Dette er hva vi syns om Nokia E7 så langt

Vi plukket nylig opp Nokia E7 på posten, og har såvidt fått anlending til å bli bedre kjent med finnenes nye tastatur- og trykkskjermmobil.

Mange har sagt mye stygt om Nokias evne til å lage operativsystemer, men en ting er i alle fall sikkert: De kan lage maskinvare.

Det vi tenker når vi holder denne forholdsvis store og tunge telefonen i nevene er at den føles utrolig deilig og bra bygget.

Telefoner med trykkskjerm og tastatur føles ofte store og klumpete, men E7 føles egentlig mest som en litt stor telefon med trykkskjerm. Testerens bedre halvdel fikk æren av å pakke opp telefonen, og la ikke engang merke til at det var fulltastatur på den. Så kompakt er den faktisk.

Å skyve opp skjermen er en teknikk i seg selv. Du må trykke med en tommel nederst på skjermen for å vippe den litt opp, og så skyve for å få den resten av veien. Dette er en smart løsning som sørger for at telefonen ikke åpner seg i lomma di. Vi liker det veldig godt.

Vi har allerede sendt en god del e-post med E7, og det foreløpige inntrykket er at tastaturet er veldig bra å skrive på.

E7 er enkelt og greit en veldig godt bygget telefon. Det ser i alle fall slik ut.

En sak vi umiddelbart ikke er like fornøyde med er skjermen. Sorry Nokia, men 640 x 360 piksler fordelt utover fire tommer er rett og slett litt lite. Dagens toppmodeller har typisk 800 x 480 piksler på samme skjermstørrelse, eller 1,6 ganger oppløsningen til E7.

Det gjør ikke E7 ubrukelig på noen som helst måte, men vi klarer ikke å unngå å føle at dette er et lite steg tilbake.

Vi er også litt misfornøyde med at kameraet ikke har autofokus. Jada, vi er klar over at dere mener dere lager fantastiske fast fokus-kamera, Nokia. Men å måtte ta tre steg tilbake for å få noe i fokus funker ikke for oss.

Førsteinntrykk er ikke meislet inn i stein, så det kan godt tenkes at vi endrer oppfatning over de neste dagene. Det har skjedd mer enn én gang før, for å si det sånn. 

Testen av Nokia E7 dukker opp på Mobili.no mot slutten av uken.

Dette bloggnnlegget er skrevet av Marius Valle.