Doktorgrad over nettet

  • Arbeidsliv

Flere høyere læreanstalter har begynt å bruke elektroniske klasserom. Dette er rom som er spekket med avansert audiovisuelt utstyr som gjør fjernundervisning enklere og mer effektivt.

Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim satser på å utvikle slike rom i samarbeid med ABB.

NTNU går foran

- Det er naturlig at NTNU går foran i utviklingen av elektroniske klasserom. Med deres teknologiske basis og kompetanse har de hatt gode forutsetning til å bedømme og velge systemer og utstyr, forteller gruppeleder Kjell Joar Lien i ABB i Trondheim.

Han leder AV-avdelingen, og har vært med på å bygge opp den audiovisuelle (AV) kompetansen i selskapet.

- Det første fullt elektronisk integrerte klasserommet er kommet i drift. Når en forelesning holdes, kan studenter hvor som helst i en annen forelesningssal følge med og delta i undervisningen. Foreleser og studenter har full audiovisuell kontakt. Forskjellen blir at kun en forelesningssal har foreleseren fysisk til stede. Det nivået man nå har nådd, er et resultat av at IT og AV får stadig større områder av overlapping.

Effektivt og rasjonelt

Ved NTNU har overingeniør Frank Børø det overordnede ansvaret for AV-systemer og fjernundervisning.

- Det har vært en gradvis oppbygging over år frem til det vi i dag kan vise frem. Foreleseren kan fortsatt benytte tradisjonelt utstyr som vil bli overført ved synkron fjernundervisning. Vi kan dessuten lagre forelesningen på en server. Så kan den vises vises senere eller brukes som dokumentasjon.

NTNU har flere mål med elektroniske klasserom. Et geografisk spredt og lang større antall studenter får ta del i undervisningen. Fra sin plass ved for eksempel et annet universitet kan studentene aktivt delta på en integrert måte i forelesningen som holdes i Trondheim, med spørsmål og handling.

Enkelt sagt, rekker man opp hånda i Oslo, eller i New York for den del, er det like godt med om man gjør det i Trondheim. Utover å kunne undervise flere studenter er fordelen åpenbar ved at man begrenser reisevirksomhet for både forleser og student.

Et annet vesentlig bruksområde er doktordisputaser hvor deltakere, ikke minst fra utlandet, ikke har behov for fysisk å delta under disputasen. Universitetene opplever en knapphet av forelesere. Dette understreker behovet for nettopp elektroniske klasserom.

Mange fordeler

Kjell Joar Lien i ABB mener det i dag finnes mye avansert AV-utstyr som kan kombineres til systemer og konsepter, men som til tider kan overgå det reelle behovet. - Mange forelesere skal kunne bruke utstyret på en effektiv måte.

For enkelte er det en terskel å bli fortrolig med det tekniske utstyret. Vi har derfor tilstrebet enkelhet i brukerfunksjonen. Foreleserne kan ha forskjellige holdninger til det å stå foran et kamera og benytte elektroniske hjelpemidler. Den som underviser må i utgangspunktet ha et ønske om å benytte denne form for undervisning. I tillegg er det behov for opplæring i starten.

Frank Børø sier at man må alltid spørre seg selv hva som er lønnsomt egetengasjement ved satsing på denne form for fjernundervisning. NTNU har mye teknisk ekspertise, men det kan ikke være lønnsomt for universitetet å utvikle et konsept som et elektronisk klasserom uten samarbeid med en leverandør.

- ABB har de siste årene etablert her i Trondheim en AV-organisasjon som står for den totale leveransen. Vi kan overlate ansvaret til ABB for å bygge ut dette første pilotrommet. Man slipper å komme inn i gråsoner når det gjelder ansvarsforhold, slik tilfellet kan være med mange underleverandører.