STENGTE BROEN: Holmen bru i Verdal ble stengt under storflommen i vinter. Det ble ikke Arnevikbrua i Åfjord, som ble tatt av flommen. (Bilde: LEIF ARNE HOLME)
BYGGER RESERVEBRU: Statens Vegvesen har bygget en reservebru etter at Arnevikbrua i Åfjord ble tatt av flommen. (Bilde: Jørn Arve Hasselø, Statens Vegvesen)
RESERVEBRU: Statens Vegvesen har bygget en reservebru etter at Arnevikbrua ble tatt av 200-årsflommen for få uker siden. (Bilde: Jørn Arve Hasselø, Statens Vegvesen)

Dødsbroer uten kontroll

  • nyheter_bygg

Flommen som tok med seg Arnevikbrua i Åfjord i Sør-Trøndelag var en 200-årsflom, viser beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Broen fra 1949 er bygd med tanke på 50-årsflom eller 100-årsflom. En 200-årsflom er større enn brokonstruksjonen tar høyde for selv i moderne broer. I dag er broer vanligvis bygd for å tåle en 100-årsflom.





Mangler retningslinjer

– Det er selvsagt ikke tilfelle at broer generelt er konstruert eller fundamentert slik at de blir tatt av flom når 100 års vannføring overskrides. Men når vannstanden kommer opp mot bro-overbygningen eller det er utgraving av vegkroppen inn mot brua må det uansett stenges for trafikk, sier sjefsingeniør Knut Grefstad i Veidirektoratets bruseksjon.

Problemet er at det ikke finnes klare retningslinjer for når en bro skal stenges. NVE har ikke målestasjon i Arnevikelva, men med bakgrunn i to målestasjoner i nærheten, har de beregnet «med rimelig trygghet» at vannføringen var 230 kbm/s, noe som i denne elva tilsvarer en 200-årsflom. Dette er en opplysning som er beregnet for Teknisk Ukeblad i etterkant av flommen.





Går gjennom rutiner

Det finnes ingen definert grense for hvor stor vannføringen kan være for at en bro skal stenges. En stenging vurderes lokalt av folk som er kjent på stedet, opplyser distriktssjef Ingvar Tøndel i Statens vegvesen i Sør-Trøndelag. Dette bekreftes også av sjefsingeniør Grefstad i Vegdirektoratet.

– Er det ikke grunn til å gå gjennom disse rutinene etter denne saken?

– Det arbeidet har vi allerede startet. Vi har begynt med å vurdere broene og følge dem opp med flomsikring i forbindelse med at vi kan vente oss mer nedbør og flere flommer i fremtiden, svarer Ingvar Tøndel. Teknisk Ukeblad er kjent med at Vegdirektoratet vurderer å be alle regioner om å utføre lignende beredskapsarbeid. I første rekke skal beredskapsarbeidet kartlegge de mest sårbare broene i forbindelse med en eventuell flom.





Bygd i to spenn

Selv om flommen i Arnevikelva var rekordstor med flere meter høyere vannstand enn normalt, var det god klaring mellom vannet opp til bærelaget for selve broen. Det var altså ikke flomvannet som skylte vekk brobanen. Den naturlige forklaringen er ifølge Statens Vegvesens internblad Vegen og vi at bjelkebroen er bygd i to spenn og at bropillaren midt ute i elva sviktet. Dette førte til at hele broen knakk sammen og forsvant ned i avgrunnen.

Ifølge sjefsingeniør Knut Grefstad i Vegdirektoratets broseksjon viser tegningsgrunnlaget at pillaren som kollapset var fundamentert på fjell under elvegrunnen. Fagfolkene ved broseksjonen vil ikke gi noen forklaring på hva som kunne føre til at pillaren knakk, og avventer granskingen Det Norske Veritas nå foratar. Veritas vil ikke gi noen tidsfrist for arbeidet overfor Teknisk Ukeblad, men en avgjørelse er ventet i løpet av noen uker.