Universitetet i Bergen produserer flest studiepoeng per student av universitetene. (Bilde: UiB)

Disse studerer mest

Så mye studerte de

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 49,6
  • Universitetet i Bergen: 46,3
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag: 45,4
  • Høgskolen i Bergen: 45,3
  • Høgskolen i Telemark: 44,8
  • Universitetet i Agder: 44,7
  • Universitetet i Tromsø: 44,5
  • Høgskolen i Tromsø: 44,5
  • Høgskolen i Lillehammer: 44,4
  • NTNU: 43,7
  • Høgskolen i Narvik: 43,6
  • Universitetet i Oslo: 43,4
  • Universitetet i Stavanger: 43,4
  • Høgskolen i Ålesund: 43,4
  • Høgskolen i Oslo: 43,3
  • UMB: 43,1
  • Høgskolen i Volda: 43,0
  • Høgskolen i Østfold: 40,9
  • Høgskolen i Vestfold: 40,5
  • Høgskolen i Buskerud: 40,3
  • Høgskulen i Sogn og Fjordane: 40,2
  • Høgskolen i Finnmark: 40,2
  • Høgskolen i Molde: 39,2
  • Norges Handelshøyskole: 39,0
  • Høgskolen i Stord/Haugesund: 39,0
  • Høgskolen i Harstad: 38,7
  • Høgskolen i Nord-Trøndelag: 37,7
  • Høgskolen i Akershus: 37,5
  • Høgskolen i Bodø: 36,9
  • Høgskolen i Gjøvik: 36,4
  • Høgskolen i Hedmark: 34,9
  • Høgskolen i Nesna: 34,1
  • Handelshøyskolen BI: 31,7

Studiepoengproduksjon ved ulike læresteder i 2007/2008. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo "produserte" studentene flest studiepoeng forrige studieår, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Deltid spiller inn

49,6 studiepoeng tok hver AHO-student i gjennomsnitt i studieåret 2007-08. Det er desidert mest av alle læresteder i Norge.

Samtidig er det noe mindre enn normert antall studiepoeng for vanlig studieprogresjon for fulltidsstudier, som er 60 studiepoeng per år.

Sidet er snakk om gjennomsnittstall, vil læresteder med mange deltidsstudenter komme noe dårligere ut enn andre læresteder.

– Lærestedene med størst andel deltidsstudenter får selvfølgelig lavest gjennomsnitt, sier Alice Steinkellner, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Utdanningsmesse. Universitetet i Bergen. Studier. Student. Studere. Karriere. Arbeidsliv. Skole. Lære. Læring. Studiepoeng.
Fast struktur TALL: UiB-studentene er effektive. Dag Yngve Dahle

Fast struktur

Handelshøyskolen BI, som har svært mange deltidsstudenter, kommer dårligst ut av alle lærestedene med kun 31,7 studiepoeng.

Men andelen deltidsstudenter forklarer ikke forskjellene alene.

– Det er også slik at korte løp med fast struktur har en tendens til å ha høy grad av gjennomføring og høyt antall studiepoeng, for eksempel sykepleiestudiet, sier Steinkellner.

Vi ser for eksempel at Høgskolen i Sør-Trøndelag, som uteksaminerer mange sykepleiere, er på 3. plass med 45,4 studiepoeng.

Bra i Bergen

Samtidig plasserer en rekke høyskoler som tilbyr mange 2-3-årige kandidat- og bachelorstudier, seg lengre ned på lista.

Samtidig gjør flere universiteter, som tilbyr lengre studieløp med løsere struktur, det godt.

Best gjør Universitetet i Bergen det. Der tok studentene i snitt 46,3 studiepoeng.

– Dette er tall som vi er godt fornøyd med. Hos oss har antall studiepoeng per student økt jevnt de senere årene. Dette bygger nok på solid og godt arbeid både i fagmiljøene og relevante administrative avdelingene, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

Ble priset

Han viser at universitetet nylig fkk Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for et praktisk rettet introduksjonskurs til masterstudiet i biologi.

– Våre utdanningsopplegg er kommet godt ut i ulike sammenhenger. Vi fikk også en svært god NOKUT-evaluering av vårt system for kvalitetssikring. Det er vanskelig å si om vi gjør noe som de andre institusjonenene ikke gjør, men vi har stor oppmerksomhet om dette og det gir god uttelling, sier rektoren.

NTNU er å finne litt over midten med en studiepoengproduksjon på 43,7 poeng. Universitetet i Oslo er like bak.

Les også: