Gisle Hellsten, Universitetet i Oslo:
Denne CV-en har interessante elementer. Spørsmålet er når den funker og når den ikke funker. Er det snakk om en jobb 500 personer har søkt, for eksempel i Statoil, er de rekrutteringsansvarlige ute etter å få en kjapp oversikt over utdanning og praksis. Har han mastergrad eller ikke? Da er ikke en slik CV så godt egnet. Farger og et ansikt i CV-en gjør at den nok funker bedre hvis du sender en åpen søknad til en virksomhet, altså en søknad selv om ingen jobb er lyst ut.
André Skrivervik, Universitetet i Tromsø:
En slik CV er litt mer pyntet på enn det som er vanlig. Bruk av bilde kan diskuteres, men vi ser også en økning av dette i forhold til tidligere. Jeg vil tro at dette i første omgang er mer brukt i privat sektor, for eksempel innen salg, enn i offentlig sektor. CV-en gir en del informasjon, men er etter mitt syn ikke like god som CV2.
Steinar Øverli, Proffice:
En original CV. Et bilde av personen er positivt på en CV. Så lenge det er et passfoto og ikke et bilde av kandidaten på tur i fjellet med kjæresten, fungerer det godt. Denne varianten skaper dog ikke det samme raske overblikket, men minner mer om et annerledes og utfyllende visittkort. Bruken av farger gir heller en negativ enn en positiv effekt. Fargebruken blir visuelt forvirrende og tar oppmerksomheten bort fra det som er vesentlig.
Olaf Bergesen, Orion Search International:
Generelt vil jeg anbefale ikke å være så kreativ grafisk, med mindre man er en dyktig grafiker. Husk at mottakeren ofte leser mange CV-er. Det er lettere å få fram budskapet raskt i en mer tradisjonell CV. Jeg er også skeptisk til bruk av bilder. Et bilde sier mer enn 1000 ord, og du kan ikke være sikker på at mottaker liker det han ser. Det er fort gjort å bli stigmatisert på bakgrunn av et bilde. Bevisst eller ubevisst vil mottaker danne seg et inntrykk av deg og dette kan være helt feil. Du kan bli oppfattet som for ung, for gammel, for søt eller for sur. Du kan også bli oppfattet som for pen. Husk at janteloven lever i beste velgående. Alt dette bør du spare til et eventuelt intervju. Ser du for ung ut, kan du kompensere med modenhet i intervjuet. Ser du for gammel ut, kan du kompensere med din barnlighet i intervjuet. Et bilde har du ingen mulighet til å justere basert på mottakers respons. Dette gjelder også bilder du legger igjen på nettet, som på Facebook. Det er vanskelig å framstå som profesjonell og kompetent i en CV, hvis arbeidsgiveren finner et Facebook-bilde av deg med en papirhatt på hodet, tunga ut av munnen og ølbokser strødd rundt deg.
Geir Dølvik, Manpower Professional Engineering:
Et artig påfunn, men jeg tviler på at denne formen ville hatt noe for seg. Innholdet er – i likhet med CV1 – veldig intetsigende. Den skal ha pluss for at den blir lagt merke til, men det er også alt. Mulig at dette formatet kan fungere medie- og reklamebransjen, men jeg tror ikke dette er veien å gå innenfor ingeniøryrker.
Rønnaug Tveit, Universitetet i Bergen:
Jeg er usikker på denne. Skulle gjerne sett den som ferdig trykksak. Den fungerer ikke godt nok som vedlegg på mail. Den bør sendes som papirpost, noe som er et minus. Den minner litt om en "begravelsesbrosjyre". Den har for lite informasjon, og gir knappe beskrivelser av jobberfaring og mangler referanser. Samtidig er den frisk og fargerik i formen, har et hyggelig bilde og er lett å huske. Tross svakheter får den pluss for originalitet og det at personen bak våger å levere noe som annerledes.
