AP-veteranen Raymond Johansen vil bli byrådsleder i Oslo. (Bilde: Per-Ivar Nikolaisen)

BYRÅDSLEDERKANDIDAT RAYMOND JOHANSEN

«Det kan ikke bli raskere å komme fra Fredrikstad til Oslo enn fra Oslo til Oslo»

Ap-toppen om Follobanen, elbiler og høyhus.

Raymond Johansen

  • Familie: Tvillingsønnene Sebastian
    og Mikael.
  • Utdanning: Rørlegger.
  • Aktuell som: Byrådslederkandidat for Oslo Arbeiderpartiet.

Det er den første debatten og dette det første lengre intervjuet etter­ at han ikke lenger er den mektige partisekretæren i landets største parti. Nå kan Raymond Johansen bli den nye sjefen for landets hovedstad etter høstens kommunevalg.

Fotballentusiasten fra østkanten spiller på politisk bortebane – om et tema de færreste har sett ham. Han skal duellere med sittende byrådsleder Stian Berger Røsland om hvilken teknologipolitikk som er best for Oslo. På NEO-konferansen til IKT-Norge er han akkurat blitt spurt om han vil innføre koding som en basiskunnskap i osloskolen – på lik linje med lesing, skriving og regning.

– Jeg skal selv ta et kurs i koding, for jeg vet ikke helt hva det er. Men de på kontoret snakker om det hele tida. Innføring av «Lær kidsa koding» som valgfag kan være en god start, svarer Raymond Johansen.

Øystein Noreng: «I mange tiår har Norge brukt for lite penger på infrastruktur, til dels på gale steder»

«Wannabe koder»

Tabloidene ville nok i beste fall gitt en firer på terningen for «god innsats» i Vika denne dagen. Det var tross alt han som først begynte å snakke om «koding» i sitt innlegg. Likevel blir han som en litt overivrig jobbsøker som ved en misforståelse har blitt kalt inn til intervju på en jobb han ikke er kvalifisert til akkurat denne gangen.

– Hvor mye kan du om teknologi, og hvordan er det å være i en debatt som dette?

– Det er ikke det jeg har diskutert mest, men jeg har diskutert store framtidsspørsmål. Det har jeg alltid brent for. Når det blir spesifikt om IKT, har jeg ikke gjort så mye. Men jeg synes det er gøy, det blir bare viktigere framover.

Spørsmålet er om det blir stor forskjell i utdanningspolitikken om Arbeiderpartiet tar over makten i hovedstaden til høsten.

– Osloskolen har ligget i front med sin realfagssatsing. Opplever du at noen frykter at satsingen vil bli svekket hvis den «myke» venstresiden kommer inn, og at det da vil bli mer vekt på kunst- og håndverk og «soft science»?

– Er det noe Arbeiderpartiet har tradisjoner for, er det å tilrettelegge skolen for arbeidslivet, og i framtidas Norge vil vi trenge sterke realfagsmiljøer. Den rødgrønne regjeringen brukte mye tid på regne-, skrive- og leseløftet, og det er ikke slik at Oslo utvikler seg i et vakuum isolert fra resten av Skole-Norge.

Han synes Høyre forsøker å ta monopol på osloskolen.

– Osloskolen har fått toppskår helt siden 50-tallet, uavhengig av hvem som har styrt. Det må være lov å stille spørsmål ved graden av pugging og testing, uten å bli beskyldt for å si at hele systemet er feil. Mye skoleforskning viser viktigheten av kritisk tenkning for eksempel.

Les også: Vi bruker 800 millioner i året på å lyse opp veiene. Slik skal strømregningen tas ned

Elbil-feilen

Det er ikke lett å avsløre noe revolusjonerende om en person som er så gjennomintervjuet, men en og annen politisk innrømmelse kan han komme med – om en uttalelse om elbiler fra det herrens år 1994.

– Jeg tror Peter N. Myhre hadde rett, og jeg tok feil, sier han.

Frp-politikeren mente at den daværende miljø- og samferdselsbyråden Raymond Johansen burde la elbiler kjøre gratis gjennom bomringen for å få fart på elbilutviklingen. Ifølge Aftenposten svarte Raymond at bompengefritak og gratisparkering var «symbolpolitikk», og at utbygging av ladestasjoner var det som betydde noe.

– Kjøring i kollektivfeltet og gratis gjennom bomringen har vært viktig for å få fart på elbilsalget, sier Raymond.

– Nylig passerte vi den magiske 50.000-grensa i antall elbiler, skal du bare kjøre på videre?

– Jeg vil ikke gjøre noe med virkemidlene ennå, selv om jeg jo ser at det går grenser for hvor mange som kan kjøre i kollektivfeltet.

Les også:  Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge

Raymond Johansen lovet prosjektleder Tjerand Silde (t.v.) i Per-Ivar Nikolaisen

Bilfjerneren

Som miljø- og samferdselsbyråd mellom 1991 og 1995 hadde han også ansvaret for at den da tungt trafikkerte Rådhusplassen ble stengt for privatbiler – til massiv motstand fra handelsstanden.

– Hvordan ser du for deg trafikken i sentrum i framtida?

– Bilens plass vil bli mindre framtredende. Folk kommer inn til arbeidsplassene med kollektiv, gange eller sykkel. I dag ser man hvor tregt sykkelveiutbyggingen går når man må ta hensyn til eksisterende parkeringsplasser. I fjor ble det bygget knapt to kilometer. Det er altfor dårlig, og det vil jeg gjøre noe med.

– Det blir bråk av slikt. Tør du å ta disse upopulære avgjørelsene?

– Jeg ledet et stort prosjekt fra 91 til 95 som het «kom frem», for å øke hastighet på trikken. Trikken skulle få fortrinnsrett ved at det automatisk skulle bli grønt lys når den nærmet seg. For å få til dette, måtte vi fjerne parkeringsplasser. Det er ikke enkelt, men med denne befolkningsveksten er det helt umulig at alle skal kunne kjøre rundt i sentrum med egen bil.

– Hva har du selv gjort da, har du alltid vært flink gutt og kjørt kollektivt på jobb?

– Nei, absolutt ikke. De siste årene har jeg hatt firmabil i Arbeiderpartiet og parkeringsplass under Youngstorget. Jeg har dratt tidlig og jobbet sent, så jeg har ikke hatt den store trafikken. Jeg er akkurat som folk flest, velger det som er mest effektivt, sier Raymond.

Les også: Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller

Bilfeller

Elefanten i rommet i trafikk- og klimadebatten er ideen om den nye gigantveien vestfra inn mot Oslo, utvidelsen av E18 vil øke trafikken kraftig.

– Folk i Asker og Bærum ønsker å kjøre raskt inn til byen, men i Oslo Arbeiderparti er skepsisen stor mot å kanalisere så mye trafikk inn til sentrum.

Den gryende konflikten mellom politikerne i Oslo og Akershus gjør at Oslopakke 3 knirker i sømmene. Man forsøker å sukre pillen ved å si at E18-prosjektet er bra for miljøet fordi kollektivtrafikken kommer lettere frem. 

– Jeg har vanskelig for å se E18 som et miljøprosjekt. Det er heller ikke helt urimelig å se på et prosjekt en gang til, når kostnadene har økt fra 20 til 40 milliarder, påpeker han.

Apropos omkamper – Raymond Johansen vil heller ikke gi seg på at det bør bli en ny Åsland stasjon på Follobanen. Åsland er et av Oslos nye, store utbyggingsområder, med tusenvis av boliger. Forslaget om en stasjon er bryskt avvist av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, med henvisning til at det vil forsinke prosjektet kraftig og koste svimlende summer.

– Det kan ikke bli raskere å komme fra Fredrikstad til Oslo enn fra Åsland til sentrum. Derfor er det betimelig å ta opp diskusjonen om en stasjon på Follobanen mellom Ski og Oslo.

Han viser til Norconsult-rapporten som viste at det ikke ville koste så mye som departementet påstår, og at fremdriften ikke ville bli hindret.

– Vi gjør en historisk feil hvis vi ikke tar en ekstra gjennomgang av dette.

Les også: Dette er de 15 største veiprosjektene i Norge

Stian Berger Røsland og Raymond Johansen braket nylig sammen i debatt om hvem av dem som vil bli den beste byrådslederen for teknologi-Oslo. Per-Ivar Nikolaisen

Oslopatrioten

Oslo trenger også ny T-banetunnel, jernbanetunnel og Fornebubane. Samferdselsregningen til den raskt voksende hovedstaden kan bli på over 100 milliarder. Staten må ta sin del – til liten begeistring fra politikere i andre deler av landet. 

– Jeg har vært internasjonal og nasjonal politiker. Noe av det viktigste jeg vil gjøre som byrådsleder er å skape en større forståelse for Oslos særskilte utfordringer. Folketallet vokser med Molde by hvert andre år, og det må brukes mye statlige penger her, sier Johansen.

Han viser til den nå avsluttede diskusjonen om OL i Oslo. Johansen var tilhenger av et OL i hovedstaden.

– Det ble gjort et helt elendig arbeid av dem som promoterte det. Her burde man fokusert på det nasjonale – tatt med ulike deler av landet i diskusjonen. Jeg ville knyttet det til ernæring, folkehelse og andre store prosjekter. I stedet hadde man en helt vanvittig folkeavstemning i Oslo som skapte et inntrykk av at dette var det byen selv som bestemte.

Han mener det er en utbredt misforståelse at Oslo har «alt».

– Resten av landet ville aldri ha funnet seg i mye av det som skjer her. Groruddalen har et innbyggertall på 140.000, og har to svømmeanlegg. I Hammerfest er det tre, og det er 10.000 innbyggere. Derfor har vi også de dårligste svømmeferdighetene, og det er flest som dør av drukning.

London pusses opp: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene  

Festning i byen

Som sentral arbeiderpartimann har Raymond Johansen et personlig traume fra det som skjedde 22. juli 2011, men det stopper ham ikke fra å mene noe om skissene til nytt regjeringskvartal. Prosjektet følger statlig reguleringsplan, men Oslo er høringsinstans.

– Bygningene blir et fort mot byen, en borg mot resten. Det er stengt mot de åpne parkrommene på utsiden. Jeg synes det blir for massivt, sier han.

Han mener det må diskuteres om det virkelig er nødvendig å samlokalisere alle departementene.

– Etter det som skjedde i 2011, er det vel behov for en festning rundt bygningene?

– Man kan skille mellom indre og ytre sikkerhet. White Hall i London er åpen, men for å komme inn til de innerste delene, er det strenge sikkerhetsregler. Vi skal ha en åpen og vennlig by, ikke en kald og utilgjengelig. De strenge sikkerhetsreglene etter 2011 kan ikke overstyre alt hva vi tenker om byutvikling. Dette er jo ugjenkallelige beslutninger som får betydning i mange tiår.

Vil bygge svevetog i USA: Vil bygge svevetog i USA. Pris: 65 milliarder for fem mil

Markagrensen og ulven

Selv om Raymond Johansen funderer på om ikke de foreslåtte høyhusene ved Regjeringskvartalet er for høye, «de er jo høyere enn Høyblokka», er han en tilhenger av å bygge høyt og tett.

– Vi bor i en by, og da er det å bo i høyden en del av bylivet, mener mannen som vokste opp på Tveita der noen av byens høyeste blokker­ ruver.

Det handler også om å ta vare på marka og Oslos særegne nærhet til naturen – slik at flere skal få opplevelser av typen han og bikkja hadde i skogen like ved eneboligen på Lindeberg i Groruddalen for en tid tilbake.

– Jeg drev trening med bikkja mi, den var ikke borte mer enn 30 sekunder. Jeg plystret på den, og da den kom tilbake igjen rundt svingen, var det en ulv rett i hælene på den. Da ulven så meg, svingte den ut til venstre og ble borte. Jeg var kanskje 15 meter unna.

Les også: Se hva arkeologene fant ved Follobane-traséen

Groruddalen og Vålerenga

Det er mye man kunne snakket mer om. Som at han jobber for at Politihøgskolen legges til Groruddalen – en satsing på flere kompetansearbeidsplasser, og mindre «lager og møbel». Han ser for seg flere rekkehus og småhus.

Det kan også snakkes om hans Vålerenga der han har hatt flere sentrale verv. Det kommer nye storstuer for henholdsvis fotball og ishockey på Valle Hovin og Jordal – store prosjekter som vil ha betydning for både trafikk og byutviklingen.

– Jeg kommer til å bry meg med alt jeg kan bry meg med. Habilitetsreglene må ikke bli en unnskyldning for ikke å mene noe. Habilitet brukes jo også av noen til å slippe å ta stilling. Jeg har jo ikke noen økonomiske bindinger til Vålerenga, jeg har et stort hjerte.

– Du har en kjærlighetsbinding?

– Ja, det er jo farlig nok det.

Se bildene: Se bildene: Verdens første selvkjørende lastebil