Lerkendal studentby er offisielt åpnet. Prosjektet omfatter nybygging av 612 hybelenheter fordelt på seks blokker i fem til syv etasjer ved Lerkendal stadion.Totalt omfang er 18.500 kvadratmeter organisert i parleiligheter og bofellesskap med 6 personer. Blokkene er bygget som passivhus. FOTO: SCANPIX (Foto: Alley, Ned/NTB Scanpix)

ENERGIKRAV I BYGG

«Diskriminering hindrer grønt skifte»

Av Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, NVE

I et innlegg publisert på tu.no 27. oktober, går flere organisasjoner ut med kritikk av NVEs støtte til DiBKs høringsforslag til nye energikrav i byggeforskriftene fordi vi ønsker å likebehandle strøm til oppvarming av bygg med andre energikilder.

Innsenderne mener angivelig at bruk av fornybar strøm til oppvarming ikke er klimavennlig, i motsetning til for eksempel bruk av biobrensel.

Det er viktig for NVE å tydeliggjøre at vi i motsetning til bransjeorganisasjonene, ikke ønsker å fremme noen spesielle teknologier i oppvarmingsmarkedet, heller ikke strøm.

Det er derfor et viktig prinsipp i NVEs høringsuttalelse at myndighetenes regulering i størst mulig grad bør være «teknologinøytral», og at prisene i størst mulig grad skal hensynta eksterne virkninger – som CO-utslipp.

Sørger for konkurranse

NVE analyserer og arbeider for å øke forståelsen av en rekke teknologier, inkludert bioenergi, varmepumper, solenergi og fjernvarme, slik at vi kan avdekke eventuelle barrierer for at disse teknologiene skal kunne brukes på en god måte i det norske energisystemet.

Vi mener at det er en viktig myndighetsoppgave å sørge for at ulike fornybare løsninger kan konkurrere i et marked der kostnadene knyttet til de forskjellige teknologiene synliggjøres i prisene. Dette gjelder ikke bare teknologi og installasjonskostnader, men også ulike miljø- og klimakostnader.

Ut i fra et slikt grunnsyn, støtter NVE forslaget om å redusere restriksjonene på bruk av elektrisitet til oppvarming av bygg, blant annet fordi vi ser at restriksjonene påfører byggeierne og boligkjøpere høye kostnader som vi ikke kan se det er gode faglige begrunnelser for.

Klima høyt på NVEs dagsorden

NVE arbeider med klimaspørsmål på bred front, både med faktagrunnlaget, tilpasning og reduksjon av klimagassutslipp. Som en av medforfatterne av den nylig publiserte rapporten «Klima i Norge 2100», er vi smertelig klar over hvilke utfordringer vi står over, og vi er svært opptatt av å bidra i arbeidet for å redusere de menneskeskapte endringene av klimaet.

Vi tar i høyeste grad klimatrusselen på alvor, og ser med stor bekymring på en utvikling som gjør det vanskelig å nå en målsetning om ikke å øke gjennomsnittstemperaturen på jorden med mer enn to grader. Mye av NVEs arbeid og forvaltningsansvar rettes inn mot å begrense skadene som følger av klimaendringene, overvåke utviklingen og analysere følgene av klimaendringene.

Kravet om å bygge energifleksible løsninger i bygg, var tidligere blant annet begrunnet med at man så for seg et mulig underskudd på kraft og at det var et behov for å kunne utnyttet lokale varmeressurser og søppel.

Fra NVEs side ser vi ikke at disse begrunnelsene lenge er sterke nok til å videreføre et generelt pålegg om å installere doble energisystem i bygg. Som vi beskriver i vår høringsuttalelse, er forsyningssikkerheten for kraft god frem mot 2030.

Nær fossilfrie i 2050

Samtidig ser vi at søppel i større grad har blitt en internasjonal handelsvare. Vi mener at utnyttelse av lokale varmeressurser bør skje innenfor rammene av hva som er kommersielt lønnsomt hensyntatt eksterne virkninger, og ikke regulert inn med det som etter vår oppfatning er uklare begrunnelser.

Fornybar kraft bør bidra til å fase ut fossilt forbruk. EUs målsetning er å være nær fossilfrie innen kraftproduksjon i 2050. Det er der Norge er i 2015. Produksjonskapasiteten i Norge er god, import og eksportkapasiteten til utlandet vil øke mye i årene framover og de ulike varmekilder bør konkurrere på lik linje.

Vi mener argumentene for energiomlegging vekk fra elektrisitet ikke har gyldighet lenger.  Et pålegg om bestemte teknologiske varmeløsninger i bygg fra myndighetenes side, vil etter vårt syn være å pålegge alle nybygg en svært høy forsikringspremie som ikke står i forhold til kostnaden. Usikkerhet om fremtidige energipriser og lønnsomhet i ulike energiløsninger bør håndteres av de kommersielle aktørene, på lik linje med vurderingene av andre kommersielle usikkerheter.

Markedsforhold bør bestemme

Det hevdes i innlegget i TU at DiBK og NVE går i feil retning ved å redusere kravene til myndighetsbestemte oppvarmingsløsninger i nye bygg, og at EU går en annen vei. Det er ikke riktig.

EU ønsker å øke sin fornybare kraftproduksjon og redusere fossil energibruk. I denne sammenheng er norsk regulerbar kraft viktig, og vil trolig spille en større rolle i tiden som kommer. Vårt anliggende er at det er markedsforholdene og prisene i kraftmarkedet som avgjør hvor kraften brukes.

Ut fra dette bør det derfor være markedsforholdene som bestemmer om det er et bygg i Norge som bruker kraft til oppvarming eller en industribedrift i Tyskland som bruker kraften i sin produksjon, så lenge begge kunder betaler alle kostnader ved bruken av kraften. Å legge til rette for at kraften effektivt omsettes i et marked, og at alle miljøkostnader er representert i prisen, er bra for klimaet. Det er å gå i rett retning.