Etterhvert som skjermstørrelsen i mobiltelefoner har gått fra 2-3-tommer til å dekke hele fronten på de fleste modeller, har skjermen for mange blitt det absolutt viktigste kriteriet ved valg av ny mobiltelefon.
Det er mange elementer å ta hensyn til for å avgjøre hva som er den beste skjermen. For eksempel veksler produsentene mellom å bruke LCD og OLED-varianter, og har flere undergrupper av disse. De forskjellige skjermvariantene har alle sine styrker og svakheter, men felles for samtlige er at de har blitt veldig gode.
I denne guiden skal vi derfor ikke henge oss opp i skjermtypene, men heller se nærmere på det som avgjør hvor skarp skjermen er:
Skjermoppløsning
Skjermoppløsning sier enkelt og greit noe om hvor mange piksler skjermbildet ditt er bygd opp av. Jo flere piksler, dess flere detaljer kan vises på skjermen.
Skjermoppløsningen oppgis som et regnestykke (piksler i bredde x piksler i høyde). Dersom du løser dette regnestykket får du det totale antall piksler på skjermen. Det vil si at en skjermoppløsning på 800 x 480 piksler gir totalt 384 000 piksler.
I fjor brukte de fleste produsenter oppløsninger på 800 x 480 piksler i toppmodellene sine, men noen tok et steg videre.
HTC brukte 960 x 540 piksler, mens Apple kjørte 960 x 640. På tampen av året kom også Samsung Galaxy Note med sine 1280 x 800 piksler, og brøt dermed pikselrekorden for en mobiltelefon. I år er det 1280 x 720 piksler som gjelder i samtlige toppmodeller vi har sett til nå.
LES OGSÅ: Disse har rå kraft og HD-skjerm
Pikseltetthet
Det er ikke bare antall piksler som bestemmer hvor skarpt skjermbilde du får. Det har også mye å si hvor stor plass pikslene får å boltre seg på. En 3,5-tommers skjerm med 800 x 480 piksler oppleves vesentlig skarpere enn en 4,7-tommer med samme oppløsning.
Pikseltetthet oppgis i PPI (Points Per Inch) eller DPI (Dots Per Inch), alt etter hvem du spør, men disse uttrykkene betyr altså nøyaktig det samme - antall piksler per tomme på skjermen.
Pikseltettheten blir mindre viktig når oppløsningen kommer opp på HD-nivå. Det skal for eksempel godt gjøres å se med det blotte øye at Samsung Galaxy S III, med sine 1280 x 720 piksler fordelt på 4,8 tommer, har lavere pikseltetthet enn Sony Xperia S, som med samme oppløsning på 4,3 tommer har den høyeste pikseltettheten på markedet.
Hva er fordelene med høy oppløsning?
Den mest åpenbare fordelen med høy oppløsning er at du kan vise mer informasjon på skjermen samtidig. Med andre ord kan du ha flere ikoner på startskjermen, du kan ha mer omfattende kalender, du kan vise mer detaljer i bilder og har i det store og det hele mer oversikt over det du holder på med.
Spesielt om du surfer mye på nettsteder som ikke er mobiltilpasset vil du sette pris på en skikkelig høyoppløst skjerm. Særlig i stående modus snakker vi om en helt annen surfeopplevelse.
For å gi et inntrykk av hvordan du merker dette i praksis har vi sammenlignet to telefoner med 4,3-tommers skjerm, men med ulik oppløsning:
Huawei Ascend P1 (nederst) har 960 piksler i bredden, mens Sony Xperia S har 1280. Begge greier fint å vise skrivebordsversjonen av Aftenposten.
Snur du telefonene er det en annen historie. Her ser du at Sonys 720 piksler i bredden er tilstrekkelig, mens Huaweis 540 blir litt knapt.
Galaxy S III (t.v) har større skjerm, men nøyaktig samme oppløsning som Sony Xperia S, og viser like mye informasjon.
Har du to skjermer med samme oppløsning, vil de vise like mye informasjon på skjermen, uavhengig av skjermstørrelse, som du ser på sammenligningsbildet av Samsung Galaxy S og Sony Xperia S ovenfor.
Skarpere detaljer
Når du ser på dagens gode mobilskjermer er det vanskelig å se at absolutt alt som vises på skjermen er bygd opp av piksler - altså små firkanter plassert i et rutenett. I noen tilfeller, spesielt når det kommer til skrift, vil du imidlertid merke at ting ser litt kornete ut.
Et spesifikt eksempel er om du zoomer så langt ut du kan i nettleseren. Da vil du se at den minste teksten blir kornete og kanskje til og med uleselig om du har lav oppløsning, mens den ser helt glatt og fin ut om du for eksempel har 1280 x 720 piksler.
For å illustrere dette har vi hentet frem makrokameraet vårt:
Til venstre ser du en 800 x 480-skjerm. Her ser du at skriftlinjene blir for små for rutenettet. På 720p-skjermen til høyre er ting langt glattere.
Uten betydning for mange
På bildet til høyre har vi igjen brukt makromodusen, og forstørret opp innstillingsikonet i to forskjellige LG-telefoner. Til venstre ser du hvordan det ser ut på toppmodellen Optimus 4X HD, mens delen til høyre viser 800 x 480-skjermen i Optimus L7.
Vi skal for ordens skyld opplyse om at menyene i Optimus L7 (og andre 800 x 480-telefoner) på ingen måte oppleves kornete i daglig bruk. Bildet til høyre er bare ment å illustrere hvordan ting er bygd opp.
Finnes det ulemper med høy oppløsning?
Den største bakdelen med høyoppløste skjermer er at de krever kraftig maskinvare. Har du en telefon med 800 x 480 pikslers oppløsning trenger ikke grafikkbrikken veldig mye muskler for å drive det meste helt silkeglatt. Men ber du den samme grafikkbrikken håndtere 1280 x 720 piksler - altså tre ganger så mye informasjon - kan du være sikker på at den kneler.
Når du går for en telefon med høy oppløsning må du altså også punge ut for maskinvare som greier holde fyr i peisen.
LES OGSÅ: Ti gode telefoner til under 2500 kroner
De vanligste skjermoppløsningene
Vi skal til slutt gå gjennom de vanligste skjermoppløsningene du finner i dagens mobiltelefoner.
480 x 320 piksler (HVGA)
640 x 360 piksler (nHD)
800 x 480 piksler (WVGA)
- Samsung Galaxy S II
- LG Optimus L7
- HTC One V
- Samtlige Windows Phone-modeller i dag
854 x 480 piksler (FWVGA)
- Huawei Honor U8860
- Sony Ericsson Xperia Arc S (og resten av produsentens 2011-modeller)
- Motororla Motoluxe
960 x 540 piksler (qHD)
960 x 640 piksler (DVGA)
1280 x 720 piksler (720p)
1280 x 800 piksler (WXGA)
