MORALEN SOM FORSVANT: Disse ingeniørene i Topf & Söhne arbeidet hardt for å perfeksjonere massedrapene på jøder til tross for at de hverken var jødehatere eller nazister.. Bildet er fra juni 1940. (Bilde: © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar )

Dødens ingeniører

  • Bygg

Utstillingen " Dødens ingeniører" setter søkelyset på en ubehagelig og lite diskutert side ved ingeniørfaget og ved bedrifters ansvar. Firmaet Topf & Söhne bygget gasskamre og kremasjonsovner under andre verdenskrig. Ingeniørene visste at de jobbet for å perfeksjonere massedrap. Før krigen hadde selskapet høy etisk standard for sin produksjon av kremasjonsovner til vanlig sivilt bruk.

SE BILDESERIE:

Les også: De bygde Hitlers drapsfabrikker

Stoppeklokke

En gruppe ingeniører og teknikere oppholdt seg opp til et år av gangen i Auschwitz helt sør i det som etter krigen ble Polen. De jobbet med stoppeklokke mens kvinner og barn ble gasset i hjel.

Oberingenieur Kurt Prüfer, Anfang der 40er Jahre. Aus dem Betriebsfotoalbum 
© Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar
En gruppe ingeniører og teknikere oppholdt seg opp til et år av gangen i Auschwitz helt sør i det som etter krigen ble Polen. De jobbet med stoppeklokke mens kvinner og barn ble gasset i hjel. DØDSINGENIØREN: Kurt Prüfer ledet avdelingen som hadde ansvaret for gasskamrene og kremasjonsovnene i blant annet Auschwitz. © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar

– Det er godt dokumentert at disse menneskene verken var nazister eller antisemitter. Det var helt vanlige mennesker og vi forstår fortsatt lite av hva mennesker kan få seg til å gjøre eller hvorfor de gjør det. Forskere prøver nå å komme til bunns i motivene til disse ingeniørene, sier Ketil Andersen ved Teknisk Museum.

Han er ansvarlig for den 400 m 2 store utstillingen som åpner 11. mars og går helt til 31. oktober. Den er laget av stiftelsen Gedenkstätten Buchenwald und Mittelbau-Dora i samarbeid med Jüdisches Museum Berlin og Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau.

Optimal temperatur

Andersen forteller at det var en avdeling i Topf & Söhne under ledelse av overingeniør Kurt Prüfer som sto sentralt i industrialiseringen av gasskamrene og krematoriene.

– Vi vet ikke hvordan eller hvorfor de blokkerte vanlig moral. På et eller annet vis ble de veldig opptatt av de faglige utfordringene. Gasskamrene og forbrenningsovnene ble planlagt som fabrikker, de bygget integrerte produksjonslinjer. Prüfer brukte restvarmen fra krematoriene til å oppnå optimal temperatur i gasskamrene.

Samtidig ga de samme ingeniørene slipp på bedriftens etiske retningslinjer.

– Topf & Söhne fulgte før krigen alle lover som skulle ivareta en etisk standard. De hadde systemer som sikret fullstendig forbrenning og systemer som gjorde det mulig å identifisere asken slik at de etterlatte fikk utlevert rett urne. For jobbene de gjorde for SS ble dette lagt bort, de rasket bare sammen litt aske til urnene.

Ketil Andersen, Teknisk Museum
– Topf & Söhne fulgte før krigen alle lover som skulle ivareta en etisk standard. De hadde systemer som sikret fullstendig forbrenning og systemer som gjorde det mulig å identifisere asken slik at de etterlatte fikk utlevert rett urne. For jobbene de gjorde for SS ble dette lagt bort, de rasket bare sammen litt aske til urnene. HVORFOR: Det er viktig å forstå hva som driver vanlige mennesker til slike handlinger og hvorfor de gjør det, mener Ketil Andersen ved Teknisk Museum Teknisk Museum

Andersen forteller at Kurt Prüfer etter krigens slutt først ble arrestert av amerikanerne, deretter av russerne før han ble dømt til 25 års tvangsarbeid i Sibir. Firmaet Topf und Söhne i Erfurt ble grunnlagt i 1878. På det meste var det over 1100 ansatte. Etter krigen ble selskapet delt, hoveddelen ble overtatt av staten i DDR. Etter Berlinmurens fall ble selskapet privatisert i 1989, men da under et annet navn. I 1996 opphørte dette selskapet å eksistere.





SE BILDESERIE:

Les også: De bygde Hitlers drapsfabrikker





Viktig debatt

Andersen sier Teknisk Museum velger å vise utstillingen av to grunner. Det ene er at den viser hvordan massemordene ikke hadde vært mulig uten helt vanlige mennesker som bidro på forskjellig måte og fordi utstillingen byr på ytterligere dokumentasjon av at Holocaust fant sted.

– Et viktig argument for dem som fornekter Holocaust har vært at drap i slikt omfang ikke var teknisk mulig. Det var blant annet et tema i rettssaken mellom David Irving og den amerikanske professoren Deborah Lipstadt i 2000. Et annet forhold er at Teknisk Museum ble stiftet nærmest for å hylle teknisk utvikling og har et veldig optimistisk teknologisyn. Dette er en helt annen vinkling som utfordrer både publikum og oss selv og ikke minst de tekniske profesjonene, sier Andersen.