FLYFRAKT:Mange sendere er allerede klare for det nye digitale bakkenettet. Her flys utstyret ii til Jonsknutensenderen. (Bilde: Jørgen Thaule, NTV)
FLYFRAKT:Mange sendere er allerede klare for det nye digitale bakkenettet. Her flys utstyret ii til Jonsknutensenderen. (Bilde: Jørgen Thaule, NTV)
SLoKKER SNART: I Rogaland åpner bakkenettet over sommeren. Innen utgangen av første kvartal neste år er analoge TV- sendinger en saga blott.

Digital-TV i eteren

Et vanskelig land

Norge er et vanskelig land å bygge ut. I Sogn og Fjordane trengs det 48 sendere i basisnettet og rundt 90 i satellittskyggenettet for å gi tilstrekkelig dekning i bakkenettet. I Danmark klarer man seg med 32 sendepunkter for å dekke 96 prosent av landet med digitale sendinger.

Størst

Det norske bakkenettet er nå den største kringkastingsutbygging i verden og samtidig den raskeste etter antall sendepunkter som etableres.

Om noen få måneder fylles eteren i deler av Norge med digitale TV-signaler.

Etter elleve års politisk vegring fra 1995 til 2006 er det lenge omtalte bakkenettet snart i gang.

Men i dette tilfellet har den politiske ubesluttsomheten i det minste resultert i en fordel. Norge får et meget moderne bakkenett basert på MPEG 4 i stedet for de aller fleste andre land som bruker MPEG 2.

Forskjellen mellom MPEG 4 og MPEG 2 er at førstnevnte er en mer moderne og effektiv teknologi for å komprimere lyd og videosignaler. Mens MPEG 2 er en moden teknologi som har vært brukt i over ti år er MPEG 4 helt i startgropa.

Det betyr at de store gevinstene ligger lenger frem i tid. I dagens utgave er kompresjonen kanskje 20 prosent mer effektiv enn forgjengeren.

Det er flere årsaker til at digitaliseringen tvinger seg frem. For det første tar digitale signaler mindre plass i det trange frekvensspekteret. Avhengig av kompresjonsrate kan båndbredden som går med til en analog kanal; rundt 8 MHz få plass til 6 til 8 digitale kanaler.

De fleste vil også oppleve vesentlig bedre kvalitet både på lyd og bilde og de vil få gode tilleggstjenester som vesenlig bedre tekst-TV og en elektronisk programoversikt; EPG.





0 støtte

I motsetning til de fleste andre land har det offentlige i Norge ikke bidratt med noe til bakkenettet. Utbyggingskostnadene på 1,5 milliarder kroner skal finansieres privat av Norges Televisjon – NTV.

Det er NTV som har fått konsesjon for å bygge ut og drive bakkenettet i frekvensområdet mellom 470-790 MHz. Selskapet eies av NRK, TV2 og Telenor.

De samme eierne eier også RiksTV som er den kommersielle betal-TV-aktøren i bakkenettet. Den manglende statlige støtten betyr at bakkenettet trenger inntekter og de vil hovedsakelig komme fra RiksTV. NRKs tre kanaler hvorav den siste vil starte opp i slutten av året, og regionsendingene samt NRKs 13 radiokanaler, vil sendes ukryptert og gratis. TV2 vil krypteres, men vil være gratis frem til 2010. Etter det vil folk sannsynligvis måtte betale for å se kanalen.





Slukke gamledager

En viktig oppgave for NTV blir slukkingen av det gamle analoge bakkenettet.

Dette er en formidabel informasjonsoppgave for alle som skal se TV via en antenne må ut å kjøpe en dekoder. Kravet er at alle skal kjenne til det kommende teknologiskiftet. I Målinger viser at kjennskapet blant bakkenettbrukerne er på over 71 prosent i dag.

Stortinget har bestemt at dekoderen ikke skal koste mer enn 1500 kroner, men det kommer helt sikkert billigere modeller. En lang rekke leverandører har henvendt seg til NTV for å få spesifikasjoner.

En fordel med de nye MPEG 4 boksene er at de også er bakoverkompatible med MPEG 2 slik at de kan ta de frie kanalene fra Sverige for de som bor langs grensen. Alle nye HDTV-sendinger vil også benytte MPEG 4 kompresjon. Derfor vil de nye dekoderne også kunne ta imot HDTV når slike sendinger kommer i bakkenettet.





Tre MUX-er

Det norske bakkenettet vil i første omgang ha tre multipleks, MUX-er eller signalpakker. Hver av MUX-ene har en bitrate på 22,12 Mbit/s. Til sammen er brutto bitraten på 66,36 Mbit/s som gir en netto på rundt 60 Mbit/s som brukes på TV og radio. Resten forsvinner til signalering, EPG og krypteringskoder.

Til sammenlikning er dette rundt 2 prosent av bitraten kabelselskapet Get har tilgjengelig i sitt digitale nett, men det er nok til et stort TV-tilbud som vil bli betydelig utvidet om noen år.

Innenfor hver MUX brukes såkalt stokastisk multipleksing. Det innebærer at TV-kanalene på MUX-en kontinuerlig sammenliknes med de andre slik at den med størst behov for bitrate prioriteres. Hvis den ene kanalen viser ”et snakkende hode” som en nyhetsoppleser får den andre kanalen som viser en fotballkamp mye mer bitrate på bekostning av denne fordi den første trenger svært lite for å gi god kvalitet, mens den siste trenger mye.

Til sammen vil netto bitraten være nok til opptil 20 TV-kanaler og 15 - 20 radiokanaler.

Når det analoge nettet er slukket over hele landet er det besluttet å legge til to nye MUX-er i det ledige frekvensområdet som vil gi 40 Mbit/s ekstra. Det vil bety flere kanaler og mulighet for HDTV som krever mye høyere bitrate.





Skyggenes dal

Bakkenettet vil i første omgang gi 95 prosent dekning av befolkningen.

Det vil bli basert på TV2s sendenett og vil ha 452 sendere. De som ikke kan ta inn signalene er henvist til å bruke parabolantenne. Men selv dette alternativet når ikke alle. Litt over 5000 husstander vil verken kunne ta inn bakkenettet eller satellitt-TV.

Derfor må NTV fortsette utbyggingen når nettet er i drift for å dekke disse husstandene.

Det er beregnet at det trengs rundt 600 ekstra sendere for å dekke disse abonnentene som bare utgjør 2,5 promille av husstandene.