AUTOMATISERT: Med automatiske strømmålere kan strømprisen gå ned mot null i perioder. Måleren på bildet er fra Sverige, der automatiske strømmålere har vært et krav siden 2009. (Bilde: Espen Zachariassen)

Du kan få gratis strøm

  • Kraft

Dette er saken

OED vil framskynde innføringen av automatisk strømmåling i Midt-Norge til 2013. Årsaken er at regjeringen vil stimulere til energisparing og øke bevisstheten rundt strømforbruket.

Resten av landet skal få automatiske strømmålere innen utgangen av 2016, ett år før det som tidligere var lagt til grunn.

I forrige uke ble utrullingen av automatisk strømmåling (AMS) framskyndet til 2013 i Midt-Norge og til 2016 i resten av landet.

Innføring av AMS er en viktig del av arbeidet med å gjøre strømnettet “smartere” og mer fleksibelt.

Administrerende direktør Jens Auset i Hafslund Nett sier utviklingen av et smart strømnett vil føre til at tariffstrukturen blir annerledes enn i dag.

– Jeg tror vi vil se varierende priser over døgnet, både på strøm og kanskje også på nettleien, sier han.

Les også: – Utfordrende, men ikke umulig





Nullpris

– Kommer nettleien til å være gratis i visse timer?

– Det er klart at hvis vi får veldig mye plusshus, kan jo kanskje abonnentene oppleve å ha en nullpris, i alle fall på strømmen i visse timer, sier Auset.

På kraftbørsen Nord Pool Spot og andre kraftbørser i Europa er det allerede mulig for kundene å få gratis strøm. Men det gjelder kun for storforbrukerne av strøm, og ikke for private husholdninger. Og så langt har det ikke skjedd ofte, kun i timer hvor forbruket er lavt og det er veldig mye vindkraft i produksjon.

Les også: – Må starte nå





Administrerende direktør Jens Auset i Hafslund Nett (t.v.) og professor på NTNU og seniorforsker på SINTEF Kjell Sand.
FLEKSIBELT FORBRUK: Administrerende direktør Jens Auset i Hafslund Nett (t.v.) og professor på NTNU og seniorforsker på SINTEF Kjell Sand sier utrullingen av AMS vil gi et mer fleksibelt strømforbruk. Øyvind Lie

Lavere nettleie

Allerede i dag kan storforbrukere av strøm få redusert nettleie hvis de lar seg koble ut for å unngå at nettet blir overbelastet.

– Kan prinsippet om belønning for fleksibilitet i større grad også bli innført for vanlige husholdningskunder?

– Ja, da måtte det være at vi fikk en dynamisk nettariff med et fastledd i bunnen som dekket felleskostnadene og som hadde en variabel del som dekket opp bruken på toppen, sier Auset.

Fleksibiliteten dette kan gi, vil bidra til å hindre overinvesteringer i nettet.

Les også: Vil ha månedsvise strømregninger





Store besparelser

Professor på NTNU og seniorforsker på SINTEF, Kjell Sand, er enig i at et smartere nett gjør at både husholdningskunder og kraftbrukere i industrien reagerer mye bedre på prisvariasjoner.

Men i det vannkraftrike Norge er det vanligvis mindre forskjeller i kraftprisene mellom dag og natt enn på kontinentet, hvor det er mye ufleksibel kraftproduksjon. Sand medgir at det i Norge ikke er i normalsituasjoner det er mest penger å hente. Men i ekstreme situasjoner er det desto viktigere at forbrukerne kan vise fleksibilitet.

– På de tre dagene i fjor vinter da prisene var ekstremt høye, var det mulige kostnadsbesparelser for forbrukerne på 200-300 millioner kroner per time, så potensialet er stort, sier Sand.

I tillegg er noe av ambisjonen at forbrukerne skal bli mer bevisst på sin energibruk og redusere forbruket.

Les også: – Ekstremt ambisiøst med AMS i 2013





Daglig leder ved The Norwegian Smartgrid Centre, Jan Onarheim.
Tilbake til nettet NYTT PRISREGIME: Daglig leder ved Norwegian Smartgrid Centre, Jan Onarheim, mener at innføringen av AMS og et smartere elnett bør føre til at strømforbruk prises på en ny måte. Øyvind Lie

Tilbake til nettet

– Vil AMS-målerne som innføres kunne måle “nettoeksport” fra bygninger til nettet?

– Det er en del av diskusjonen. Hvis passivhus skal bli selvberget med strøm, vil de måtte levere strøm tilbake til nettet i gitte situasjoner, påpeker Sand.

Norwegian Smartgrid Centre, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, arbeider med disse spørsmålene.

Senterets daglige leder, Jan Onarheim, minner om at den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge er bakgrunnen for den forserte innføringen av AMS, som vil gjøre det lettere for nettselskapene å håndtere topplasten.

– Hvis vi ikke følger opp det med prisregimer og forretningsmodeller som tar ut effekten av dette, ville det ikke være noen særlig vits i å implementere AMS, sier han.

Les også: AMS-innføring ikke klarert med nettselskapene

Økonomisk dilemma

Sand påpeker at forskerne som er tilknyttet smartgridsenteret også skal se på den samfunnsøkonomiske effekten av å bygge et smartere nett.

– Litt av dilemmaet er at bedriftsøkonomisk er det kanskje ikke alltid så interessant for den enkelte, mens det for totalsystemet kan være svært god samfunnsøkonomi i å forsøke å utjevne priser over døgnet, sier han.

Dette er ett av temaene smartnettsenteret skal forske på. Et annet er hvordan framtidas driftssentral kan bli seende ut.

– Når vi får kommunikasjon ut til distribusjonsnettet vil driftssentralen endre fullstendig karakter og få helt andre oppgaver. Vi får flere muligheter til å kunne få oversikt over distribusjonsnettet som nå er litt som en svart boks, sier Onarheim.

Les også: Automatisk strømmåling i 2013

Demoprosjekt

I NTEs nett i Steinkjer planlegges et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt hvor man kan teste teknologi, forretningsmodeller etc, slik at man står bedre rustet til utrullingen av teknologi i storskala.

Nasjonale demonstrasjonsprosjekt er en forutsetning for internasjonalt samarbeid, og vil også bli motorer i næringsutvikling, mener Onarheim.

– Vi har et tungt FOU-miljø, så det er et klart element av næringsutvikling i en slik smartgrid-offensiv, sier han.

Les også: Smart utsettelse av milliardprosjekt

PC-paradokset

Han registrerer at utrullingen av AMS ble fremskyndet til 2013 i Midt-Norge.

– Noen vil nok hevde at det er bedre å vente. Men da kommer man fort i PC-paradokset. Enten kjøper man PC og blir god i framtida, eller så venter man fordi man vet at om ti dager kommer det en ny modell. Altså: enten er vi med inn i framtida og tar posisjoner, eller så venter vi og lar framtida defineres av andre, sier Onarheim.