Bourbon Dolphin havarerte 12. april under ankerhåndtering utenfor Shetland. En rekke uheldige omstendigheter og antakelig gale manøvreringer sammen med et annet ankerhåndteringsfartøy førte sannsynligvis til havariet. (Bilde: Anders J. Steensen)

Dolphin-forliset: - Noen lyver

Towmasternes forklaringer er så forskjellige fra Dolphin-mannskapets forklaringer på sentrale punkter at administrerende direktør Trond Myklebust, Bourbon Offshore Norway, tror noen må snakke usant.

- Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte. Forskjellene er så betydelige at det ikke kan dreie seg om misforståelser eller ulike tolkninger av hva som har foregått, sier Myklebust til Sunnmørsposten.

Uklart rollebytte

Tidligere har kaptein Frank Reiersen forklart at han under første fase av riggflyttingen stilte som forutsetning at Bourbon Dolphin skulle være hjelpefartøy for at de skulle delta. Han har også forklart at skipet kun ble brukt som hjelpefartøy helt til han mønstret av.

Men i går forklarte towmasteren fra Trident Offshore undersøkelseskommisjonen at det motsatte var tilfelle.

- Bourbon Dolphin var aldri et hjelpefartøy. Fra det øyeblikket hun kom på feltet, ble hun brukt som primærfartøy, sa Ross Watson, ifølge Sunnmørsposten.

Trond Myklebust hevder de har dokumenter som beviser at Reiersen signerte på at Bourbon Dolphin skulle være fartøy C, og ifølge loggen var fartøy C hjelpefartøy så lenge Reiersen var ombord.

- Kapteinens oppgave

Forklaringene spriker også når det gjelder hva som ble sagt over VHF-radioen i sekundene før forliset.

Den eneste overlevende offiseren fra Bourbon Dolphin, førstestyrmann Geir Syversen, har flere ganger forklart at noen på riggen rådet kapteinen til å kjøre ned indre styrbord tauepinne.

- Aldri på noe tidspunkt ba jeg om eller foreslo jeg at Bourbon Dolphin skulle senke noen styrepinne, sa towmaster John Sapsford under gårsdagens høring. Han avviste klart muligheten for at han kunne ha glemt at dette ble foreslått.

Sapsford understreket at det var Dolphin-kapteinens oppgave å manøvrere skipet, og at også han måtte bestemme hvordan de skulle håndtere at skipet drev mer og mer ut av den planlagte kursen for ankerkjetting to.

- Det eneste jeg kunne gjøre var å be kapteinen om å komme seg tilbake på riktig kurs, sa Sapsford.