Fly haler flyhale sas, braathens, norwegian logoer på fly gardermoen (Bilde: Scanpix)

Drømmen om den enkle reise

  • samferdsel2

I dag er det altfor kronglete å reise fra A til Å. I hvert fall hvis du skal via B og skifte transportmiddel.

- Dette er fordi vi har veldig mangelfull informasjonsdekning. Det er vanskelig å orientere seg. Du er avhengig av å vite hvilket selskap som kjører de forskjellige rutene for eksempel, sier lederen av ITS Norway, Ivar Christiansen. Oganisasjonen, som ble stiftet i juni i år, skal være en aktiv pådriver for interoperabilitet over landegrenser og mellom transportformer.

- Det er en stor utfordring, sier Christiansen, tidligere sivilingeniør i Vegdirektoratet.

Fra dør til dør

Kay Endre Fjørtoft i Marintek AS forsker på multimodal ITS (Intelligent Transport Systems) med fokus på det maritime leddet. Han trekker frem et skrekkeksempel fra godstransporten som viser hvor tungvin informasjonsflyten kan være: - Da vi i Marintek laget en oversikt over informasjons- og arbeidsflyten i en intermodal transportkjede, kom vi over en stor aktør i kjeden og fant ut at samme informasjon ble punchet inn 18 ganger i forskjellige systemer. Konklusjonen var at hadde all informasjon blitt registrert kun én gang og systemene hatt evnen til å kommunisere seg imellom, så ville mye tid og penger blitt spart.

Fjørtoft mener at det i fremtiden vil bli mye vanligere å tenke dør-til-dør når det gjelder varetransport. Som eksempel trekker han frem rederiet Wallenius Wilhelmsen som har ansvaret for å frakte John Dee-traktorer fra Tyskland til Australia. - De har ansvaret for hele transportkjeden. Først fraktes traktorene med tog fra fabrikken til havna, så videre til sjøs til Australia og deretter overtar bil og tog igjen.

Verdensledende

Forskningsrådet har vært en av pådriverne for å stifte ITS Norway. Øystein Strandli er programkoordinator for det såkalte PULS-programmet som fokuserer tjenesteyting, handel og logistikk. Han mener utfordringen for å samkjøre transportformene ikke ligger i teknologien, men i anvendelser av teknologien.

- Det er helt nødvendig med en standardisering og harmonisering av teknologiske plattformer. De fire transportformene benytter ulik teknologi og "stammespråk". Arktrans (se egen sak. red.anm.), som er utviklet i Norge med støtte fra Forskningsrådet, er et godt grunnlag for en slik harmonisering, sier Strandli. Han mener Norge kan bli verdensledende på multmodal ITS. Dette kan bety store muligheter for norske produkter og tjenester og bidra til å nå nasjonale og internasjonale ambisjoner på samferdselsområdet.

Offentlig engasjement

Transportøkonomisk Institutt har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet skrevet en rapport om den offentlige sektors rolle i forhold til ITS. En av medforfatterne, Hanne Samstad, mener det finnes flere argumenter for at det offentlige skal engasjere seg og være pådriver for integrerte tjenester: - Det vil være med å samordne tjenester som elektronisk infrastruktur. Hvis utviklingen blir fragmentert, hindrer det innovasjon. Dessuten kan det være samfunnsnyttige investeringer som er ulønnsomme for private, sier hun.

Elektronisk infrastruktur i transport er den nødvendige telekommunikasjon og de systemene man kan lage ved hjelp av den, som f eks trafikantinformasjonssystemer og informasjonsutveksling i forbindelse med godstransport.

Mange gevinster

Ifølge ITS Norway er de viktigste gevinstene av ITS økt trafikksikkerhet, mer miljøvennlig transport og en mer effektiv transportnæring.

- Det hele går ut på at vi ved litt smarte løsninger kan utnytte transportsystemer bedre, både i personbefordning og på godsdelen. Det vil gi positive samfunnsøkonomiske gevinster, sier Christiansen i ITS Norway.

Når det gjelder trafikksikkerhet, trekker han frem et eksempel som er i utprøvingsfasen i Norge nå:

- Fartsperren inne i bilen kan utveksle informasjon med kart som er oppdatert på fartsgrenser. For å få til slikt er man avhengig av at flere systemer kan utveksle informasjon.

NTNU satser

ITS Norways første konferanse ble avholdt på Gardermoen 28. og 29. september. Målet er at det skal bli et årlig arrangement som skal samle hele transport-Norge. Blant deltakerne var fire studenter fra NTNU i Trondheim.

- Vi satser på ITS, og vil få det som en integrert del av undervisningen sier Arvid Aakre, amanuensis ved Institutt for bygg, anlegg og transport. ITS Norway tilbyr i dag billigere medlemspris til alle alle læresteder for å få med utdanningsinstitusjonene.