Dreieren fra Drammen

Høye boligkostnader på 1970-tallet utløste Erik Dalheims politiske engasjement og brakte ham helt opp i ordførerstolen i hjembyen – bare 34 år gammel. Dermed var det gjort. Dreieren fra Drammen ble profesjonell Arbeiderparti-politiker.

Etter 20 år på Stortinget har 59-åringen bestemt seg for ikke å ta gjenvalg. Dermed mister vannkrafttilhengere en solid støttespiller og Buskerud sin nest mest kjente politiske røst – med det smigrende tilnavnet "verstingen på Stortinget". – Det kan storme når man skal sikre statens inntekter som avgiftsansvarlig.

For kollegene i finanskomiteen blir det dessuten slutt på moroa i Dalheims Dansebar. Dyrehagen samme sted – på Erik Dalheims kontor – blir husløse når eieren pakker og drar. Skjønt edderkoppen Siv, papegøyen Per Olav, delfinen Terje, sparkepiken Hill-Marta og grisen Atterhald kan jo håpe å bli tatt hånd om av sine navnesøstre og -brødre blant politikerkollegene til dyrepasseren. – Om de ikke vil savne meg som politiker, håper jeg i hvert fall at de vil savne førjulskosen i dansebaren min, humrer den etter sigende milde og muntre Dalheim.

Konnerud-gutten begynte i dreierlære som 15-åring og hadde allerede 20 år bak seg i konkurranseutsatt industri da han toget inn på den politiske arenaen. Med seg tok han omtanken for næringslivets rammevilkår.

På papiret er han fortsatt ansatt som reparatør i tidligere Norsk kabelfabrikk i Drammen. De siste årene har dreieren og fagforeningsrepresentanten opprettholdt kontakten med arbeidskollegene over et slag kort i kaffepausen, de gangene han er innom for å sette i stand deler til sin store hobby. Det dreier seg om veteranmotorsykler og minibiler. Akkurat nå er det en trehjuls 1955-modell Messerschmitt som pusses klar til å få påsatt skilt etter flere års arbeid.

Dalheim er dessuten den stolte eier av to 50 år gamle Tempo-sykler, en NSU fra 1939 og en Coventry Climax fra 1933. – Jeg hadde motorsykkel som ung, så det ligger mye nostalgi i dette.

Han håper å få mer tid til å pusse syklene sine når han slutter på Løvebakken. Flere turer skal det også bli med kona, sønnene og barnebarna til hytta i Bondal i Telemark, og til resten av den nære familien – i Australia.

Hva han har tenkt å gjøre etter endt politikerkarriere?

– Jeg har ennå ett år å tenke på. Det som er sikkert, er at jeg vil prøve å bruke den kunnskapen jeg har opparbeidet gjennom alle disse årene.