- Fornybar energi lønner seg ikke. Så enkelt er det, sier BI-professor Øystein Noreng. (Bilde: iStockphoto)
MODEN: - Tiden er moden, sier StatoilHydro-sjef Helge Lund. Sammen med Statkraft-sjef Bård Mikkelsen investerer han 10 mrd. kroner i vindprosjektet Sheringham Shoal. Mest kosmetikk, mener naturvernforbundet. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Dropper fornybar energi

  • Kraft

Investeringer i fornybar energi:

- Oljeselskapet BP har investert 2,9 milliarder dollar på sin divisjon for alternativ energi siden den ble lansert i 2005. Det tilsvarer 4,2 prosent av selskapets totale investeringer.

- I samme periode har Shell investert ca. 1,7 milliarder dollar på fornybar energi, blant annet sol, vind og hydrogen.

- Produksjonen av fornybar energi i Shell og BP utgjør likevel mindre enn en promille av energien fra selskapenes olje- og gassproduksjon.

- BP og Shell ligger på Topp 10 av USAs vindprodusenter. I ren energi tilsvarer det bare et par tusen oljefat hver dag, eller et ganske lite oljefelt.

- StatoilHydro investerer totalt for 13,5 milliarder dollar i 2009. Rundt 3,5 milliarder dollar av dette går til nedstrømsområdene og ny energi, men de vil ikke si hvor mye de satser på fornybar energi alene.

- StatoilHydros inntekter fra fornybar energi er på et minimumsnivå.

- Havvindparken Sheringham Shoal i Storbritannia er StatoilHydros desidert største investeringsprosjekt innen fornybar energi. Parken koster 10 milliarder norske kroner.

(Kilder: Wall Street Journal, Times Online, StatoilHydro)

Oljegigantene Shell og BP har hittil vært blant de flinkeste i klassen på utvikling av fornybar energi.

Skiftet navn

British Petroleum gikk til og med så langt at de omdøpte seg til ”Beyond Petroleum”.

Men det virker som om grønne optimismen har tatt slutt. Oljeselskapet Shell sier de vil droppe alle nye investeringer innen vind, sol og hydrogen, men fortsette med biodrivstoff.

Oljeselskapet BP kutter 30 prosent i sine fornybarsatsinger.





Professor Øystein Noreng, BI.
– Ikke lønnsomt IKKE LØNNSOMT: Øystein Noreng, professor i petroleumsøkonomi ved BI, forstår at oljeselskaper dropper fornybar energi. Det er ikke noe å tjene på det i dagens situasjon. BI

– Ikke lønnsomt

Hvorfor?

– Det lønner seg jo ikke! Er noen forbauset over det? Så enkelt er det, det lønner seg ikke, sier Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI til Teknisk Ukeblad.

Professoren i petroleumsøkonomi sukker over telefonen. Han sitter på Flytoget på vei hjem fra et besøk i Qatar.

Øystein Noreng forstår godt at oljeselskapene ikke vil satse på ulønnsomme prosjekter innen fornybar energi.

– Med det økonomiske tilbakeslaget i verden og lavere oljepriser blir ikke disse alternativene konkurransedyktige, sier han.





Shell skyter med hagle BRØD I OVNEN: - Vi skulle ha en del brød i ovnen for å finne ut hva som kunne smake godt, og fant ut at biodrivstoff var det vi ville satse på, sier Tore Holm i Shell.

Shell skyter med hagle

Oljegiganten Shell kutter altså i fornybarsatsingen. Men det betyr ikke at de har mistet troen på alternativ energi.

Heller ikke har selskapet gitt opp å prøve å løse klimaproblemene. De vil derimot satse alle sine krefter på én teknologi, i stedet for å ri på flere hester.

– Det vi sa for en del år siden, er at vi skal skyte med hagle noen år, og etter hvert utvikle én fornybar energikilde til å bli en betydelig business, sier Tore Holm, Shells direktør for undersøkelse og produksjon i Norge.

– Vi skulle ha en del brød i ovnen for å finne ut hva som kunne smake godt, og fant ut at biodrivstoff var det vi ville satse på, legger han til.

– Så satsingen på fornybar energi var ikke bare for å skape god PR for Shell?

– Nei da, nei da. Toppsjefen vår sa for noen år siden at vi skal bruke noen milliarder for å teste og lære. Nå har vi kommet til en konklusjon. Vi mener fortsatt at fornybar energi er viktig, det er helt essensielt for å løse klimaproblemene, sier Holm.





”Grønne” StatoilHydro

StatoilHydros lokaler, Vækerø: Det er 1. april, men det er ikke aprilsnarr at oljegiganten satser stort på havvind.

Musikken drønner ut fra høyttalerne. En dataanimasjon viser 88 vindmøller i det blå havet utenfor kysten av Norfolk, og fornøyde barn som leker med drager i vinden.

Havvindparken Sheringham Shoal koster 10 milliarder kroner, uten sammenligning StatoilHydros største fornybarsatsing. Selv om de har solgt halvparten til Statkraft.

– Mange har mast på oss i mange år på å splashe ut penger i øst og vest på fornybar energi, sier StatoilHydro-sjef Helge Lund.

– Nå er tiden moden, legger han til.

StatoilHydro vil altså kjøre i sitt eget tempo. Men flere vil presse selskapet til å gå raskere frem i utviklingen av fornybar energi.

FORNYBART: StatoilHydro og Statkraft satser 10 milliarder på å bygge 88 havvindmøller utenfor Norfolk i Storbritannia. Kai

– Oljeselskapene må styres

Oljeselskapene bør styres i retning av fornybar energi, mener Energiforbundet SAFE, som blant annet representerer ansatte i norsk oljebransje.

Forbundet liker ikke at BP og Shell dropper fornybarprosjekter.

– Man kan spørre om det har vært et spill for galleriet, og bare omdømmebygging hvor deres reelle intensjon aldri har vært å satse på fornybar energi. At de har gjort det for å få bedre omdømme og innpass på en del områder, sier leder Terje Nustad i SAFE.

Fagforeningslederen tror StatoilHydro kommer til å følge etter Shell og BP og kutte i fornybarprosjekter.





– StatoilHydro følger Shell

– De følger gjerne de trender som internasjonale selskaper gjør. StatoilHydro er lite i internasjonal målestokk og opptrer gjerne i takt med dem, og vil ikke vise at de er noe annerledes enn de andre, sier Nustad.

I februar la Teknologirådet frem rapporten ”Plan B”. Der tar et utvalg til orde for å bruke tvang mot StatoilHydro.

Innen 2020 bør fem prosent av selskapets investeringer skje i fornybar energi, ifølge rapporten. Energiforbundet SAFE støtter ideen, i likhet med flere politikere fra regjeringspartiene.

– Klimaproblemene er ikke selskapenes problem, men verdens problem. Det viser at selskapene må styres mer enn de har vært vant til, sier Terje Nustad i SAFE.





– Ikke i førersetet

StatoilHydro kommer ikke til å være lokomotivet i utviklingen av fornybar energi så lenge olje er mer lønnsomt. Det mener førsteamanuensis Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg tror ikke StatoilHydro vil sitte i førersetet i denne sammenhengen, sier Engen til Teknisk Ukeblad.

– Finnes det noen annen som kan ta den lederrollen?

– Det vil tiden vise, jeg tror mye mer på at kraftselskapene vil være i front, enten vi snakker om Viken Energi, Lyse Energi eller Statkraft. Det ligger i infrastrukturen deres og kompetansen deres. Og i det at de har mer å vinne enn olje- og gassindustrien på å satse på nye områder.

Han er enig med SAFE og Teknologirådet om at oljeselskapene må presses mer.

– Selskapene har fått en ressurs å forvalte av den norske stat. De er bygget opp ved hjelp av en proteksjonistisk politikk fra den norske stat. Fra et historisk perspektiv kan man si at de har et ansvar for å få oss inn i neste energifase, sier Engen.





Blir energiselskap

StatoilHydro har selv foreslått å endre selskapets formålsparagraf slik at ”andre energiformer” blir en del av oppdraget.

– Jeg tror det er kosmetikk, for å vise til det i taler at de ikke bare driver med olje, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

StatoilHydros kjernekompetanse kommer likevel til å være tilknyttet olje og gass i flere tiår framover, ifølge konsernledelsen.





– Ikke et politisk redskap

– StatoilHydro er ikke et politisk redskap, sier kommunikasjonsdirektør Ola Morten Aanestad.

Han mener StatoilHydros oppdrag som børsnotert selskap først og fremst er å skaffe mest mulig langsiktig avkastning til aksjonærene. De mest lønnsomme prosjektene stiller først i rekken.

– Når vårt styre og konsernledelsen tar avgjørelser vil de stille de samme avkastningskravene til fornybarprosjekter som til andre prosjekter, sier Aanestad.

MODEN: Tiden er moden, sier StatoilHydro-sjef Helge Lund om fornybarinvesteringene. Mest kosmetikk, mener Naturvernforbundet.

– Vant til høy avkastning

StatoilHydro har i mange år tjent svært gode penger på oljen, selv med 78 prosent skatt. Slik støttenivået er i dag har vindmøller svært lite å stille opp med mot selv små oljeprosjekter.

– Når de har vært vant til høye oljepriser og hatt en inntjening på 30, 40, 50 prosent, så kan det være vanskelig når de nærmer seg nivåer som er vanlig i annen industri, som er på rundt 10 prosent, sier Terje Nustad i Energiforbundet SAFE.

– Men ettersom ressurstilgangen blir knappere og behovene øker, så vil nye energiformer bli mer og mer interessant. Det er jo defensivt av selskaper at de vil fortsette de neste 30 årene med det de har gjort de siste 30 årene, legger han til.





– Havner på skraphaugen

Oljeselskapene kommer uansett til å tape konkurransen mot andre energiselskaper, tror Norges Naturvernforbund.

– Jeg tror ikke StatoilHydro kommer til å være et ledende energiselskap i Norge om 50 år, sier leder Lars Haltbrekken.

– Det tankegodset som i dag styrer StatoilHydro og norsk oljeindustri for øvrig tror jeg er av en slik karakter at selskapene selv sørger for at de havner på skraphaugen, sier Haltbrekken.





– SV i fantasiverden

Professor Øystein Noreng ved BI syns ikke StatoilHydro trenger å satse grønt.

– De gjør det fordi de er under press fra de rødgrønne politikerne, sier Noreng.

Han spør hvorfor Norge skal være best i klassen på fornybar energi, og er særlig kritisk mot SV.

– SV lever i sin egen fantasiverden, de tror det bare er å knipse med fingeren, så får du mye fornybar energi. Det tar tiår. I år 1900 sto oljen for fire prosent av verdens energimarked. Først i 1973 var den kommet opp i femti prosent. Du skal investere mye i infrastruktur, og dette er en kostbar og langvarig prosess, sier Noreng.

Ikke idealisme

Han tror ikke at StatoilHydro vil satse på fornybar energi bare av idealisme.

– Hvis vi skal satse mye på fornybar energi, bør det skje i et eget selskap. Et heleid, statlig selskap kan brukes som redskap av politikerne. Et privat selskap som StatoilHydro kan ikke pålegges ting som ikke lønner seg. SV-ere skjønner ikke dette, sier Noreng.





– Makten forskyves i næringslivet

Men hva som er lønnsomt kan fort endre seg. Naturvernforbundet håper på nye og strengere klimaregler globalt. Det får de trolig etter København-møtet i høst, hvor Kyoto-avtalen skal erstattes.

Makten kommer til å forskyves kraftig i næringslivet, tror Lars Haltbrekken. Og selskaper som satser på fornybar energi vil få større muskler.

– Ja, over tid vil de få det med de kravene som settes. Strengere klimakrav vil forskyve maktbalansen i næringslivet kraftig. Det vil måtte ramme oljeindustrien særlig. Derfor slåss de desperat mot mye klimakrav. De ser at det går ut over makten deres, sier Haltbrekken.





– Inn i solnedgangen

Miljøverneren har spådommene klare for StatoilHydros framtid.

– De kommer sakte, men sikkert til å kjøre inn i solnedgangen, hele selskapet. Og vi ønsker dem god reise, ler Lars Haltbrekken.

Terje Riis-Johansen kommer imidlertid ikke til å blande seg i hva StatoilHydro gjør: Styrer ikke StatoilHydro