KOMBINERT: Tivoli er en av pionerene på DAB-radio markedet, her i kombinert versjon med FM. (Bilde: Neby)
DEKNING: Det er allerede DAB-dekning i deler av landet. Planen er at utbyggingen skal være fullført i 2012. Mer deltak\jert dekningsinfo finner du på http://153.110.118.3/dab/index.jsp (Bilde: ILL.: Norkring)
I BILEN: Mange bilprodusenter tilbyr etter hvert DAB som tilleggsutstyr. (Bilde: Pioneer)

Duket for DAB

  • innsiktit

Aktørene

NRK, P4 og Radio2Digital bygger sammen ut riksnettet for DAB i Norge. Konsesjonene sier at nettet på sikt skal ha full riksdekning, slik NRK P1 har i dag.

Planer for fremdrift

2006:DAB-dekning er på 80 prosent

2007:NRK slokker/flytter sine analoge nisjekanaler

2009: Politisk beslutning om å slokke FM-distribusjon i 2014

2012: DAB fullt utbygd

2014:Overgang fra analog til digital radiokringkasting

Ti år er gått siden de første utredninger og beslutninger omkring DAB ble fattet. Det er lang tid i teknologisk perspektiv. Utvikling av digital teknologi og produkter har eksplodert i omfang og utgaver.

Vi har blant annet fått et tredje generasjon mobilnett med multimediemuligheter, og nye bredbåndsteknologier åpner også for kringkasting via internett. I tillegg har det også vokst frem andre, nye kringkastingsteknologier.

Flere land har satset på DAB som standard for digital radio, og spekteret og tilgjengeligheten av DAB-mottagere er økende. Likevel hersker det en viss usikkerhet internasjonalt om valg av standarder og om tidsrammer for eventuell analog utfasing.

Ville protester

Her hjemme har vi også hørt til dels høyrøstede innlegg mot videre DAB-utbygging. Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge har nærmest kjørt et stormløp mot DAB-utbyggingen. Men den departementsoppnevnte arbeidsgruppen er ikke i tvil. DAB er den klart mest fleksible og økonomiske hovedplattformen for digitalradio i Norge.

For å gi kringkasterne nødvendig forutsigbarhet og unngå store kostnader med lang dobbeltdistribusjon, anbefaler arbeidsgruppen 2014 som tidspunkt for slokking av radio på FM-nettet.

Bedre frekvensutnyttelse

DAB gir en vesentlig bedre utnyttelse av frekvensspekteret og muligheter for nye radiotilbud. I dag er FM-kapasiteten sprengt, og det er liten mulighet for å øke tilbudet til lytterne i nye FM-nett.

Hver FM-kanal krever sitt eget nett av sendere med hver sine frekvenser, mens DAB sendes i frekvensblokker på 1,5 MHz som kan romme flere program, dvs. radiokanaler eller annet innhold.

Hver blokk formidles i ett sendernett der alle sendere benytter samme frekvenser over hele dekningsområdet, selv om det er landsdekkende.

Hvor mange radiokanaler eller andre tjenester som får plass i en frekvensblokk er avhengig av hvilken kvalitet man ønsker på hver enkelt kanal. Antallet kanaler og bitraten for hver av dem kan endres underveis. Dermed kan kringkasterne endre på antall kanaler som sendes til enhver tid.

Slike nett kalles enfrekvensnett (Single Frequency Network – SFN). Systemet er både frekvenseffektivt og medfører at de digitale signalene fra ulike nærliggende sendere komplementerer og forsterker hverandre uten å skape interferens med tilhørende forstyrrelser slik tilfellet er med FM.

Støyfritt mottak

Andre viktige egenskaper ved DAB-teknologien er at den gir støyfritt mottak av lyd med lik og høy kvalitet over hele dekningsområdet. Ettersom DAB er kringkasting av data, åpner standarden også for å sende andre typer tjenester enn bare lyd.

For eksempel kan tekst, grafikk, bilder og andre datatjenester overføres i DAB. Dette gir kringkasterne mulighet til å sende programrelatert informasjon.

Interaktivitet

DAB digitalradio lar seg enkelt integrere med andre digitale produkter, som for eksempel mobiltelefoner. Kombinasjonen gir helt andre muligheter enn for FM alene, eller mobiltelefoner alene, til å tilfredsstille individuelle brukerbehov. Eksempler er interaktivitet, tilleggstilbud og nedlasting.

Selv om slik funksjonalitet delvis også kan gjøres mellom FM og digitale produkter, er dette teknologisk mer komplisert og mindre brukervennlig.

Digitalteknologien åpner også for annen funksjonalitet i selve radiomottakeren, som opptak og pause. Dette bidrar til en mer individuell og behovsstyrt bruk.

Kryptering

DAB digitalradio gir mulighet til å kryptere sendingene slik at man kan etablere betalingsløsninger for aktører som finner det interessant.

Slik kan det skapes nye forretningsmodeller som man ikke har tilgang til i radiobransjen i dag, både når det gjelder lydkanaler og andre tjenester. Allmennkanalene skal ikke være betaltjenester.

DAB i andre land

Det er videre høy DAB-dekning i Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland og Portugal, og delvis utbygging i flere andre land.

I enkelte land er det fortsatt usikkerhet om satsing på DAB. I Sverige har kulturministeren nylig annonsert at det ikke vil bli satset på videre utbygging. Sverige har likevel et allerede ganske godt utbygget DAB-nett (utbygd til 85 prosent av befolkningen, 35 prosent i drift) som benyttes av Sveriges Radio.

Allmennkringkasteren YLE i Finland har inntil videre lagt ned sine nokså begrensede prøvesendinger. Begrunnelsen er ikke av prinsipiell art, men økonomisk. Danmark satser stort på DAB og DR har en rekke sendinger på nasjonalt nett med mål om full utbygging i 2007.

Det er flere, store DAB-prosjekter i andre deler av verden. Ikke minst er aktivitetene i Korea og Kina viktig på grunn av mottakerutviklingen i disse landene.

Det er ulike årsaker til at DAB ikke har kommet lenger i flere land. En vesentlig begrensende årsak så langt har vært mangel på ledige frekvenser. Den internasjonale frekvenskonferansen i 2006 og utfasing av analogt fjernsyn i flere land vil bidra til bedret frekvenssituasjon.

En annen faktor er at regulatoriske beslutninger og rammevilkår ikke er lagt i flere land som bl.a. har ført til at kommersielle kringkastere ikke er tilbudt attraktive vilkår. En tredje vesentlig årsak har inntil for få år siden vært et nokså begrenset tilbud av mottakere.

DAB i bil

Bilindustrien anses å være svært viktig for videre utbredelse av DAB digitalradio, og interessen fra denne industrien er stadig økende.

I Tyskland og Storbritannia tilbyr flere bilprodusenter DAB som tilleggsutstyr. General Motors tilbyr DAB/FM i bilmodeller beregnet for det britiske markedet, og planlegger å utvide dette tilbudet til resten av Europa. Også andre produsenter planlegger å tilby DAB i ulike modeller i løpet av 2006/2007.

En samlet bilindustri i Tyskland driver med lobbyvirksomhet overfor politikerne, for å kunne sende trafikkinformasjon over DAB-nettet.

Stort utvalg

Det har vært en sterk økning av DAB-mottakere på det europeiske markedet de siste årene. Det finnes anslagsvis rundt 200 ulike modeller, hvorav mange er kombinerte DAB/FM-mottakere.

Små håndholdte DAB-radioer produseres i økende omfang. Markedet har vært dominert av mindre produsenter inntil de senere år, men de fleste av de store og veletablerte radioprodusentene har nå DAB i sitt sortiment.