Den nye DNA-reformen gjør at også småtyver havner i et eget register, og ikke bare de som har gjort mer alvorlige forbrytelser. (Bilde: Colourbox)

DNA-spor: Vanskeligere for kjeltringer

Reformen innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff, og ikke bare de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene.

– DNA-reformen er en av de viktigste sakene i min tid som statsråd, og vil føre til at vi både oppklarer mer og forebygger bedre, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding.

Tror på økning

Framover vil altså også hverdagskriminelle vil få DNA-profilen sin registrert.

– Vi forventer at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging, sier justisministeren.

Tall fra Storbritannia viser at DNA kan gi en mer effektiv etterforskning, slik at flere saker kan oppklares på kortere tid.

Oppklaringsprosenten ved innbrudd økte fra 14 til 45 prosent der DNA-registeret kunne brukes.

Les også:





Øker bemanningen

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass i år, og nytt åstedsmateriell med 3000 sporsikringspakker og 4000 nye personprøvesett vil bli sendt ut i løpet av september.

Politiet øker også bemanningen tilsvarende 27 årsverk i forbindelse med DNA-satsingen. Blant annet har Rettsmedisinsk institutt (RMI) fått opprettet seks nye stillinger, pluss midler til en prosjektleder på engasjement.

Nytt register

I tillegg opprettes det nå et eget etterforskningsregister. Der vil DNA-profilene til personer registreres midlertidig når det er "skjellig grunn til mistanke" om en straffbar handling.

Hensikten med registeret skal blant annet være å legge til rette for en fortløpende sammenligning mellom siktedes profil og de ulike DNA-prøvene som ligger der.