FLYTTER NOEN STEEN-KAST: Birger Steen forlater en karriere i Microsoft for å bli toppsjef i Parallels, ikke mange steinkast unna Microsofts hovedkontor i Redmond. (Bilde: Odd Richard Valmot)

– Det var et tilbud jeg ikke kunne si nei til

Birger Steen

  • Født i 1966
  • Gift, fire barn
  • Snakker engelsk, russisk, polsk, fransk og spansk. Ja, og norsk.

Utdannelse:

  • Sivilingeniør fra NTH i data
  • Forsvarets russiskkurs
  • MBA fra INSEAD

Karriere:

  • 92–93: Norwegian Oil Trading: oljetrader (1992), administrerende direktør (1993), juniorpartner (sep. 1993)
  • 93 –96: McKinsey & Company: juniorpartner (sep. 1993-), partner (jan. 1994 -),
  • 96–00: Schibsted: direktør forretningsutvikling
  • 00–02: Scandinavia Online: administrerende direktør (i Stockholm)
  • 02–04: Microsoft Norway: administrerende direktør
  • 04–09: Microsoft Russland: administrerende direktør
  • 09–10: Microsoft: direktør, SMB&Distribution


Birger Steen har hatt en rakettkarriere i Microsoft. 2002 ble han sjef i Norge. Det varte i to år, siden fulgte fem år som sjef i Russland, for han så i mai i fjor ble hentet til hovedkvarteret i Redmond og gjort til sjef for selskapets salg til små og mellomstore bedrifter over hele verden. Nå forlater Steen it-giganten til fordel for lille Parallels Inc. Der blir han toppsjef.





– Er det så lurt å forlate Microsoft?

– Stillingen i Parallels var et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Selv om jag har hatt en flott jobb i Microsoft har jeg hatt ansvar for en begrenset del av virksomheten. I Parallels får jeg muligheten til å jobbe med alt fra utvikling til salg og markedsføring. Samtidig er dette et veldig spennende selskap som vokser hurtig.

– De har posisjonert seg fantastisk godt i nettskymarkedet med teknologi som kan legge flere virtuelle servere på en fysisk server enn noen andre. Parallels er også verdensledende på automatisering av tjenesteleveranse i nettskyen. Nå får jeg brukt mer av hele bakgrunnen min og det er både utfordrende og bra for eventuelle fremtidige jobber.

– Det finnes mange sjefer i IT-bransjen, men ikke så mange som får være med å drive hele butikken. Her får jeg med å skalere opp alle delene av selskapet til et globalt programvareselskap. Dessuten er selskapet en viktig Microsoft-partner og ligger rett borti gata her, noe som betyr at jeg ikke trenger å flytte på meg. Det betyr mye for familien.

FOTO: Odd Richard Valmot.

– Du begynte på Universitetet i Oslo, men det ble NTH?

– Ja, selv om jeg fikk gleden av å ta et grunnkurs i databehandling hos legendariske Bjørn Kirkerud i Oslo så ville jeg til et sted med et tettere studentmiljø og da var det lett å velge NTH. Så jeg byttet til Trondheim. Det var så som så med overføring av studiekompetanse den gangen, så jeg måtte få brev fra Kirkerud til professor Brattsbergengen på NTH for å få godkjent universitetets informatikkurs som “grunnkurs i programmering”. Men NTH var stedet for meg. Jeg ble leder av praktikantutvekslingen som gjorde at vi kunne bytte studentjobber mellom norske og utenlandske bedrifter. Og så var det Uka selvfølgelig. Jeg var med på to stykker og hadde to jobber på den første. Det var både festlig og slitsomt.





– Og så ble det av alle ting, russiskkurs?

– Ja, i stedet for vanlig militærtjeneste tok jeg Forsvarets russiskkurs etter at jeg var ferdig på NTH. Det ble nødvendig å sette inn en alvorlig spurt på slutten for å rekke kurset som bare gikk annethvert år. Jeg måtte ta diplomoppgaven og 4. klasse samtidig.





– Så du ble en russisktalende sivilingeniør?

– Ja, det kom jo godt med den første jobben hos Norwegian Oil i Litauen i 1992, hvor jeg jobbet med å bygge opp et lokalkontor fra grunnen av. Vi handlet oljeprodukter og startet produksjon av smøreolje. For å skrive et investeringsprospekt til den Nordiske Investeringsbanken, som på den tiden var en av veldig få institusjoner som gikk inn i Baltikum med risikokapital måtte jeg også lære meg regnskap. Jeg gjorde det på en litt original måte ved å plukke fra hverandre regnskaper fra ulike årsrapporter i Excelark og for så å finne ut hvordan det hele hang sammen.

– Etter et par år ble arbeidet mer rutinepreget, så jeg kontaktet McKinsey i Norge og fikk jobb. Det inkluderte også en MBA-utdannelse på Insead i Frankrike. Jeg var i konsulentbransjen i tre år, og det var en interessant tid. Mange av tjenestene vi bruker på internett i dag var i støpeskjeen, men vi hadde jo ikke bredbånd den gangen. Jeg jobbet med det vi kalte ‘’interaktive onlinemedier”. Blant annet regnet jeg på hvor mange modempooler man måtte ha for at det skulle ble mest mulig økonomisk. Det høres litt antikvarisk ut i dag.





– Og så ble det Schibsted?

– Ja, jeg hadde dem som kunde i McKinsey og Birger Magnus som nettopp hadde gått samme vei tilbød meg jobb. Der var jeg i tre år og jobbet mye med Scandinavia Online – sol.no. Jeg ble spurt om å bli konsernsjef og fikk være med å ta selskapet på børs. Det var både gøy og lærerikt, men også smertefullt. Vi hadde store forventninger til fremtidige inntekter og en organisasjon som var full av talenter. SOL var litt av en utklekkingsanstalt og mange av dem jeg jobbet sammen med har ledende posisjoner i dag. Likevel måtte vi si opp mange da annonseinntektene ikke kom som forventet. Jeg fikk beskjed om å finne eksterne eiere og fant Eniro. Jeg var med og integrere de to selskapene, men var så heldig å få tilbud fra Microsoft om å bli sjef i Norge. Han som rekrutterte meg mente det var en forbindelse mellom det å selge programvare og onlinevirksomhet. Det var det ikke mye av den gangen, men jeg fikk jobben.

FOTO: Odd Richard Valmot.

– Du har også tatt initiativ til å etablere bedriftsinterne utdanningsprogrammer?

– Jeg hadde gleden av å være med på å bygge opp to slike. Først Amandusprogrammet i Schibsted og så et tilsvarende traineeprogram i Microsoft. Målet med programmene var å tiltrekke seg de aller beste studentene. Det er viktig at folk er faglig sterke og jeg har alltid sett etter slike mennesker. Men samtidig trengte både Schibsted og Microsoft fremtidige ledere som er orientert om alt det andre som skjer i verden. Slik kunnskap er spesielt viktig for ledere. Men krav til bredde varierer selvfølgelig med hva folk gjør. Er du utvikler er det faget som er aller viktigst.





– Microsoft ble et lykkelig valg?

– Vi fikk inn mange veldig dyktige mennesker, slik som Grete Faremo, Jannik Lindbæk jr., Johan Anstensrud og andre. Selskapet hadde også mange talenter på plass allerede. Hege Skryseth, som er sjef i Microsoft Norge nå, var en av de som ble løftet opp i ledergruppen.

– Et annet aspekt som gjorde denne perioden veldig interessant var at Microsoft på grunn av sin størrelse og sakene med det amerikanske justisdepartementet og EU-kommisjonen var blitt en politisk sak. Det stilte helt nye krav til vårt engasjement i forholdet til både presse, politikere, studenter og andre selskaper.





– Men du ble ikke lenge i Norge?

– Da jeg hadde ledet Norge i litt over to år ble jeg bedt om å bli sjef i Russland. Microsoft hadde lett etter en sjef der en stund og jeg var både landssjef og kunne språket. Mange spurte meg om jeg ikke var redd for å flytte dit, men jeg følte at det var jo dette jeg hadde trent til i mange år. Så ble jeg der i fem år også. Det jeg observerte var at Microsoft, som så mange andre selskaper, ikke hadde investert nok i Russland. Enkelt sagt måtte vi velge mellom å generere kortsiktig fortjeneste – og med det gode bonuspakker – eller langsiktige investeringer. Den dagen en enstemming ledergruppe valgte det siste var både den stolteste og kanskje viktigste dagen i mitt profesjonelle liv.

– Vi fant også ut at vi ikke bare kunne sitte og sutre over piratkopiering. Vi måtte ut å engasjere myndighetene på en konstruktiv måte, og snakke med kundene der de befant seg. Da jeg kom hadde Microsoft hundre ansatte. Da jeg dro var vi 1000, og hadde økt fra sju til 34 regionkontorer. I 2004 ble 75 prosent av alle pc-er solgt med piratkopiert operativsystem i Russland. I 2009 var dette sunket til 25 prosent. To år på rad fikk vi konsernprisen for beste datterselskap, faktisk rett foran Norge, og det er jeg stolt av.

FOTO: Odd Richard Valmot.

– Hva med familien i Russland?

– Da vi kom var barna to, fem og sju år og i tillegg fikk vi et barn til der borte. De likte seg veldig godt og de lærte seg raskt å ta seg frem på russisk. De fikk mange gode venner som de holder kontakten med ennå. Det eneste vi hadde å klage på i Russland var trafikken i Moskva. Den er forferdelig, men ellers er jeg veldig glad i landet.





– Og så ble det USA i fjor vår?

– Det å bli sjef for Microsofts små- og mellomstore bedriftskunder over hele verden var nok en spennende utfordring jeg ikke kunne si nei til. Totalt er det nesten 150 millioner små- og mellomstore bedrifter i verden, og mer enn halvparten av dem bruker Microsoft programvare. Mer enn 700.000 lokale og globale Microsoft-partnere bistår dem med teknologivalg og implementering. I løpet av det siste året har jeg fått være med på å utforme spesifikasjonene på produktene og nettskytjenestene vi skal tilby. Min filosofi er at vi ikke skal tilby nedgraderte utgaver av de tunge applikasjonene eller oppjazzede versjoner av forbrukerproduktene. Det skal være produkter som er utviklet spesielt til deres behov.





– Får du tid til å dyrke noen interesser med viktig jobb og stor familie?

– Å ja da. For det første bruker jeg mye tid på å lese og det å bruke Kindle har vært en revolusjon for meg. Lesebrettet er så lett å ha med at jeg kan lese i biler, når jeg står i kø og ellers når det er dødtid. Jeg tipper det gir meg tre ganger mer tid til å lese. Jeg abonnerer på Economist og en del andre tidsskrifter og leser alle på Kindle. Dessuten er det veldig lett å få tak i mer informasjon. Et nytt blad eller en ny bok er bare et klikk unna.

– En annen viktig hobby er musikk. Jeg har spilt gitar i band siden jeg gikk på ungdomsskolen. Her kan jeg glede meg over all den nye teknologien. Den gangen kostet en populær redigeringsboks ti tusen kroner. Nå har jeg en som er hundre ganger bedre, mye kraftigere og enklere til 150 dollar.

– Her om dagen skulle vi starte familieband, og da trengte vi et trommesett. Jeg fikk et supert elektronisk sett til 300 dollar og nå kan jeg til og med skru ned volumet på trommene. Det er jo fantastisk.

– Foto og video er også viktig for meg. Jeg fikk et flott kamera av kona til jul og tar mye bilder. Med fire barn er det viktig å ta vare på minnene. I stedet for fotoalbum lagrer jeg nå alt sammen på en HomeServer. Teknologien har også gjort det veldig mye enklere å dele slike minner med familie og venner. Jeg bruker Live Mesh og har installert en bildemappe som viser bilder direkte som skjermsparer på pc-en til faren min i Norge. Når pc-en hans står på så ser han hele tiden de siste bildene vi legger inn.





– Hvordan ser du på industrien du er blitt en del av?

– Når jeg ser tilbake så går det et skille rundt år 2000. Før det var det mer visjoner enn teknologi – mange gode ideer hadde rett og slett ikke båndbredde eller prosessorkraft til å fungere i praksis. I årene etter at dotcom-boblen sprakk var det omvendt. Teknologien eksisterte, men det hang igjen på kommersiell gjennomføring.

– De siste par-tre årene det er blitt stor fart i utviklingen. Vi har fått en sammensmeltning av pc-er, mobiler og Internett og en fantastisk flora av brukervennlige tjenester som resultat. Dette har hatt stor påvirkning på konkurransen i industrien. For bare fem år siden drev de store aktørene som Microsoft, Apple, Google og Amazon litt for seg selv. Nå er de blitt både konkurrenter, men også samarbeidspartnere på en helt ny måte. Hele it-bransjen er i rask endring, ikke minst på grunn av den nye nettskyteknologien. Det er gøy å få stå med begge beina oppi det.