Er dette høna, eller egget? DAB-innføringen har tatt lengre tid enn noen trodde. Men er det mangel på radioer eller for sein utbygging som er årsak? (Bilde: Teac)

Digital sendrektighet

  • ikt

Det er snart åtte år siden vi skrev den første utførlige artikkelen om digital radio - DAB Digital Audio Broadcast.

Den gangen i full forvissning om at det var like før det digitale vidunderet sveipte inn over landet og feide ut FM - akkurat som digitale GSM feide ut NMT.

Dessverre har det digitale radioalternativet blitt rammet av det klassiske høna og egget problemet.

Selv om utbyggingen kom raskt i gang og har gitt deler av Norge DAB-sendinger siden midten av 90-tallet, stoppet den opp på grunn av mangel på radioer. I begynnelsen var de rett og slett ikke å få. Da de endelig kom, kostet de en liten formue.

Nå er situasjonen en annen. Nye DAB-radioer dukker opp i alle slags varianter, men ennå kan ikke mer enn 50% av landets befolkning få nyte den digitale nyvinningen.

Exit TV

De digitale radiosignalene har fått plass i den gamle TV-kanal 12, som ligger mellom 223 og 230 MHz. I dette frekvensintervallet ligger det fire DAB-blokker på 1,5 MHz med betegnelse 12A til 12D. 12D er den såkalte Riks-DAB-blokken som skal sendes over hele landet, mens 12C nå fungerer som en lokal DAB-blokk for Østlandet rundt Oslofjorden. Noen Region-DAB blokker er tildelt i frekvensområdet 230-240 MHz.

- I hver av disse blokkene er det blitt plass til en bitrate på 2,4 Mbit/s brutto. Halvparten av dette brukes til feilkorreksjon slik at hver blokk er på 1,2 Mbit/s effektivt. I den Riks-DAB-blokken er alle de riksdekkende norske radiokanalene plassert, forklarer Norkrings DAB-ekspert, sivilingeniør Bjørn Skog.

Dynamisk kompresjon

NRK disponerer 2/3 av blokken og innenfor denne bitstrømmen på rundt 800 kbit/s får de plass til alle kanalene sine. De fleste blir sendt med en bitrate på 128 kbit/s, mens Alltid klassisk benytter 160 kbit/s. Plassmangel derimot gjør at Alltid Nyheter foreløpig må ta til takke med 32 kbit/s.

I den andre DAB-blokken, 12 C som dekker området rundt Oslofjorden, blir "Alltid nyheter" sendt med 64 kbit/s. Det gir vesenlig bedre kvalitet. Denne blokken, hvor hele sendernettet skal være klart 1. november, blir bygget ut slik at det skal gi gode mottakerforhold både utendørs og innendørs.

Distribusjonssjef for radio i NRK, Petter Hox, forteller at det dessverre ikke finnes konkrete planer for DAB-utbygging i resten av Norge. Det er et spørsmål om etterspørsel. Allikevel er Hox optimistisk med tanke på alle de rimelige mottakerne som nå endelig kommer. De kan gjøre at både høna og egget kommer omtrent samtidig.

Genialt system

I utgangspunktet skulle en tro at DAB ville være ennå vanskeligere å motta i en bil siden frekvensområdet ligger høyere enn FM, men slik er det ikke.

En FM-radio plages med at signalene forvrenges fordi de når antennen både direkte fra senderen og indirekte fra reflekser. Det gjør de i en DAB-radio også. Men her er hver blokk på 1,536 MHz delt opp i 1536 bærebølger med frekvensavstand på 1 kHz.

Måten systemet er designet på, gjør at nabobærebølgene ikke forstyrrer hverandre. Fordi det digitale innholdet fordeles på 1536 bærebølger, blir bitraten (symbolraten) i hver dem svært saktegående og utstrakt i tid. Det gjør at mottakeren ikke har noe problem å skille ut det korrekte signalet selv om det kommer fra mange kanter til litt forskjellige tidspunkter. Dette gjør også at alle senderne kan operere på samme frekvens fordi nabosendere ikke forstyrrer mottaket for hverandre. En FM-mottaker ville gå i spinn under slike forhold,. Derfor sender nabosendere på ulike frekvenser for ikke å forstyrre hverandre.

- Du kan kjøre hele E6 fra Oslo til Steinkjær uten forstyrrelser. Med DAB får du perfekt mottak selv i den trange og svingete Drivdalen, som har svært vanskelige forhold for FM, sier Skog.

Vil du vite mer om fremtidens radio, så ta en titt på: http://www.worlddab.org