Oljesand fra Canada. Statoilhydro har brukt 12 milliarder kroner for å kjøpe North American Oil Sands Corporation (NAOSC). (Bilde: DAVID BOILY)
TRENGER OLJE: - Tiden med billig olje er over, sier IEAs sjeføkonom Faith Birol. Framover blir oljen både vanskelig tilgjengelig, dyr og miljøskadelig. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Dette er framtidens oljebransje

  • Olje og gass

Forklaringer:

  • Skifergass: Naturgass, primært metan, bundet i skifer. Produksjon har foregått i vel 100 år i USA, men inntil nå i mindre skala. Ny utvinningsteknologi har gjort skifergassproduksjon mer lønnsom.
  • Kullagsgass: Metan bundet i kullforekomster. Utvinnes ved å bore i kullreservoarer. Har de siste tiårene blitt en viktig og lønnsom energiressurs i USA og Canada.
  • Kull-til-væske/gass til væske: Fischer-Tropsch-prosessen er en kjemisk reaksjon som omdanner karbonmonoksid og hydrogen til flytende hydrokarboner ved hjelp av en katalysator. Gjennom denne prosessen kan en lage diesel fra andre råstoffer enn råolje, slik som naturgass, kull og biologisk avfall.
  • Oljesand, også kalt tjæresand: En blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Oljesand må hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.
  • Oljeskifer: Samlebetegnelse på finkornede sedimentære bergarter som vil frigjøre olje og gass ved hjelp av knusing og destillasjon. Verdens største kjente forekomst er Green River Formation i statene Utah, Colorado og Wyoming vest i USA. Kommersiell utvinning har pågått i det østlige Estland siden 1925, der oljeskifer er energikilden til flere kraftverk.

– Tiden med billig olje er over, sier IEAs sjeføkonom Fatih Birol.

Foran ham i Det norske teatret sitter hele den norske oljeeliten og forsøker å ta inn over seg hva dette egentlig betyr.

I 2035 er vi 8,5 milliarder mennesker, mot 6,7 milliarder i dag. Samtidig er energien vår langt dyrere fordi produksjonen av lett tilgjengelig olje har nådd toppen.

Les også: – Vi trenger fire Saudi-Arabia innen 2030, sa IEA i 2009

Opec og oljesand leverer

– Den globale produksjonen av råolje var på rundt 70 millioner fat per dag i 2006. Våre antagelser om pris viser at vi ikke vil se det nivået igjen, sier Birol til Teknisk Ukeblad.

Samtidig spår Det internasjonale energibyrået at verden krever 99 millioner fat olje per dag i 2035. Hvor kommer så økningen fra? Jo, Saudi-Arabia og Irak øker sin produksjon kraftig, Kasakhstan likeså. Og oljesand fra Canada og tungolje fra Venezuela utgjør nær ti millioner fat per dag i 2035.

– Jeg er ikke enig i at vi ikke kan øke den konvensjonelle oljeproduksjonen, sier Jarand Rystad i Rystad Energy til Teknisk Ukeblad.

FORKLARING: Dagens produserende oljefelter (mørkeblått felt) faller i produksjon. Enormt mye olje må settes i produksjon og oppdages (grått og lyseblått felt) de neste årene for å tilfredsstille verdens oljehunger i 2035. Mange av disse feltene vil ligge langt til havs, langt mot nord og på dypt vann, noe som krever mye energi. Oljefunnene blir mindre, så vi trenger fl ere brønner. Gass i flytende form (lilla felt), som også i større grad kommer fra vanskelig tilgjengelige reservoarer i framtiden. Ukonvensjonell olje (oransje felt) krever store mengder energi og er dyrt, fordi man må dampkoke asfalt under bakken og deretter pumpe hydrokarbonene opp.

Ukonvensjonelle kilder øker

Ifølge Rystad Energy kommer den konvensjonelle oljeproduksjonen til å øke noe etter 2015, ifølge selskapets bottom-up-modell av verdens petroleumsproduksjon. Peak oil kommer først midt på 2030-tallet, mener Rystad. Men utvinningen blir stadig mer energikrevende og dermed også dyrere.

Managing partner Jarand Rystad i Rystad Energy.
Ifølge Rystad Energy kommer den konvensjonelle oljeproduksjonen til å øke noe etter 2015, ifølge selskapets bottom-up-modell av verdens petroleumsproduksjon. Peak oil kommer først midt på 2030-tallet, mener Rystad. Men utvinningen blir stadig mer energikrevende og dermed også dyrere. Jarand Rystad. Rystad Energy

– Hvor mye vil ukonvensjonelle kilder utgjøre av oljeproduksjonen i 2035?

– Jeg tror ukonvensjonelle væsker vil øke fra rundt 6 prosent i dag til 15 prosent på 2030-tallet. I tillegg vil biofuel og gass-basert væske kunne utgjøre 17-20 prosent, sier Rystad.

Les også: IEA-varsler påstår at IEA bevisst lar være å varsle om peak oil

Oljen får konkurranse

Skal produksjonen møte en etterspørsel på 99 millioner fat i 2035, må verden ifølge Rystad produsere mer biodrivstoff, spesielt fra Brasil. Andre viktige energikilder blir oljesand, konvensjonell olje fra Irak, skiferolje fra USA og dypvannsproduksjon i Brasil, Mexicogolfen, Angola og Nigeria.

– Til sammen kan dette løfte det globale nivået til mer enn 99 millioner fat i 2035, sier Rystad.

Han mener det bare er snakk om investeringsvilje. Etter hvert vil periodevis høy oljepris gjøre alternative energikilder mer lønnsomme enn olje.

– Ressursene er der, men etter hvert vil investeringene koste såpass mye at andre energiformer blir konkurransedyktige. Vi ser for oss en overgangsperiode med høy og svingende oljepris i 2020-2040 som bringer fram andre energiformer, sier Rystad.

Påviste reserver, ressurser og produksjon til 2035 i New Policies-scenarioet. Den lengste søylen er til sammen 1400 milliarder fat. Den blå søylen er det som er produsert til 2009. Den blå streken er det som vil være produsert i 2035. Den oransje søylen er påviste ressurser per 2009. Det oransje omrisset er andre gjenværende utvinnbare ressurser.

Klikk her for fullversjon av kartet.

Dyrere å utvinne

– Hvorfor blir det dyrere å utvinne olje?

– Den marginale oljen ligger på steder som krever høye investeringer, enten det er dyre brønner som på dypt vann i Mexicogolfen og Brasil, eller om det er dyrere brønner og subseautstyr i nordområdene. Det blir flere brønner med lavere gjennomsnittlig produktivitet, noe som også driver kostnadene oppover. I Irak er det i tillegg en egen problemstilling rundt sikkerhet, sier Rystad.

Fremsyns-spesialist Bjørn Brunstad deler sin tid mellom konsulentselskapet Econ Pöyry og BIs Senter for Klimastrategi. Han mener IEA drømmer når de spår at verden klarer å produsere 99 millioner oljefat per dag i 2035.

Les også: Peak oil kan komme før 2020, advarer britiske forskere

– Nettoenergien faller

– IEA forteller et eventyr, sier Brunstad til Teknisk Ukeblad.

– Hvordan blir framtidens oljebransje?

– Framtidens oljebransje vil etter hvert bli gradvis mindre og mindre. Det er et svært viktig begrep som vi aldri ser i IEAs rapporter, nemlig nettoenergi eller Energy Return On Energy Invested (EROEI, journ.anm.). I oljens barndom var ressursene lett tilgjengelige og gav 100 ganger mer energi enn innsatsen. Nå er dette snittet på vei ned til 10:1, og det vil falle videre, sier Brunstad.

Påviste reserver, ressurser og produksjon til 2035 i New Policies-scenarioet. Den lengste søylen er til sammen 1400 milliarder fat. Den blå søylen er det som er produsert til 2009. Den blå streken er det som vil være produsert i 2035. Den oransje søylen er påviste ressurser per 2009. Det oransje omrisset er andre gjenværende utvinnbare ressurser.

Forlater fossilparadigmet

Brunstad mener at verden er på vei bort fra fossilparadigmet. Han spør hvor lenge vi vil fortsette å bruke gass- og atomkraft på å skvise ut de siste dråpene med oljesand, kun fordi vi er avhengige av flytende drivstoff til bilene våre.

– At det satses på noe så ekstremt for å kunne fortsette som før, tyder på at fossilparadigmet går mot slutten. Jeg er rimelig sikker på at vi er godt på vei inn i et teknoøkonomisk paradigmeskifte, særlig i transportsektoren, sier Brunstad.

Han mener verden vil endre produksjonen og bruken av energi, noe som vil bli forsterket av høyere oljepriser og begrenset tilgang på ressurser.

– Fossilparadigmet har vart i 250 år, basert på stadig økende produksjon av nøkkelressurser. Snart går vi inn i den perioden der produksjonen av disse ressursene år for år vil falle. Det er en radikal endring. Og når du samtidig får en teknologisk revolusjon som begynner å ta av, så blir IEAs prognoser nokså meningsløse, sier Brunstad.





– Vesten svekkes

Men dersom vi tar IEAs tall på alvor, som OECD-landenes viktigste informasjonsorgan innen energi, er olje fortsatt den viktigste energikilden vår i 2035. Det kan endre maktforholdene i verden, mener Indra Øverland, leder for energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Men dersom vi tar IEAs tall på alvor, som OECD-landenes viktigste informasjonsorgan innen energi, er olje fortsatt den viktigste energikilden vår i 2035. Det kan endre maktforholdene i verden, mener Indra Øverland, leder for energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Indra Øverland.

– Veldig mye av dagens tilgjengelige olje er under kontroll av ikke-vestlige land. Ganske mange av dem har et vanskelig forhold til Vesten, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Det gjelder for eksempel Russland, Iran, Irak og Venezuela.

– Hva skjer med de globale maktforholdene hvis OPEC og Russland blir mer dominerende energiprodusenter samtidig som oljeprisene øker?

– Det styrker jo Opec-landene og svekker importørene, særlig Vesten. Nå har vi også et nytt fenomen, nemlig de store voksende økonomiene, som Kina og India. Disse styrkes i forhold til vestlige land. Opec blir ikke så mye mektigere, fordi de må konkurrere med Kina. Men Vesten står overfor to nye utfordringer: vi må betale mye for olje og overfører mer penger til oljestatene, og vi har en veldig skjev handelsbalanse med Kina og andre fremvoksende økonomier. Det kan ytterligere svekke de vestlige landenes posisjon.

Les også: Norsk sokkel faller raskest av de 49 største oljeprodusentene

Ønsker klarhet om klima

– Hva vil være avgjørende for framtidens oljebransje?

– Det store spørsmålet er klimatrusselen. Er det tull eller er det ikke? Det får mye å si for hvor vi er i 2035. Er trusselen alvorlig, står vi for eksempel overfor et helt annet Statoil i 2035 enn det vi ser i dag. Dette har ikke selskapet seriøst tatt inn over seg. Det er mange klimaskeptikere i bransjen. Det er behov for en avklaring om klimatrusselen er reell eller ikke, og om den er menneskeskapt. Så kan man enten tøyle fanatikerne, eller sette skeptikerne på plass, sier Øverland.





6 grader varmere

IEA er ikke klimaskeptikere. De varsler at dagens energibruk vil føre til at kloden i gjennomsnitt blir seks grader varmere. Selv om København-løftene innfris, ligger verden an til å bli 3,5 grader varmere. Det betyr bare én ting: legg om politikken, mener Bellonas nestleder Marius Holm.

– Jeg tror disse spådommene er riktige. Det forteller beslutningstagerne at det må en kraftig kursendring til. Man kan ikke bare håpe på markedet og teknologiutviklingen. I dette lyset framstår Statoils kommunikasjon som ganske interessant, sier Holm til Teknisk Ukeblad.

Han advarer det norske statseide oljeselskapet Statoil mot å følge konsernsjef Helge Lunds strategi om å vokse innen oljesand. Da gambler man på at klimaet går ad undas, mener Bellona.

Les også: Den norske regjeringen skjønner ikke peak oil, sier partiet De Grønne

Men dersom vi tar IEAs tall på alvor, som OECD-landenes viktigste informasjonsorgan innen energi, er olje fortsatt den viktigste energikilden vår i 2035. Det kan endre maktforholdene i verden, mener Indra Øverland, leder for energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Indra Øverland.

Tviler på Statoil

– Hvor er Statoil i 2035?

– Det kommer an på hvor verden er. Fortsetter verden som nå, ser jeg ikke bort i fra at Statoil har god lønnsomhet i 2035. Men dersom verden klarer å takle klimautfordringene, vil lønnsomheten bli dårligere med Helge Lunds strategi. Jeg mener Statoil bør prøve å sikre sin overlevelse ved å satse på CCS og fornybar energi.

– De satser jo fortsatt litt på dette?

– Men Lund snakker ikke noe om det lenger. Jeg er usikker på Statoils engasjement her. Det de har gjort på Mongstad tyder ikke på at de ønsker å være i front på CO2-fangst. Tar vi Helge Lund på ordet om hvor de skal være i 2035, så er det ikke togradersmålet Statoil legger til grunn, men et scenario med sterkt voksende utslipp og energibruk. Tar han feil og verden takler klimautfordringene, er Lunds strategi mislykket.

Les også: Høyre er bekymret for det norske oljefallet

– CO2-fangst kanskje blindspor

Bjørn Brunstad ved Econ og BI advarer Norge mot å lukke øynene for det kommende paradigmeskiftet. CO2-fangstteknologi er en del av det gamle paradigmet, mener han.

– Jeg undrer meg over at man satser så store offentlige penger på CCS som stjeler opptil 30 prosent av ressursene. Det vil bli altfor dyrt å ettermontere CCS på tusenvis av kraftverk. Satsingen på løsninger som hører det nye paradigmet til er veldig puslete i forhold til det vi bruker på dette som kanskje er et blindspor, sier Brunstad.

– Hva med resten av verden?

– Det er fryktelig mange land som ser mulighetene ved dette paradigmeskiftet. De posisjonerer seg kraftig. Se på hva som skjer i Kina og Sør-Korea, og hvordan de brukte sine krisepenger i motsetning til USA. Se på Israel.

Brunstad frykter at Norge vil sitte igjen som taper i det kommende paradigmeskiftet, mens andre land posisjonerer seg i de nye markedene som oppstår.

– Det at Norge lever så godt av fossilparadigmet gjør antagelig at vi vil være noen av de siste som utnytter mulighetene i det nye paradigmet, sier han.

Les også: Norge har produsert for raskt, mener tidligere statsminister Kåre Willoch

– Ingen global krise

Hvor ille blir så verdens overgang fra olje til andre energikilder? En så stor omveltning har vi kanskje ikke opplevd siden oljen tok over for kullet som viktigste energikilde. Men hvis vi får nok tid på oss, slik Jarand Rystad tror, slipper vi trolig unna en global kjempekrise.

– Jeg ser ikke for meg noe spesielt negativt scenario framover, sier Jarand Rystad.

– Vi må bare venne oss til at energi blir litt dyrere og at vi må drive mer innovasjon. Jeg tror vi klarer å løse problemene. Det blir en serie småkriser i form av periodevis høy oljepris, men ingen global krise. Disse krisene må til for å få nok trykk på utviklingen av alternativer.

Les også:

– Vi trenger 27 norske sokler, sa IEA i 2008

I 2001 mente IEA det kunne være nok olje til å dekke etterspørselen helt til 2047