Dristig amerikansk forskning

  • Forsvar

Det amerikanske forsvarets forskningsbyrå, kalt Defense Advanced Research Projects Agency (Darpa), ble etablert i 1958 som et direkte resultat av Sputnik-sjokket.

Romvirksomhet stod øverst på listen. Men da NASA ble opprettet et par år senere, forsvant mange av Darpas aktiviteter. Forskningsbyrået overlevde likevel, og har i perioder spilt en meget viktig rolle i utviklingen av ny forsvarsteknologi i USA.

Blant dagens velkjente teknologier kan både det verdensomspennende Internettet, Stealth (objekter som er nesten usynlige på radar) og store ubemannede fly som Global Hawk og Predator, spores tilbake til Darpa-prosjekter.

Overvåking

I dag fokuserer forskerne mye på GPS-styrte bomber mot mål som beveger seg på bakken, laserkommunikasjon mellom satellitter og fly, automatisk informasjonsovervåkning av tele- og datanett, samt svermer av små, ubemannede overvåkningsfly.

Her kan også nevnes forskning på ubemannet reparasjon og oppdatering av satellitter i bane rundt jorda. Dermed har byrået etter mange år igjen romvirksomhet høyt oppe på sin agenda.

Darpas organisasjon skiller seg fra andre lands militære forskningssenter: Det har nemlig ingen egne forskningslaboratorier. All forskning settes ut på kontrakt til industri eller universiteter. Byrået selv ansetter primært prosjektledere, og disse får utvidete fullmakter til rask kontraktsinngåelse med ivrige forskere og ingeniører. Samtidig knyttes kontaktene til den forsvarsgren som på sikt antas å være den mest naturlige kunde for den nye teknologien.

Stor risikovilje

Hvorvidt et prosjekt lykkes eller ikke, har ikke avgjørende betydning for prosjektledernes videre karriere i Darpa eller andre steder. De fleste jobber der i gjennomsnitt i fire år. Dette sikrer større risikovilje, hvilket har to fordeler:

Det er større mulighet for å få utvikle banebrytende nye systemer

Man får også visshet om hva som ikke er teknologisk mulig

Det ligger mye innsikt i Darpas utsagn " When we fail, we fail big" . Denne type virksomhet baseres ikke på høy suksessrate. Da blir ambisjonsnivået for hvert enkelt prosjekt for lavt. For Darpa er det langt viktigere at de få suksessene virkelig er banebrytende. Hvert år implementeres i gjennomsnitt 3-5 av Darpas teknologier som operative systemer.

Satset under uro

Et annet moment som det er verd å nevne, er USAs vilje til å satse på militær FoU når verdenssituasjonen er uklar. Byråets finansiering nådde således en topp i årene etter at Berlinmuren falt, nettopp da det ikke lenger var opplagt hva slags forsvar USA trengte.

En ny topp har kommet etter terrorangrepene på USA østkyst 11. september 2001. Darpas budsjett for 2003 var på rundt 18 milliarder kroner.