RADIOFKOM:Det finnes svært mange DAB-radioer på markedet i ulike prisklasser, og nå kommer bilene med innebygget DAB.
KRINGKASTING:Det er i det som kalles kringkastingsbånd III at sendenettet for digital radio er etablert. Båndet strekker seg formelt fra 174 til 230 MHz, men i mange land slik som Norge brukes det til 240 MHz. I dag bruker DAB og Mini-TV (i Oslofjordområdet) frekvensene fra 216 til 240 MHz. Hvis området fra 174 til 216 MHz, som egentlig er avsatt til DVB-T, det vil si bakkenettet for TV, brukes til Mini-TV vil det bli plass til mer enn 12 nasjonale TV-kanaler. I tillegg er det avsatt frekvensplass i det såkalte L-båndet fra 1,452 GHz til 1,492 GHz.

Dette er digitalradio

Digitale blokker

  • Digital radio tar utgangspunkt i måten man delte opp sendenettet for TV. I VHF var hver TV-kanal på 7 MHz.
  • I dag brukes disse til fire DAB-blokker på ca. 1,5 MHz hver.
  • I hver av disse moduleres det inn en meget robust digitalstrøm på 1,152 Mbit/s som kan inneholde fra åtte til ti radiokanaler.


Kanalmangel

  • God dekning på FM er et storbyfenomen, men selv her er FM-båndet sprengt.
  • Selv om hver FM-kanal bare bruker 15 kHz av den tilsynelatende romslige båndbredden mellom 88 og 108 MHz, så er det ikke plass til flere.
  • Problemet er at man ikke kan gjenbruke frekvensene som nabosenderen bruker i tillegg til at vi må ta hensyn til naboland. Slik er det ikke med DAB.
  • Vi må ta hensyn til naboland, men fordi mottakerne er ufølsomme for tidsforskjeller kan samme frekvens utnyttes over hele landet når de sender samme riksdekkende program.


Digital familie

  • DAB som vi kjenner fra radio i Norge har fått to nye familiemedlemmer, DAB+ og DMB.
  • La oss slå fast at alle tre bruker det samme sendenettet som formidler bitstrømmen rundt om til mottakerne.
  • DAB+ er som DAB lydradio, men med den nyere lydkodeken AAC+. Poenget er å få mer plass til kanaler og øke lydkvaliteten.
  • Tvert imot kan hardere pakking gjøre mottaket vanskeligere når det er marginale mottaksforhold fordi samme pakketap inneholder mer lyddata.
  • DMB er en videreutvikling av DAB for å bære både lyd og bildedata. Rundt Oslofjorden pågår det nå i to år fremover prøvesendinger med TV til mobile enheter.
  • Mini-TV, som det kalles, sender seks TV-kanaler, og alle mottakerne kan også ta imot DAB-radio. Mange andre land er i ferd med lignende prøvesendinger.


Mens det gikk svært glatt å erstatte det analoge bakkenettet for fjernsyn med et digitalt, kan ikke det samme sies om radio.

Selv om de første prøvesendingene på DAB begynte i 1995, er det fremdeles mye som gjenstår før Norge er et digitalt radioland.

Hva er digital radio?

Digital radio er radiokanaler levert som en datastrøm i stedet for frekvensmodulerte radiobølger som i FM.

Men digital radio er ikke bundet til DAB-radio. Alle NRK-kanalene sendes også på DVB-T (bakkenettet for TV), og disse og noen titusen til finnes som internettradio.

Men siden svært mye radiolytting skjer i bilen, trengs det også et tradisjonelt kringkastingsnett for digitalradio også.

Her er DAB det eneste alternativet.

Hvorfor digitalisere radio?

Hvorfor skal vi digitalisere radio når vi har FM som fungerer så godt, spør mange. Vi har jo FM-radioer over alt, til og med i mobiltelefonene.

Begrunnelsen er lik den vi har for TV. Digital kringkasting er mye mer frekvenseffektiv enn analog, og byr på vesentlig høyere kvalitet.

I tillegg er det mulig å introdusere nye tjenester fordi digital kringkasting er i bunn og grunn en bitstrøm som kan brukes til hva som helst.

I Oslo-området testes nå Mini-TV som går på DAB-varianten DMB (Digital Multimedia Broadcasting) på det samme radionettet som er bygget ut for DAB.

Litt av begrunnelsen for ønsket om å digitalisere radio er økonomisk, litt er politisk og litt er ønsket om bedre teknisk kvalitet.

FM-sluket

Økonomisk er det lett å forstå ønsket om å bytte til DAB. Hver kanalpakke som har sin egen sender kan bære åtte til ti radiokanaler.

På FM-båndet har hver kanal sin egen sender, og dem er det mange av: NRK P1 har 1200 sendere, P2 har 600 og P3 har 300. I tillegg har de noen sendere på NRK Nyheter og andre kanaler i noen store byer. P4 har 130 sendere og Radio Norge har 120.

Problemet, spesielt for NRK, er at de har en forpliktelse til å nå hele befolkningen, og det er i praksis umulig uten en kraftig utbygging av FM-sendenettet.

Et annet problem er at svært mange av senderne er modne for utskifting og må skiftes ut om noen år. Neppe lurt om man skal bytte teknologi likevel.

Satser digitalt

I Danmark har politikerne bestemt seg for å kutte videreutviklingen av FM og satse pengene på digitalradio.

Hvis FM-båndet i stedet var utnyttet til DAB, ville det vært plass til rundt 100 kanaler med topp lydkvalitet.

I motsetning til alle FM-senderne har DAB 89 sendepunkter med to sendere hver. En riksdekkende kanalpakke og en regionpakke.

De når ut til rundt 80 prosent av befolkningen. Forå få like god dekning som P1 har, regner man med å måtte etablere mellom 500 og 600 sendepunkter med 1000 til 1200 sendere.

Til gjengjeld vil man da nå hele befolkningen med mellom 16 og 20 kanaler.

I tillegg til de to blokkene som er i bruk er det avsatt plass til ytterligere to blokker. En riksblokk til og en blokk for lokalradio.

Kvalitet

Det har vært snakket mye om den tekniske kvaliteten på DAB, spesielt her i Norge.

Det har kanskje sin bakgrunn i at noen i den tidlige fasen sa at dette var omtrent CD-kvalitet. Det var det i hvert fall ikke den gangen, men lyden er blitt mye bedre.

Lyden i DAB kodes etter det som populært kalles mp2, eller mer presist MPEG-1 Audio Layer II. Denne lydkodeken er rundt 20 år gammel, men det betyr ikke at det har skjedd en utvikling.

Akkurat som på MPEG-2 og MPEG-4, som brukes på DVD-er og på videokoding i bakkenettet, utvikles måten man koder signalene på innenfor standarden slik at den lyden man mottar på 128 kbit/s i dag er like god som den som krevde 160 kbit/s for noen år siden.

De som sender digital lyd er også blitt mye mer oppmerksomme på at lyd ikke må kodes flere ganger. Derfor blir lyden hentet fra ukomprimerte opptak og kodet direkte for DAB.

Det gir best kvalitet.

Reflekser

En annen viktig kvalitetsforskjell er måten analoge og digitale radiomottakere håndterer reflekser på. En refleks er i praksis de samme signalene som når antennen på ulike tidspunkter.

Ett signal kommer f.eks. direkte, mens et annet reflekteres fra et fjell. I en FM-mottaker vil det skape hørbare forstyrrelser fordi signalene interfererer.

I en DAB-mottaker derimot vil de to signalene forsterke hverandre.

Dette betyr ikke mye for stasjonære mottakere, men i en bil som beveger seg er det veldig stor forskjell.

Digitalmerking

På TV-siden er man svært fornøyd med HD-merkingen av TV-er.

Publikum forsto HD-Ready og Full HD. Derfor vil digitalradioer følge i samme fotspor senere i år.

Et slikt merke vil være en garanti for at radioene vil ta imot alle de ulike kodeteknikkene (DAB, DAB+ og DMB).

De tre ulike nivåene som er foreslått vil først og fremst indikere de øvrige egenskapene til radioen.

Kommer i bilene

VW var først ute med å tilby Golf og Passat CC med DAB som standard og sier at alle nye modeller vil få det.

Mange andre merker kan også skaffes med DAB som tilvalg og det tar vanligvis et år eller to før en slik opsjon blir standard.