Duksene frem i lyset

Med sentrene for fremragende forskning (SFF) sikter norske politikere mot stjernene. De 13 miljøene representerer et bredt fagspekter ved de fire universitetene, flere høyskoler og institutter.

Direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd rangerer dem blant de ti prosent beste i verden innen sine fagområder.

Utvelgelsen i to trinn har vært omfattende og i stor grad overlatt internasjonal og uavhengig ekspertise. I Forskningsrådet er gleden stor over at utenlandske eksperter fant prosjekter og ideer av høy vitenskapelig kvalitet blant de 129 som søkte om å bli Senter for fremragende forskning.

40 kandidater gikk videre til finalen og 13 nådde målet. I år fordeles 140 millioner kroner til sentrene. Forutsetningen er at tilsvarende beløp skal bevilges årlig også i fremtiden, ut over andre offentlige bevilgninger.

Forskningsrådet må likevel ta ett forbehold - at Stortinget bevilger midlene.

Holdningsendring

- Dette er noe av det mest spennende som har skjedd i norsk forskningspolitikk de siste ti årene, sier forskningsminister Kristin Clemet. Hun mener utvelgelsen markerer en holdningsendring:

- De siste årene har det vært tabu å satse på enerne.

Ingen i Forskningsrådet frykter at dette er en lettvint måte å skaffe seg ekstra midler på, uten å følge opp.

- Vi har krevd at ledelsen ved den ansvarlige vertsinstitusjonen signerer søknaden og lagt sterk vekt på ledelse og gjennomførbarhet, i tillegg til det rent vitenskapelige, sier Viggo Mohr.

Han har ledet utvelgelsen fra Forskningsrådets side og karakteriserer tankegangen som unorsk.

Norsk forskning har vært kritisert for manglende internasjonal publisering og sviktende kvalitet.

- Nettopp derfor er det gledelig at nivået på søkerne er så høyt. Med mer midler vil jeg ikke utelukke at flere hadde blitt valgt, sier Mohr.

Grundig vurdert

Utvelgelsesprosessen har tatt halvannet år. I første runde ble søkerne vurdert av tre vitenskapelige eksperter, uavhengig av hverandre, før en vitenskapskomite med elleve medlemmer ledet av svenske professor Gunnar Öquist overtok.

I andre runde ble tremannsgruppen utvidet til fire personer, før vitenskapskomiteen gjorde en samlet vurdering til et såkalt hovedstyreutvalg ledet av Frøydis Langmark. Der falt dommen mandag 10. juni.

Samfunnsmessig og næringsmessig nytteverdi er tillagt vekt i utvelgelsen, i tillegg til de vitenskapelige vurderinger. Etter krav fra Utdannings- og forskningsdepartementet er de fire satsingsområdene marin forskning, IKT, medisin/helse og energi/miljø representert blant vinnerne.

- Jeg tror ikke listen ville sett mye annerledes ut om disse kravene var utelatt, sier Mohr.

Allerede i denne uken starter Forskningsrådet forhandlinger med vinnerene om de endelige avtalene, som Mohr håper å kunne signere i august eller september.

En ny giv

Professor Ole Petter Ottersen ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo takket på vegne av de 13 sentrene, da utvelgelsen ble offentliggjort. Han roser Stortingsmelding 39, Forskning ved et tidsskille, som ble lagt frem av daværende forskningsminister Jon Lilletun.

- De som sto bak forskningsmeldingen, har laget oppskriften til det som kan bli en ny giv i norsk forskningspolitikk.

Ottersen innrømmet likevel at han stod på talerstolen med blandede følelser:

- 1,4 milliarder kroner er ikke så mye. Det er langt igjen til Norge nærmer seg det forskningsnivået de har i Sverige, og det fins mange meget gode forskere som ikke står her i dag.

Han kritiserer norske forskere for å ha en endimensjonal tilnærming til forskningen og mener de må bli flinkere til å kommunisere med folk og med mediene.

- Vi må få slutt på doktorgradsavhandlinger som er umulig å forstå for andre enn eksperter. Vi er heller ikke flinke nok til å strekke oss etter den ytterste milepæl. Så fort vi har nådd et forholdsvis høyt nivå, er vi fornøyd. Mangel på appetitt etter det ekstreme preger norsk forskning. Vi må bli mer sultne! sier representanten for de fremragende forskermiljøene til sine kolleger.