VANN OG BRANN: Ryktene går om at slagsiden på riggen skyldes vann i pontongene fra slokkingsforsøkene. (Bilde: US Coast Guard)
FÅNYTTES: Deepwater Horizon brenner godt, to dager etter ulykken. (Bilde: US Coast Guard)
OMKOM: De 11 som omkom befant seg nær eksplosjonsstedet. (Bilde: US Coast Guard)
SANK: Transocean-riggen Deepwater Horizon brant i to dager før den tipper over og synker, kraftig skadet. Stigerør var fortsatt koblete på og knekker. Olje lekker ut fra stigerøret. (Bilde: US Coast Guard)
SAMLER: Havgående oljeskimmer er tatt i bruk for å få opp noe av de ca. 5.000 fat olje som hvert døgn pipler til overflaten fra Macondo-feltet, ca. 50 miles fra kysten. (Bilde: Petty Officer 2nd Class Prentice)
LYDLØS: Ubemannede ubåter (ROV) prøver å aktivere sikkerhetsventilen fra Cameron. Det går ikke. Flere forsøk gjøres. Hadde ventilen stått på et norsk felt, ville det i tillegg vært mulig å utløse ventilen med akustisk signal. (Bilde: US COast Guard)
EKSPLOSJON: Første eksplosjon på Deepwater Horizon 20. april ble fulgt av enda en kraftig eksplosjon 22. april. Seinere samme dag synker riggen, som er bygget i 2001. (Bilde: US Coast Guard)
AVLASTER: Traosceans rigg Development Driller III (arkivbilde) er nå på plass på feltet og i gang med å bore avlastningsbrønn. (Bilde: US Coast Guard)
TILTAK: BP har skissert hvordan Development Driller III (DDIII MODU på illustrasjonen) skal bore seg ned til ulykkesbrønnen og avlaste trykket. Operasjonen tar mellom tre og seks måneder. Det ødelagte stigerøret liger som en rød slange fra den defekte sikkerhetsventilen (BOP). BP vil bruke enda en rigg til å bore avlastningsbrønn samt forsøke å sette enda en BOP over den defekte. (Bilde: BP)
LEKKER: Stigerøret ble liggende som en vase på havbunnen da riggen Deepwater Horiszon sank 22. april etter å ha brent i to dager. BP vil forsøke å sette en ny sikkerhetstsventil (BOP) oppå den gamle. (Bilde: US Coast Guard)
LIK: En slik BOP sitter på havbunnen på ulykkesstedet. Den er ikke utstyrt med akustisk utløsning, slik kravet er i Norge. BOP-en er levert av Cameron. (Bilde: US Coast Guard)

Det store smellet

  • Olje og gass

TIDSLINJE:

  • 16. april: BP søkte om å plugge og forlate brønnen. Boredyp 18.000 fot (5,4 km), antatt forekomster på 20.000 fot (6 km).
  • 20. april: Hydrokarboner lekker ut av brønnen og opp på dekk. Eksploderer. 11 mister livet. Riggen brenner. Forsøk på å aktivere BOP mislykkes. 126 personer evakueres.
  • 22. april: Flere eksplosjoner. Riggen synker på ca. 1500 meters dyp. Fjernstyrte undervannsfartøy brukes i forsøk på å stanse utblåsningen. Mislykkes. BP mobiliserer 32 fartøyer til åta seg av oljelekkasjer.
  • 23. april: Dispergeringsmidler sprøytes på olje og skimmere tar opp oljeholdig vann.
  • 24.april: US Coast Guard observer stadig mer olje på overflaten.
  • 25. april: BP setter i verk tidligere plan for bruk av ROV til å aktivere blowoutpreventer (BOP) på havbunnen. Anslått lekkasje: 1.000 fat om dagen.
  • 26. april: ROV-operasjonen mislykkes.
  • 29. april: Antatt lekkasje er 5.000 fat olje/døgn.
  • 2. mai: President Barack Obama besøker Louisiana og legger press på BP.
  • 4. mai: BP i gang med å bygge en enorm trakt som skal stanse oljelekkasjen i Mexicogolfen. Trakten er en 98 tonn tung metallboks som ligner en primitiv rakett. Den skal senkes ned til havbunnen. Øverst er det hull der man håper å pumpe olje fra lekkasjen til et skip på overflaten.

Blowout preventer (BOP):

  • En utblåsingsventil eller blowout preventer (BOP) er en stor sikkerhetsventil som forhindrer ukontrollerte utblåsninger av olje og gass.
  • Den reagerer på uventede trykkforandringer, og stenger strømmen av olje og gass.
  • BOP benyttes under boring eller brønnintervensjon.
  • Den byttes ut med ventilarrangement på plattformen før produksjonsstart.

En vannsøyle på nesten 100 meter sto i været over boreriggen Deepwater Horizon tirsdag 20. april. Boreriggen til Transocean var akkurat i ferd med å avslutte boreoperasjon og stenging av en brønn på Macondo-feltet, Blokk 252, Mississippi Canyon.

Dette var en rutineoperasjon. Deepwater Horizon er leid inn av BP for ca. 500.000 dollar i døgnet for å bore på BPs interessante felt. Den halvt nedsenkbare riggen er bare ni år gammel og svært moderne.

Brønnen skal plugges slik at en permanent rigg kan koble seg på brønnhodet gjennom BOP-en (blowout preventer), produsert av Cameron, på et seinere tidspunkt.

Halliburton har, ifølge eget utsagn, 20 timer tidligere fullført støping rundt rørene i brønnen. Det var ennå ikke satt inn en sementplugg. Det er denne sementen som holder olje og gass under høyt trykk i sjakk. Sementering av brønner er komplisert og viktig. Ifølge en rapport fra US Mineral Management Services i 2007, var problemer med sementering årsak til 18 av 39 blow-outs i Den mexicanske golfen under en 14-årsperiode.





Norsk utstyr

Under støpingen tirsdag 20. april, er BOP-en stengt. Stigerøret, som boring og operasjon av brønnen skjer gjennom, er tømt for slam og fylt med sjøvann. Riggen forbereder seg på å reise videre. Det er enkelt. Riggen har ingen fast forankring til havbunnen 1.500 meter under seg. Kraftige motorer og dreibare propeller sørger for å holde riggen dønn stille over brønnene. Satellittnavigasjon og DP-system fra Kongsberg Maritime sørger for det.

Nede i den 6000 meter lange brønnen presser gass og olje på for å komme seg til overflaten. Riggen og alt mannskap og innleid ekspertise skal sørge for at det ikke skjer før BP har bestemt seg for det.

BOPen er åpen. I teorien skal det ikke skje noe. Det skal ikke være gass og olje i røret. Men det er det.





Luktfri og stille

Gassen skyver saltvannet i stigerøret opp og sprøyter det over riggen. Etter vannet kommer gassen. Den er tyngre enn luft og kommer opp på boredekk og siger ut over og legger seg i kriker og kroker. Gassen er luktfri og den er stille. Riggmannskapet setter i verk nødprosedyrer. Brønnen må nødstenges. BOP-en må aktiveres hydraulisk gjennom stigerøret. Av foreløpig ukjente årsaker går det ikke.

Så smeller det.

Rykter om bombe og terrorvirksomhet florerer i USA. En innringer til den kjente radiokommentatoren Mark Levin og hans radioshow, avviser påstandene. Innringeren, som forblir anonym for publikum, jobbet på Deepwater Horizon da det smalt. Han vil fortelle det amerikanske folket hva som virkelig skjedde.





Geysir

– Først kom det en vannsøyle på 250 fot og deretter gass som la seg på plattformen. Hva som antente det, vet vi ikke. Det kan ha vært statisk elektrisitet, sier mannen, som blir kalt "James". Den konservative radioverten Mark Levin forsikrer seg om at kilden er seriøs og virkelig har vært om bord på plattformen. Han slapp unna ved å gå i livbåten. De 11 som omkom, må ha vært rett ved eksplosjonsstedet og har blitt drept momentant, mener "James".

I radiointervjuet forteller han at det hadde vært en helt ordinær boreoperasjon og at alle sikkerhetsventiler ble testet før det smalt. Ifølge planen skulle jobben være ferdig 22. april og riggen skulle gått til neste jobb.

"James" har ingen idé om hva som kan ha gått galt.





Argusøyne

Det har heller ikke den norske oljeindustrien. Men den følger hendelsen med argusøyne.

Egil Martinussen, toppsjef i Aker Oilfield Services og kommunikasjonsdirektør Geir Arne Drangeid i Aker Solutions er blant dem.

– Vi kan ikke uttale oss om ulykken i Mexicogolfen eller spekulere i årsaker, men vi følger nøye med, sier Drangeid.

Martinussen nikker: – Det er klart at vi vil lære noe av dette, sier han.

.





Kan ikke skje her

Boresjef i Statoil og professor II ved NTNU, Johan Eck-Olsen, sier til Teknisk Ukeblad at BOP-en mest sannsynlig er intakt. Dersom det er korrekt, ville oljeutslippet blitt stanset om USA hadde hatt like strenge regler som i Norge.

– Kravet om fjernaktivering av BOP-en med lydsignal, sørger for at en slik ulykke ikke skje her, sier han.

Eck-Olsen kan ikke utelukke at BOP-en har fått en skade.

– Stigerøret kan ha skadet mekanikken og BOP-en da plattformen sank og veltet over ende, sier han.

En norsk boreekspert, som ønsker å være anonym, tror ikke det har vært alvorlige feil på utblåsningsventilen (BOPen).

Tror på annen årsak

–Jeg tror BOPen virket, men det var trolig noe utstyr som BOP ikke kunne eller var ment å kunne kutte som blokkerte denne. Det kan for eksempel ha vært en testplugg eller vasketools. Dermed kunne de ikke gjøre noe annet enn å rømme riggen da utblåsningen skjedde. De fikk heller ikke tid til å frakoble stigerøret fordi hele bordekksmanskapet var drept, sier fagmannen.

– I denne situasjonen var ikke BOP en del av barrierene. I henhold til norske krav burde barrierene i denne situasjonen vært å først teste casingen og sementen, deretter tung væske og mekanisk plugg i foringsrør.

Han sier det er mange usikkerheter rundt årsaken til ulykken, og at det er derfor vi ikke får mer informasjon fra BP.

– Riggen var i ferd med å fortrenge tungt slam i riseren med sjøvann, og dermed var brønnen i underbalanse. Og det var ingen soneisolering fordi riggen under sementjobben mistet sirkulasjonen og ikke fikk sement mellom 7" og 9 7/8"casingen som planlagt. Og når pakningen, såkalt ”seal assembly” mellom 7" liner og 9 7/8" casingen feilet, var det fritt frem.

–Det må også sies at i denne hendelsen har det vært en rekke ting som har sviktet. Prosedyren som mannskapet brukte var nok ikke helt i henhold til etablerte prosedyrer her hjemme og man kan vel også spekulere på om BP har tatt snarveier for å spare penger.





Uvisse lekkasjetall

Ifølge US Coast Guard lekker det olje fra stigerøret, et godt stykke fra blow-out-preventeren. Stigerøret ligger som en lang spagettistreng med flere knekk og vinkler. Fra minst to steder kom oljen ut etter torsdag 22. april, da plattformen sank. Anslaget over mengde har stadig blitt oppjustert, fra først så si ingen ting, til etter hvert 1. 000 og så 5.000 fat per døgn. De villeste spekulasjoner var opp i 100.000 fat per døgn, et tall som virker lite sannsynlig.





Idémyldring

BP er under enormt press. Stadig blir nye planer for hvordan lekkasjen kan stanses lansert. Arbeidet med å bore to avlastningsbrønner fra to Transocean-rigger kan ta mellom tre og seks måneder. I tillegg har en tredje rigg, Discoverer Enterprise, en ny BOP om bord. BP vil forsøke å sette den på toppen av den eksisterende.

Transocean-riggen Development Driller III kommer i gang med boring først, mens Development Driller II begynner boring så snart den er på plass på feltet.