler med nødvendig prioritet, slik teknologien godkjennes av forsikringsselskapene.
Store antall
– Kretsene er dessuten blitt vesentlig billigere enn tidligere. Dette åpner for bruksområder som tidligere ikke var aktuelle. En sender/mottagerkrets kostet for fem år siden typisk 500 kroner. Tilsvarende krets koster i dag 50 kroner, sier Rønning.
Vår ambisjon er at trådløse standardkomponenter skal blir vårt dominerende forretningsområde. Allerede neste år vil bidraget fra denne delen kunne komme opp i 50 prosent, hvorav nesten alt går til eksport.
Egen regi
Rønning presiserer at Nordic VLSI fremdeles er kretskonstruktør. Men i motsetning til tidligere, hvor dette ble gjort på konsulentbasis, foregår nå konstruksjonen i egen regi og videreføres til ferdig komponent ved hjelp av ulike underleverandører på prosessiden.
Dette henger sammen med at bransjen dreier fra store enheter til mer spesialiserte bedrifter. Når disse trenger en kundetilpasset krets, må de kanskje henvende seg fem–seks ulike bedrifter. De færreste har kompetanse til dette selv. Der kommer vi inn og tar på oss ansvaret for komponentleveransen fra A til Å, sier Rønning.
Chipcon benyttet elektronikkmessen e01 til å avduke sitt første produkt bygd på selskapets nye teknologiplattform. – Dette er den største dagen i Chipcons historie, kunngjorde en begeistret administrerende direktør Geir Førre. Han hevder selskapet har utviklet en helt ny teknologiplattform som skal ligge til grunn for mange nye produkter i årene fremover.
Teknologiplattformen er kalt SmartRF 02. Selskapet har klart å utvikle radiofrekvensbrikker i CMOS, som er en konstruksjonsteknikk for silisium, mens de aller fleste konkurrentene bruker Bipolar- eller BiCMOS-teknologi. Ren CMOS gir en rekke fordeler, slik som vesentlig lavere strømforbruk koblet med høyere pakketetthet. I tillegg gir det mye lavere produksjonskostnader. Bruken av CMOS gjør det også enkelt å bygge inn digitale mikrokontrollere og annen funksjonalitet på samme brikken som RF-kretsene.
Flaggskipet
Den første brikken som er bygd på den nye teknologiplattformen, CC1000, er en programmerbar RF transceiver for frekvensene mellom 300 MHz og 1 GHz. I dette området kan brikken programmeres på hele 500 millioner ulike frekvenser. Det brede frekvensområdet og omfattende programmeringsmuligheter gjør at den kan brukes i de aller fleste markedene rundt om i verden uten noen form for spesialtilpasning. Brukerne kan selv velge om de vil optimalisere strømforbruket eller radiorekkevidden. Radiodelen har en ekstrem stor følsomhet og detekterer variasjoner helt ned i en milliondels volt.
Den bruker bare halvparten av strømmen og koster halvpartene av produktene vi konkurrerer mot. Mange av kundene våre skriker etter prøveeksemplarer for tiden, sier Førre.
Voldsom vekst
Chipcon ble etablert av tre forskere fra Sintef Elektronikk og kybernetikk i 1996 og har opplevd en rivende vekst. I 1999 og 2000 vokste selskapet med utrolige 400 prosent årlig. Selv i inneværende år, som preges av gråt og tenners gnissel i IT-bransjen, dobler de omsetningen, som ventes å havne på 65 millioner kroner, med 10 millioner på bunnlinjen.
Vi tør å sette oss store mål. Om tre år skal vi omsette for 500 millioner, og innen 2011 skal vi levere vår komponent nummer én milliard, sier Førre.
Kanskje ikke så rart at stemningen er høy i selskapet. Politikken deres er at alle de ansatte skal være med å eie Chipcon, og det har medført at ingen har sluttet i løpet av de snart fem årene selskapet har eksistert.
I dag har de utviklet seg til å bli en det som kalles fabless semiconductor company, eller et halvlederselskap uten egen produksjon. I løpet av sin korte levetid har Chipcon snudd seg fra å være Asic-leverandør til å satse på komponenter til det trådløse markedet.
En tredje norsk aktør fins også i det samme markedet som Nordic VLSI og Chipcon opererer i. BlueChip AS, tidligere kjent under navnet Gran-Jansen AS, ble etablert av Petter Gran-Jansen i 1994 i samarbeid med Telenor. Telenor og Gran-Jansen eier hver en tredjedel av selskapet, de ansatte resten.
Vi er i dag 12 ansatte og venter å få få en omsetning på anslagsvis 12 millioner kroner, sier daglig leder Stein Eskerud.
