INNSEP - NORWEGIAN TECH AWARDS 2015

Det startet med en drill og en stålskrubb. Nå vil gründerne rense eksos og gass med teknologien

Kandidat til Norwegian Tech Award 2015.

Norwegian Tech Award

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem

  • Seks kandidater blir presentert i egne artikler på TU.no fra lørdag 19. september.
  • Avstemmingen starter fredag 25. september
  • De som stemmer er med i konkurransen om å vinne Apples siste MacBook til en verdi av 12.590 kroner
  • Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no og en fagjury
  • Fagjuryens vurdering teller 2/3 og TU-lesernes avstemming 1/3
  • 15. oktober presenteres prisvinneren på Teknisk Ukeblads nye konferanse med samme navn, Norwegian Tech Awards, på Oslo Kongressenter, hvor prisene for Årets teknologileder og Årets hederspris også deles ut
  • Konferansen arrangeres i samarbeid med Teknisk Ukeblads eiere Nito, Tekna og Polyteknisk Forening
  • Meld deg på konferansen her.

Dette er juryen

  • Torbjørn Digernes, tidligere rektor ved NTNU (leder)
  • Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna-president
  • Trond Markussen, Nito-president
  • Liv Kari Hansteen, adm. dir. i Rif
  • Erling Kvadsheim, direktør i Norsk olje og gass
  • Daniel Ras-Vidal innovasjonspolitisk seniorrådgiver og daglig leder i Fin, Abelia
  • Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge

Innsep

  • Innsep ble etablert i 2011.
  • Selskapet har utviklet ny teknologi for separasjon av væske og gass, som blant annet kan brukes av oljeindustrien.

TIDLIGERE PRESENTERTE KANDIDATER

  1. Norsk Titanium: Norsk teknologi snur markedet på hodet - nå skal de bygge gigantfabrikk
  2. Zaptec: Stavanger-selskapet Zaptec løser elbilenes ladeproblemer
  3. NLink: Norsk robot løser en av de tyngste jobbene for bygningsarbeidere
  4. Bright Products: Denne norske solcellelampen gir lys til snart 2 millioner mennesker
  5. Esmart Systems: Dette kan være løsningen som fører til at investeringer for 10 milliarder kroner i smarte nett lønner seg

På verkstedet til tetningsprodusenten EagleBurgmann på Skedsmokorset roterer en svampliknende sylinder av metallskum inne i en plexiglassbeholder.

Teknisk sjef Jon Baklien fyller vann og trykkluft på beholderen, men det eneste som passerer den svampliknende saken er tørr luft.

Maskinen er prototypen på en separator som kan spare oljeselskapene for flere milliarder, ifølge gründerselskapet Innsep som står bak teknologien.

EagleBurgmann er gründernes første kommersielle partner og vil bruke separasjonsteknologien for å holde gasskompressorer på norsk sokkel tette.

Etterhvert ser de for seg at teknologien også kan brukes til å rense sot fra dieseleksos på skip, men mer om det senere (se video).

Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne

Kjernen i teknologien fra Innsep som EagleBurgmann bruker er en roterende, svampliknende skive. Foto: Eirik Helland Urke

Stålskrubb på drill

Det hele begynte i 2008. NTNU-professorene Maria Fernandino og Carlos Dorao jobbet med utfordringer separasjon av væske og gass.

Ekteparet utforsket hvordan sentrifugalkraft, istedenfor tyngdekraft, kunne brukes for å trekke væske ut av separatoren.

Et av stegene for testing av konseptet, var å feste en stålskrubb på en drill, også helle væske på.

– Da drillen roterte, fikk vi bevist at vi kunne samle vannet i fibrene og slynge det sidelengs, uten at noe vann kom gjennom på undersiden. Dette var startskuddet for å søke støtte til å utvikle konseptet videre, forteller Innsep-sjef Sondre Jacobsen.

Les også: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha

Startet selskap

I 2011 startet ekteparet selskapet Innsep sammen med Jacobsen for å utvikle og selge separasjonsteknologien til oljeindustrien. Selskapet er eid av de tre samt NTNU Technology Transfer.

Nå er Innsep én av seks aktører som nominert til Norwegian Tech Awards 2015.

Teknisk Ukeblads teknologipris deles ut til en aktør som har funnet en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem (se faktaboks). Les om de som har vunnet prisen før her.

Se den i aksjon: Se maskinen kutte 84 millimeter kjetting på ett sekund

Kritiske deler til Nordsjøen

Tilbake i verkstedet på Skedsmokorset. Her vedlikeholdes noen av de mest kritiske delene i kompressorene som brukes til eksport av naturgass på sokkelen. Ofte må de ansatte rykke ut på kort varsel til serviceoppdrag på plattformene.

Delene det er snakk om er de såkalte tetningene. Dette er innretningene som sitter mellom akslingen og kompressorhuset og sørger for at ikke naturgass lekker ut fra kompressorene.

På innsiden er trykket gjerne rundt 200 bar og akslingen roterer mellom 10.000 og 15.000 omdreininger i minuttet.

De såkalte kontaktfrie tørre gasstetningene opererer med 1-2 mikron klaring. Fordi de er kontaktfrie, brukes blant annet naturgass og nitrogen under trykk som såkalt sperregass å holde dem tette.

Det er her separatoren til NTNU-ekteparet kommer inn i bildet. Gassen som brukes i tetningene må være så ren og fri for såkalt carry-over av væske som mulig.

I dag brukes filtre til dette, men EagleBurgmann vil nå bruke separatoren til Innsep sammen med konvensjonelle filtre for å øke driftssikkerheten på tetningene.

Les også: Prosjektet ble lagt dødt - nå får norske oppfinnere plass i oljens «Hall of Fame»

Prototypen som står på verkstedet til EagleBurgmann. For å rense gass som brukes til å beskytte kompressortetninger må bare plexiglassdelen byttes ut med stål. Foto: Eirik Helland Urke

Økt driftssikkerhet

Tetningene kan ses på som en slags akilleshæl i en kompressor.

– Går noe galt med en av tetningene i en kompressor, så må den stenges til de blir reparert eller skiftet. Så enkelt er det, forteller Jon Baklien.

Tetningene er designet for at de kun trenger service hvert femte år, men kommer det væske inn i dem kan de henge seg opp og havarere. Dette kan for eksempel skje på grunn av endringer i brønnstrømmen.

– Ved vår serviceavdeling ser vi gjentagende problemer ved uren gass som blir brukt som sperregass i tetningene. Dette forstyrrer driften og fører til kortere driftstid før de må overhales, forteller Baklien.

Baklien anslår at en ekstra overhaling av en tetning koster et sted mellom én og tre millioner kroner. I tillegg kommer produksjonstapet oljeselskapene kan få ved å ta kompressoren ut av drift.

Han forteller at det har vært stor interesse for separatoren fra oljeselskapene.

– Et selskap har satt ned hurtigarbeidende komite for å se på løsninger for å øke driftssikkerheten på kompressorene. De er blitt presentert dette og synes det ser interessant ut, forteller han.

– Opprinnelig var Innsep kunder hos oss, fordi de skulle ha en magnetkobling. Vi så teknologien deres, og tenkte at oj, dette kan vi også bruke. Så det ble en vinn-vinn-situasjon, forteller Baklien og viser til at de bygger separatoren inn i utstyr som de har hatt på markedet i flere år.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt

– Uforandret de siste hundre årene

Innsep-sjef Sondre Jacobsen mener metoden kan brukes på nesten alle felt der væske skal skilles fra gass.

– Teknologien vår kommer til å lykkes ettersom separasjon av væske fra gass er en overraskende viktig prosess i nesten alle industrier og teknologier. Separasjon har i hovedsak vært uforandret de siste hundre årene, så når vi kommer med en løsning som kan redusere vekt, volum og samtidig øke virkningsgraden, vil dette løse mange utfordringer i ulike industrier, forteller han i en epost.

Han anslår at teknologien kan bli brukt offshore allerede ved årsskiftet.

– Interessen er høy, og vi opplever at oljebransjen venter ivrig på at teknologien får mest mulig driftstid slik at vi får bevist tilstrekkelig robusthet og driftssikkerhet, skriver Jacobsen.

Ved siden av EagleBurgmann, samarbeider Innsep også med Statoil om et prosjekt for å separere væske fra gasstrømmen før den går til kompressoren.

Les også: Subsea-selskapet skal åttedoble antall ansatte de neste årene

Jon Baklien sprøyter inn eksosblandet vann i separatoren. Ut kommer ren luft. Foto: Eirik Helland Urke

Eksosrensing

Også hos EagleBurgmann har de øyene åpne for at teknologien til Innsep kan brukes til mer enn bedre driftssikkerheten på tetninger.

På kjøkkenbenken hjemme har Baklien løst opp et stykke fast dieseleksos i vann. Nå står han og spruter den gråsvarte blandingen sammen med trykkluft inn i separatoren til Innsep. Det er første gang separatoren brukes til dette.

Den svampliknende rotoren blir mørk, men ikke tvers gjennom. Gråsvart væske renner nedover kantene på separatoren, mens tilsynelatende helt ren luft kommer ut.

– Markedspotensialet for eksosrensing er enormt med de nye reglene som kommer, sier Baklien og forteller at de nå er i gang med å undersøke mulighetene for å bruke teknologien til Innsep for å rense eksos fra dieselmotorer.

Innsep-sjef Sondre Jacobsen karakteriserer demonstrasjonen som en liten verdenssensasjon.

– Dette bekrefter at teknologien kan benyttes til rense eksos, forteller han.

Les også: Måler en hundredels millimeter på 3 kilometers avstand