Digitalhysteriet

  • nettarkiv

ANALOG TEKNIKK ER basert på lineære og mest mulig forvrengningsfrie komponenter og funksjoner, mens for den digitale gjelder nærmest det motsatte. Digitaltekniske systemer er tuftet på i prinsippet enkle av-på-funksjoner. Signalspenningen som avgis av den aktuelle kilden - en mikrofon, et instrument, et kamera etc. - omformes til en rekke av av-på-signaler etter en nærmere definert standard. Fordelene ved en slik overføringsteknikk ligger i signalenes totale forvrengningsfravær. Sagt med andre ord, og meget forenklet, signalet forblir nøyaktig lik det originale, uavhengig av hvor mange ganger det måtte forsterkes og/eller kopieres på veien til forbrukeren.

Mens digitaliseringens tekniske detaljer, metoder og programvare er utviklet og bearbeidet, er vår analoge verden også blitt stadig bedre. Eksempelvis er dagens radiokvalitet og våre fjernsynsbilder meget bra og tilfredsstiller de aller fleste lyttere og seere. Hvorfor skal vi da måtte forlate denne godt innarbeidede teknikken for noe nytt, som attpå til er dyrt, og som samtidig gjør våre nåværende mottakere og instrumenter ubrukelige?

Kamp om markeder

En overgang til den heldigitaliserte verden vil komme, men nødvendigvis trinnvis, på samme måte som man fortsatte med AM-kringkasting i mange år etter at FM-teknikken tok over for radio. Den gang var nok også en forbedring nødvendig. BBC brukte om lag 15 år på å gå over fra 405 linjers TV-system til dagens 625 linjer.

Det vi nå er vitne til, er industriens kamp for å sikre seg nye markeder og overbevise brukerne om behovet for den nye teknikken. Det er den gamle historien om høna og egget: Man har intet marked der det ikke finnes tilbud, og tilbudene dukker ikke opp før man har et marked. Med andre ord: Industrien må overbevise markedet, les deg og meg, om at akkurat denne teknikken trenger vi nå. Argumentene som benyttes, er til dels samtidig både interessante og på kanten av sannheten. Og arbeidet med denne "lobbyvirksomheten" tar tid. Oftest svært lengre enn vi er blitt forespeilet. Jeg har flere eksempler på nettopp det.

Da ISDN (Integrated System, Digital Network) ble lansert i Europa for mer enn 15 år siden, spurte jeg leverandørene hva disse systemene skulle benyttes til, og fikk til svar at det var ikke helt avklart, men det ville bli bra. I dag er ISDN, på tross av fortsatt iherdig reklame og tung markedsføring, allerede "gått ut på dato", og nye teknikker dukker opp fra industriens laboratorier.

Å skape behov

Amerikanerne har noe de kaller Motivation Research som søker etter argumenter som kan overbevise potensielle kunder at just dette produktet trenger du, nå, på tross av at kunden ikke en gang aner at produktet eksisterer og følgelig heller ikke har det minste behov for det. Vi har sett noe av dette i utviklingen av dagens største farsott, mobiltelefonien. Opprinnelig var en mobiltelefon en vanlig telefon basert på radiooverføring. I dag kan man faktisk også telefonere med en mobiltelefon, i tillegg til en lang rekke andre tjenester som man ikke ante at man trengte.

Da GSM-systemet ble lansert, det også sterkt forsinket i forhold til hva man var forespeilet, ble vi alle fortalt hvor fremragende det var og hvor meget bedre talekvalitet vi skulle få. Undertegnede var en av Televerkets "prøvekaniner" ved anledningen. Det viste seg snart at kvaliteten var dårligere enn NMT-systemet frembød. Ikke bare det, men et analogt system som NMT sier fra til deg at nå er du på kanten av dekningsområdet og du hører sus og knitring i telefonen. Et digitalt system arbeider OK, inntil det plutselig, uten varsel, kutter helt ut når signalnivået blir for lavt. Du gis ingen sjanse til å avslutte mens sambandet ennå er oppe. (GSM står for Group Special Mobile, på fransk, men er senere blitt gjort "mer forståelig" og blitt til Global System for Mobile Communication). Klokkene ringer allerede for GSM-systemet også, mens vi venter på UMTS.

Og igjen: Forsinkelser, utsettelser og bortforklaringer florerer; endog vårt kjære Telenor må krype til korset og beklage: UMTS og bredbånd kommer nok ikke så raskt som vi hadde tenkt oss. Og slett ikke på landsbygda! Det er fristende å si: Tenk det, Hedda!

Kvalitetsheving?

Da noen av oss for et par år siden skrev kringkastingens tekniske historie, en intern NRK-publikasjon, skrev jeg at digitaliseringen ville kunne gi oss bedre bilder og lyd for fjernsyn, under visse forutsetninger. Dette ble jeg bedt om å redigere, fordi man regnet ikke med noen "kvalitetsbedring". Hvorfor? Jo, på grunn av behovet for å spare plass i frekvensspekteret, ville måtte komprimere signalene så hardt at kvaliteten ville i stedet gå noe ned!

I dag leser vi stadig det samme fra industrien: Bedre teknisk kvalitet, skarpere bilder og endog bedre lyd enn fra CD-plater. Jeg tror ikke noe særlig på denne markedsføringen lenger. Det er i stor grad bortkastet innsats slik som dette digitalhysteriet i dag praktiseres.

BBC venter

Det er fristende å referere noen medieoppslag fra den senere tid. BBC, vårt store kringkastingsforbilde, har utsatt sin satsing på digital TV, så vidt jeg husker foreløpig for fire år. I Sverige og i Tyskland, som begge er langt fremme rent teknisk, har kringkastingsselskapene uttalt at digital radio, DAB, til nå nærmest må karakteriseres som en flopp! Noe å reflektere over for oss som maser mest?

Norske kringkastingsselskaper har forstått situasjonen og markedsproblemene: Man forsøker å presse frem TV-digitaliseringen ved å tilby gratis forsatser som omformer digitalsendingene til analoge, slik at brukerne slipper å kjøpe nye mottakere. Stikk den! Man gjorde forresten noe tilsvarende ved overgang fra AM til FM radio, men da var tilbudet frivillig og forsatsen måtte betales av lytterne. Overgangen tok selvsagt lang tid, mer enn 20 år.

Min enkle ingeniørkonklusjon er denne: Våre nåværende tekniske systemer er gode nok for de fleste av oss. Vi behøver slett ikke haste av gårde slik industrien ønsker. Det forunderlige er jo at det ofte er samfunnsstopper med null teknisk innsikt som går i spissen for digitaliseringen, samt naturligvis industrien, mens ingeniørene i alminnelighet er noe mer reserverte.

"Il langsomt, thi vi kommer tidsnok frem".

Vi behøver slett ikke haste av gårde slik industrien ønsker.