I stedet for å sprenge ut en ny, parallell vannkrafttunnel for å øke kapasiteten, er det nesten like effektivt å installere en spesiell duk som danner et fleksibelt rør i eksisterende tunnel.
Dermed kan det bli enda mer lønnsomt å oppgradere gamle kraftverk ved å installere ny turbin.
Prisen blir vesentlig lavere enn å sprenge ny tunnel eller å strosse ut den gamle. Og resultatet blir økt installert effekt, økt turbinvirkningsgrad og redusert falltap i tunnelen.
Denne Grønerduken ble uteksperimentert hos Statkraft Grøner i Trondheim våren 1998. Teknologien er enkel og patentert i flere land i alle verdensdeler. Blant andre er Forskningsrådet, SND, Protan AS, Norges Byggforskningsinstitutt og Sintef involvert i prosjektet. Selskapet G-Flow skal kommersialisere duken og kan levere flere typer. Men til nå er ingen tunneler utstyrt med denne.
- Duken festes ved hjelp av en stålkonstruksjon i begge ender av tunnelen. Innsnevringer i endene danner et lite overtrykk i røret slik at dette holdes stramt. Vannet renner dermed gjennom et glatt, jevnt rør. Mellom dukrøret og tunnelveggen er det også vann slik at duken normalt ikke er i kontakt med fjellet. I prinsippet kan lengden av tunnelene være ubegrenset, sier oppfinner av Grønerduk-metoden, Tom Jacobsen i G-Flow as.
Kraftig og bestandig
Beregninger og modellforsøk hos Sintef viser at falltapet i råsprengte tunneler reduseres med opptil 70 prosent. Det er også mulig å redusere falltapet betydelig i utstøpte og fullprofilborede tunneler.
Et fullskalaforsøk i Håen kraftverk sommeren 2001 bekreftet at teknologien lar seg benytte i praksis. Som modellforsøkene viste, ble falltapet redusert med 70 prosent. Duken tålte svingninger og trykkstøt i tunnelen, ifølge Jacobsen. Etter to uker skadet en stor luftblære duken slik at forsøket ble stanset.
Vinteren 2002 ble en rekke dukkvaliteter testet på Sintefs Vassdrags- og havnelaboratorium og ved Norges Byggforskningsinstitutt. En spesiell jekk utsatte duken for flere tonns strekk pr. løpemeter mens den var utsatt for indre vanntrykk. Konklusjonen var at det kan leveres ekstremt kraftig og bestandig duk.
Det testes også duk i tilløpstunnelen på Steinsfoss kraftverk. I mars 2000 ble det hengt opp 20 prøver. - De henger i vannstrømmen som har en hastighet på inntil 1,5 m/s og utsettes for store belastninger. De siste prøvene vil bli tatt ut i år. Utfordringen er at myknerstoffet vaskes ut slik at plasten blir sprø og sprekker. Målet er at duken skal holde i tyve år. Noen kvaliteter klarer kravene allerede i dag, sier Jacobsen.
Drikkevannstunneler
- Det er også mulig å benytte denne duken til å sikre drikkevannstunneler. Siden den danner et helt tett rør inne i tunnelen, kan forurenset grunnvann lekke inn i tunnelen uten at det kommer i kontakt med drikkevannet og forurenser dette. På dette området er det en del interessante prosjekter på gang, sier Jacobsen.
