Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) peker på omstillingsmidler til Tinn kommune som en mulig støtteordning for få på plass den planlagte fabrikken til Norsk Titanium. (Bilde: Larsen, Håkon Mosvold )
Petter Gjørvad er direktør i Norsk Titanium AS. (Bilde: Odd R. Valmot)

Døråpner for titan i Tinn

Ny teknologi

I dag produseres nesten all titan ved en kjemisk prosess. Titandioksidet tilsettes klorgass og karbon som reagerer til titantetraklorid og karbondioksid. Ved å tilsette titantetrakloridet som gass til flytende magnesium i en såkalt krollreaktor, reagerer magnesium og titantetrakloridet til magnesiumklorid og metallisk titan. Deretter elektrolyseres magnesiumklorid tilbake til magnesium og klor som går tilbake i prosessen.

Den alternative metoden som Norsk Titanium utvikler, er noe så tradisjonsrikt som elektrolyse. Riktignok i en modifisert form, men ikke så forskjellig at ikke tidligere anlegg kan bygges om til en titanframtid. I elektrolyseovnen brukes sintret titandioksid som katode og senkes ned i en elektrolytt som er en saltsmelte. Anoden er inert, det vil si ikke reaktiv og danner oksygen og ikke CO 2.

I utgangspunktet kan dette høres svært enkelt ut, men hemmeligheten ligger i materialvalg for elektroder og andre prosesshemmeligheter. Prosessen som Norsk Titanium vil benytte er inspirert av forskningsresultater fra Cambridge, men Norsk Titanium regner med å kunne patentere sin egen prosess. Her hjemme samarbeider selskapet med Hydros forskningssenter i Porsgrunn og de har også gitt forskningsoppdrag til NTNU og SINTEF i Trondheim.


– Selv om en Krollprosess, og vår alternative elektrolyse, er batchprosesser tror vi det er mulig å utvikle elektrolysen til en kontinuerlig prosess som vil gjøre den billigere, mindre energikrevende og mer produktiv, sier adm.dir. Petter Gjørvad i Norsk Titanium.

Etter at søderberglinjene i Årdal ble lagt ned i fjor, sørget penger fra Norsk Hydro og statlige omstillingsmidler via Innovasjon Norge for grunnlag til å etablere ny industri i sognebygda.

Nå kan det samme skje i den gamle industribyen Rjukan.

Les også: Titanproduksjon på Rjukan

Titan - Norges neste industrieventyr





Søker støtte

Scatec-eide Norsk Titanium AS er i ferd med å avgjøre hvorvidt de skal etablere seg på Rjukan. Målet er å bringe Norge inn i en eksklusiv gruppe titanmetallprodusenter.

På verdensbasis finnes det kun en håndfull slike produsenter som kun leverer 100.000 tonn i året av det ettertraktede sterke og lette metallet.

Dooria-metoden?

Norsk Titanium har samarbeidet tett med Tinn kommune og Hydro gjennom selskapet Rjukan næringsutvikling AS som rett før jul søkte Innovasjon Norge om støtte til prosjektet.

Det har vært jevnlig dialog med nærings- og handelsdepartementet i saken, og i forrige uke ble statsråd Dag Terje Andersen utfordret på hva slags støtte han kan bidra med.

Han trakk fram nettopp ordningen med omstillingsmidler for kommunene som en aktuell støtteordning for den planlagte fabrikken.

Ønskes velkommen

– Departementet deltar ikke i behandlingen av enkeltsaker, det er opp til Innovasjon Norge å prioritere støtte til enkeltbedrifter. Ved siden av Innovasjon Norges virkemidler kan SIVA og omstillingsmidler for kommunene være aktuelle. Vi forutsetter at alle slike muligheter blir vurdert, svarte Andersen i spørretimen.

Direktør Isak Rosenvold i Innovasjon Norge Telemark har 23 millioner kroner å dele ut til bedriftsrettede tiltak i år. Han forteller at Norsk Titanium skal få svar ganske snart.

– Søknaden er hos behandling hos oss nå, og den blir prioritert. Uten å gå inn på resultatet av behandlingen, kan jeg generelt si at dette er en nyskapende bedrift som vi ønsker velkommen til Tinn, sier Rosenvold til TU.no.

Kan etableres flere steder

Administrerende direktør Petter Gjørvad i Norsk Titanium forteller at de har utsatt fristen om å fatte beslutning om lokalisering fra midten av januar til i løpet av februar.

– Det er mange steder man kan etablere en slik virksomhet, men vi fokuserer nå på Rjukan og håper inderlig at vi får til noe der oppe. Rjukan er et interessant alternativ industrielt sett i tillegg til at muligheten for finansiell støtte til å få fabrikken opp og gå er en positiv faktor, sier Gjørvad.

På minussida for Rjukan noteres at det vil være ressurskrevende å bemanne opp fabrikken, ettersom det må rekrutteres en del folk utenfra. Fabrikken vil i første omgang behøve rundt 50 årsverk.

- Vi jobber nå for fullt med å utvikle teknologien, og er i ferd med å begynne å produsere prototyper i disse dager. Håpet er å sette i gang med fabrikken på høstparten, opplyser Gjørvad.

Støtte til norsk industri

Erik Haatvedt er ordfører i Tinn og styreleder i Rjukan næringsutvikling og har jobbet med prosjektet i lang tid. Han tror titan kan være starten på et nytt industrieventyr og redningen for hans kommune som i forrige kvartal hadde størst fraflytting i hele Norge.

– Toget går nå. Det offentliges rolle nå bør være å gripe sjansen, ellers er jeg redd dette vil realiseres andre steder i verden først. Eventuell støtte bør ikke ses på som håndsrekning til en distriktskommune men til norsk industri som hele landet vil dra nytte av, sier Haatvedt.

– Vi er fullstendig oppmerksomme på risikofaktorer som følger med ny teknologi, og nettopp derfor bør staten bidra for å redusere risikoen noe. Dessuten har vi her å gjøre med en enestående merittliste og gjennomføringsvilje, sier Haatvedt og sikter til at Norsk Titanium er fundert på en av industrigründer Alf Bjørseths mange ideer.