MARKERT: Som ingeniører flest setter Vatnan pris på å illustrere ved hjelp av skisser og tegninger. Pilen opp mot skillet design og byggefase markerer hvor entreprenørene kommer inn i dag. Vatnan vil ha dem inn tildligere, i skillet idé og design. (Bilde: Joachim Seehusen)

Drastisk fall i produktivitet

  • Bygg

Johan Arnt Vatnan

  • Johan Arnt Vatnan sitter er i dag i ledergruppen som konserndirektør i Skanska. Han har ansvar for eiendomsutvikling innenfor bolig, næring og OPS i Skanska Norge. Videre jobber HAN med markedsarbeid og nye kontraktsformer.
  • Han har vært administrerende direktør i Helsebygg Midt-Norge i åtte år, dirstriktssjef i NCC Construction, konserndirektør i CorrOceean og prosjektsjef i NSB Bane. Vatnan har også vært rådgiver hos Dr. ing. A Aas-Jakobsen og han har vært forsker hos Sintef.
  • Vatnan ble ferdig sivilingeniør innen bygg fra NTH i 1982, deretter bar det rett til Ingeniørvåpenets befalsskole. Siden har han vært innom BI for å bli bedriftsøkonom.
  • Han er 51 år gammel, gift og har to barn. Vatnan er bosatt i Trondheim og ukependler til Oslo.


Det var i et foredrag for bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene Vatnan tegnet et heller sørgelig bilde av den norske entreprenørstanden.

Bilde

Vatnan begynte i Skanska først i fjor høst. Før det tilbrakte han åtte år i sjefsstolen for Helsebygg Midt-Norge, og han har vært ansvarlig for byggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Jeg tegnet et generelt bilde av bransjen, basert på erfaringer fra mine åtte år i Helsebygg Midt. Jeg har satt bort entrepriser for rundt åtte milliarder kroner til store og små entreprenører, totalt om lag 100 entrepriser.

– Du hevder at produktiviteten hos entreprenørene har falt med 25 prosent i løpet av de siste ti årene, det er et dramatisk fall?

– Ja, det kan dokumenteres. Jeg baserte meg på beregninger gjort av Prognosesenteret. Tallene stammer fra 2006, men det har ikke skjedd noen forbedringer å snakke om siden da.

Les også: – Det er for få drivkrefter for nyskaping

Mangler utvikling

Vatnan peker på at produktiviteten i byggenæringen faller i gode tider og kun bedres litt i dårlige tider.

– Det skjer i de fleste bransjer, men det virker som om det skjer i større grad blant entreprenørene enn for eksempel i industrien. Mye av det byggenæringen burde investert i forskning og utvikling er ikke investert i det hele tatt.

Han mener mye kan føres tilbake til nedgangen i byggenæringen på 90-tallet. Den gangen var Vatnan i NCC.

– Den gangen bygget vi ned egen ingeniørkompetanse. Og det var ikke NCC alene om. De fleste gjorde det og siden har man ikke villet bygge den opp igjen. Jeg tror det er en viktig faktor. I egne prosjekter tar vi oss ikke nok tid til planlegging, og i prosjekter for andre får vi ikke nok tid. For både offentlige og private byggherrer forventes det at vi praktisk talt begynner å grave dagen etter at kontrakt er signert. Men vi trenger både tid og prosesser til å sette oss inn i oppgaven og legge strategier for å finne de beste løsningene.

Støtter ti års boliggaranti

Johan Arnt Vatnan
INGENIØRKUTT: De fleste entreprenørene kuttet ingeniørstillinger under krisen på nittitallet. Vatnan mener at det var en tabbe bransjen fortsatt lider under. Joachim Seehusen

Stiller ikke krav

I tillegg er Vatnan også kritisk til måten byggherrene opptrer på. Han mener de kunne fått mer igjen for pengene enn i dag.

– Vi trenger kunder som i større grad stiller krav til at de får det de har bestilt. I dag ser vi at de som leverer en pris som er riktig ikke får kontraktene. De som er mest tro mot konkurransegrunnlaget taper på pris. Byggherrene må i større grad etterspørre kompetanse og kvalitet som en del av evalueringskriteriene. Siden jeg begynte i Skanska, har jeg sittet i mange møter om kontrakter der pris er det eneste kriteriet. Pris er viktig, men da må man sammenligne epler og epler. Det teamet entreprenøren tilbyr, altså menneskemassen og kompetansen er viktig. Det er også viktig hvilke leverandører entreprenøren velger. En som velger et billig ventilasjonsanlegg fra Russland kan tilby lavere pris, men det er ikke engang sikkert at det virker.

Full passivhus-splid i byggenæringen

Tidligere inn

For Vatnan er kritikken mer enn sutring på vegne av entreprenørene. Han har erfart det fra den andre siden gjennom sin rolle som byggherre i Trondheim.

– Vi forsøkte å utnytte kompetanse. Vi har et godt eksempel med NCC som ønsket å gjøre om bæresystemet til en metodikk de var bedre kjent med enn det rådgiveren hadde valgt. Det fikk de lov til og resultatet ble at prisen gikk ned, kvaliteten ble like god og fremdriften ble forutsigbar.

Vatnan mener entreprenørene må tidligere inn i planleggingen enn hva som tilfelle i dag. Han vil at entreprenørene i større grad jobber i gruppe sammen med rådgiverne i god til før byggestart. Det er en arbeidsform som langsomt begynner å bre seg. På St. Olav Hospital krevde Vatnan samlokalisering. Avinor gjør det samme under utbyggingen av Gardermoen T2 og Statsbygg har det på det samiske kulturbygget Samen Sitje som bygges på Snåsa.

– Riktig planlegging kan senke byggekostnadene med 20 prosent. Uoverensstemmelser kan unngås og feil avdekkes på et tidligere stadium.

Les også: Ny BIM-standard i støpeskjeen

For mange feil

For noen år siden slapp SINTEF Byggforsk tall som antydet at det ble produsert feil for i størrelsesorden 15 milliarder hvert år. Senere har forskningsinstituttet tatt forbehold knyttet til disse tallene.

Vatnan tar ikke slike forbehold, og mener næringen produserer byggefeil til en kostnad av en til to milliarder kroner hver eneste måned. Byggefase II på St. Olav var på 100 000 kvadratmeter. Det ble registrert 32 000 feil, avvik og mangler, hver feil kostet 3500 kroner i snitt.

Det blir 112 millioner kroner, eller 1120 kroner for hver eneste kvadratmeter som ble bygget..

– Det var alle typer, både store og små avvik. Årsaken varierte også veldig. Noen kom fra prosjektering og planlegging. Andre fra leveranser og utførelse. Vi hadde klart oss med færre folk i prosjektet hvis vi kunne være trygge på at ting ble gjort korrekt første gang.

Større vilje

Vatnan har erfart at det ikke er slik at de største entreprenørene er de mest ressurssterke som gjør færrest feil.

– Vi hadde få små entreprenører, men de mellomstore var greiere å ha med å gjøre. De viste mindre motstand og større vilje til å rette opp feil. De var også mer villige til å ta nye arbeidsformer i bruk.

Johan Arnt Vatnan
SAMARBEID: Vatnan har stor tro på samarbeid på tvers av bransjer og taler varmt for samlokalisering mellom rådgivere og ingeniører i byggeprosjekter. Joachim Seehusen

Kritikk mot lederne

Helhet står sentralt når Vatnan snakker om prosjektering, planlegging og nye modeller. Han har sett for mange eksempler på at arbeidslag kommer på jobb, og ikke vet hva de skal gjøre.

– Det skyldes at mellomlederne over basen ikke har gjort jobben sin godt nok. Når en kontrakt er skrevet, så er alle vi som står over basen kun til for å sørge for at han skal kunne gjøre en god jobb. De som jobber skal ikke behøve å slå raskere med hammeren. Hvis det er gjort en god jobb før basen og hans folk slipper til, så kan det alene øke produktiviteten med 20 prosent.

– Skyldes dette en ukultur, eller mangler lederne den rette utdanningen?

– Vi er for flinke til å skylde på hverandre. Det er i prinsippet tre parter i en byggesak: det er byggherre, rådgivere og leverandører. Hvis ikke alle disse jobber sammen mot samme mål, lykkes man ikke. Jeg har opplevd at entreprenører setter kontraktsingeniører på for å finne hull i kontrakten. Da har ikke byggherren gjort jobben sin.

Statsbygg: – Vi tenker 30 år fremover

Mer enn pris

– Jeg predikerer samhandlingsmodeller hele tiden. Stort sett blir det godt mottatt, men mange trekker frem offentlige anskaffelsesregler som et hinder for alt annet enn ren priskonkurranse. Dette gjelder mange store aktører som blant annet Statens vegvesen og Statsbygg. Vi opplever at regionsjefer og prosjektledere er positive til å prøve annet enn priskonkurranse, men de møter motstand fra juridisk side.