Nest siste seksjon av gangbanen monteres av Ruukkis folk en stille novemberkveld i fjor. Seksjonen ble montert i lengder som varierte fra 10 til 20 meter. (Bilde: Anders Haakonsen)
Den karakteristiske Y-formen er tydeligst i fugleperspektiv. Den lille bukta på nordre bredd blir bevart mellom sidespennene.

Drammenselva har fått sitt landemerke

Ypsilon er resultatet av en arkitektkonkurranse som ble utlyst i 2005. Arne Eggen Arkitekter tok seieren med en skråstagbru som bryter med vante forestillinger om slike bruer. Det mest påfallende er formen på gangbanen. På sørsiden av tårnet er det et 90 meter langt hovedspenn. På nordsiden deler gangbanen seg i to 56 meter lange sidespenn som begge står i 45 graders vinkel på aksen i hovedspennet. I fugleperspektiv ser gangbanen ut som en stor Y, som har gitt opphav til det spesielle navnet.

Tilrettelagt for rullestoler og båter

Den karakteristiske formen er ikke valgt bare for å gi brua særpreg. De to sidespennene er lengre enn et rett sidespenn hadde blitt. Dermed har man kunnet øke høyden på gangbanen uten å øke stigningen. Det var viktig for å oppnå både universell utforming og tilstrekkelig plass til båtene under brua.

Universell utforming tilsier lavest mulig stigningsforhold av hensyn til rullestolbrukere, men det kunne bety lavere seilingshøyde under brua, hvis man ikke fant på kreative løsninger som delt sidespenn. Problemet kunne også vært løst ved å plassere tårnet midt i elva, men det sa kommunen nei til, nettopp av hensyn til båttrafikken.

To sigarer

Mange drammensere vil se Ypsilon fra lang avstand og fra sammen nivå som gangvegene langs elva. Fra denne vinkelen er ikke det ikke lett å se de spesielle sidespennene, men brua vil likevel framstå som et originalt og karakteristisk landemerke. Mens de øvrige vegbruene i byen er trauste konstruksjoner uten noen bærende elementer over kjørebanen, har Ypsilon et tårn som rager 46 over vannflaten.

Tårnet skiller seg fra de fleste brutårn her i landet. Det består av to master som lener seg fra hverandre og bakover fra hovedspennet. Hver mast består av et rundt stålrør som er tykkest på midten, som en sigar.

Stål er hovedelementet også i overbygningen. I hovedspennet går det to stålrør med ribber mellom. Over ribbene er lagt en gangbane i betong. I sidespennene er det bare stålrør på den ene siden. Her bæres gangbanen av utkragere.

Lett og spenstig

Den omfattende bruken av stål er et bevisst grep fra arkitektens side. Hensikten er å gjør brua lett og spenstig. Dette understrekes ved at det ikke er noen direkte forbindelse mellom tårnet og gangbanen. Mellom landkarene er det bare kablene som holder overbygningen oppe. Dermed svever den fritt mellom mastene. Bærekablene forsterker inntrykket av letthet. De har små vekter å bære og er dimensjonert deretter. Tykkelsen på kablene er bare 5 cm.

Lyssettingen skiller også Ypsilon kraftig fra andre bruer. Den har ingen lysmaster, i stedet er den utstyrt med to håndløpere i forskjellige høyder på hver side. I den nederste er det montert en fiberoptisk kabel som som lyser ned på gangbanen. Under gangbanen er det montert lyskastere som belyser den fra nedsiden, til glede for båtfolket og for de som bruker strandpromenadene langs elvebreddene. På tårnfundamentet er det plassert lyskastere som sender lyset oppover og belyser tårnet.

Ingen fuglefelle

Bærekablene er så slanke at de er vanskelige å oppdage og kan derfor utgjøre en trussel mot fuglene, det mener iallfall Dyrebeskyttelsen. På denne bakgrunnen fikk Drammen kommune en konsulent til å vurdere faren. Konklusjonen var at frykten var ubegrunnet. Erfaringene hittil tyder på at konsulenten har rett, det er ikke registrert noe tilfelle av fugler som har fløyet på kablene. Derimot mente konsulenten at en gjennomsiktig vindskjerm som var planlagt for å beskytte brukerne av brua, kunne bli en fuglefelle. Denne ble derfor fjernet før den kom lenger enn til planstadiet.

Ypsilon står ca. 500 meter vest for den gamle bybrua. Behovet for en ny forbindelse over Drammenselva oppsto da papir- og cellulosefabrikken på sørsiden av elva ble nedlagt. De senere årene er en ny bydel bygd på fabrikktomtene, og utbyggingen fortsetter.

Kunne blitt mye verre

Et ønske om å bygge en bru som vil bli lagt merke til var drivkraften bak kommunens beslutning om å lyse ut arkitektkonkurransen. Mye tyder på at man har oppnådd det man ville. Prosjektleder Sverre Lerbak i Drammen kommune kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger om brua. Men den kunne sett helt annerledes ut hvis kommunen ikke hadde hatt is i magen.

Byggingen av Ypsilon ble utlyst sommeren 2006. Da anbudene ble åpnet i september fikk byggherren et sjokk. Prisene lå så høyt at kostnadsoverslaget måtte justeres kraftig oppover. Frykten spredde seg for at planene måtte forandres og Ypsilon erstattes med en billig A 4-bru. Men slik gikk det ikke.

Fra 38 til 70 mill.

Forandringer kom bare i forslaget til kommunebudsjett for 2007. Der var prisen for Ypsilon hevet fra 38 til 70 millioner kroner, men brua var den samme. Bystyret lot seg ikke skremme av prisstigningen- og budsjettforslaget ble vedtatt.

To eiendomsselskaper med interesser i det gamle fabrikkområdet bidrar til finansieringen: Union Eiendom betaler 7 millioner og Papirbredden Eiendom betaler 4,5 millioner. Dessuten bidrar Husbanken med en million. Disse beløpene var fastsatt før kostnadssprekken. Drammen kommune dekker alle ekstrautgiftene.

Når brua blir åpnet og lyssatt vil sannsynligvis de fleste drammensere glede seg over at de har valgt framsynte politikere som turde å ta en dristig avgjørelse.

Skanska som ga det laveste anbudet, fikk hovedentreprisen på bygging av Ypsilon. Leveranse og montasje av stålkonstruksjoner og bærekabler ble satt bort til Ruukki (tidligere Scanbrigde) i underentreprise. Til sammen gikk det med 120 tonn stål til gangbanen og 60 tonn til tårnet. Alle elementer ble sendt med båt fra Sandnessjøen til Drammen. Der ble de lastet over på lekter og slept opp til brustedet. Montasjen ble utført med mobilkran plassert på lekter.