I løpet av 20 år har Statoil støttet gode ideer med over 600 millioner kroner. De fleste produktene får suksess.
I løkken
Tidligere het programmet LUP (leverandørutviklingsprogrammet), men etter satsingen er utvidet og navnet endret til LOOP, det engelske ordet for løkke.
– Det spiller på at disse prosjektene er i Statoil-løkken, forklarer Ingunn Svegården, som er leder for kommersialisering i Statoil.
Gjennom egenkapitalinvesteringer i teknologiselskaper og spinn-offs fra egen organisasjon har Statoil i dag en portefølje på over 30 teknologiselskaper i utviklingsfase, og har gjennom årenes løp dratt frem suksesshistorier som APL og EMGS.
250 ideer
To av tre prosjekter er definert som suksesser, det vil si at produktet blir tatt i bruk av Statoil og er tilgjengelige i markedet.
Hun sier Statoil har satset på 250 ideer i små og mellomstore selskaper,
– Loop er Norges hemmeligste leverandørprogram fordi vi har ikke reklamert for det. Likevel har vi oppdaget mange banebrytende teknologier som vi ønsker skal se dagens lys, sier Brage W. Johansen, leder for LOOP-programmet.
Egne folk
Han tror Statoils ekspertise og erfaring som bruker av teknologi har bidratt til at de oppdager de mest spennende prosjektene.
– Vi involverer våre egne fagfolk i utviklingsprosessen. Det drar begge parter nytte av. Vi gir ikke bare bort penger, vi gjør det for at vi ønsker å bruke produktene. Men vi lover aldri å kjøpe dem. Dessuten vil vi som regel ha en avtale om en liten del av en eventuell økonomisk gevinst. Vi tror at kommersielle kriterier gir et helt annet driv, sier Johansen.
Han etterlyser gode ideer fra Nord-Norge.
– Det er underlig at vi ikke finner flere spennende prosjekter i denne landsdelen. Vi ønsker å bidra mer i nord.
Johansen presenterer noen av de mest spennende teknologiene som Statoil støtter.
Seabed Rig
Stavangerselskapet utvikler en fullautomatisert borerigg som står på havets bunn.
Det vil gjøre leteboringer vesentlig billigere og mer miljøvennlig.
Riggen styres fra land og kan bore tre kilometer ned i havbunnen. Her brukes det teknologi fra NASA og ESA.
Proplant
I laboratoriet på Bioforsk Særheim har en oppfinner utviklet produkter som får planter til å vokse langt raskere og gi større avlinger enn normalt.
Det brukes et hemmelig lurium som får planter til å gro fortere og sunnere uten bruk av kunstgjødsel.
Kristian Olimb
Sørlandsselskapet har laget en komposittstrømpe for forlengelse av levetid på eksisterende rør offshore.
Med denne løsningen forlenges levetiden til rørene med ti år fordi strømpen beskytter mot korrosjon.
Den er som en slange som legges inn og den blir presset mot rørveggen på grunn av trykket.
Bioprotein
Dette er et samarbeidsprosjektet mellom Unifob AS, UiB, Iris og UMB med mål om å produsere et proteinrikt mel av mikroorganismer med naturgass som næringskilde.
Melet kan brukes i fôr.
– Statoil la ned sin satsing på Bioprotein. Nå har dette miljøet overtatt, og det er ting som tyder på at det kan komme et gjennombrudd.
Viking Intervention Tech
Selskapet har utviklet en komposittkabel til brønnintervensjon.
Kabelen er overlegen i forhold til eksisterende brønnintervensjonsteknologier både når det gjelder lengde og styrke.
Den er bøyelig og kan brukes 4 til 5 kilometer ned i brønnene .
ChapDrive
Selskapet har utviklet et nytt system for vindturbiner med hydraulisk gir og halvert toppvekt.
Dette er et innovativt system for hydraulisk kraftoverføring for vindturbiner som vil gi bedre kostnadseffektivitet.
Numascale
Selskapet har utviklet en ny type databrikke, numachip, til optimalisering av databaser.
Teknologien deres kan muliggjøre utvikling av supercomputere til en brøkdel av prisen disse har i dag.
Optipump
Selskapet har utviklet en ny type pumpe til slam. Denne kan øke effektiviteten på boreriggene.
Det kan gi store kostnadsbesparelser.
2 K-tools
Nordlendingene har utviklet Pipe Clining Tool (PCT).
Det er et system for å rense borestrengene innvendig, og det kan gi gode miljø- og kostnadsbesparelser.
Fugro oceanor
Selskapet med utspring fra Sintef utvikler en ny type bøye for å måle havtemperatur.
- Vi er brukere av en mengde ulike teknologier. Det vises også i den store bredden i LOOP-programmet, sier Johansen.
