Det haster med en IPR-strategi

REGJERINGEN har sendt ut høringsbrev om norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Høringsfristen er 6. oktober 2006. Det burde være et varsku til norsk industri og forskningsmiljøene om å starte IPR-strategisk planlegging.

Norsk tiltredelse til EPC får den konsekvens at patentsøknader der Norge blir utpekt, vil bli behandlet i European Patent Office i München. Ifølge EPC-utredningen må det påregnes at etter norsk tiltredelse vil et vesentlig antall flere patenter bli meddelt med virkning for Norge. Dette vil kunne få stor betydning for norsk industri og forskning hvis de ikke forbereder seg.

Dette utfordrer næringslivet og forskningsmiljøene til stadig å øke sin kompetanse og forståelse av patentsystemet. Det er viktig at industri og forskning kommer raskt i gang med strategisk planlegging omkring industrielle rettigheter (IPR). Hvis ikke, kan det bli som «julekvelden på kjerringa».

BEVISSTHETEN rundt patentering er lav i Norge. Ikke bare patentering, men det å ha en bevisst holdning til hvordan man skal identifisere og håndtere immaterielle verdier både internt i bedriften og eksternt, er en stor utfordring. Patentering er ikke den eneste sikringsmetode. Ofte kan publisering eller hemmelighold være like relevant. Designbeskyttelse samt varemerke kan ofte være tilstrekkelige sikringsmetoder. Noen velger også å lisensiere inn de rettigheter de har behov for fra andre. Ikke minst vil det være viktig å sikre seg gode avtaler innad i bedriften og med eventuelle samarbeidspartere om hvem som skal ha eierskap til nye resultater. Å ha systemer for hvordan industri og forskning skal kunne håndtere dette, er det viktigste, ikke hvordan det gjøres. Egentlig er det tale om «risk management». Man planter ikke en eplehage uten å lage gjerde rundt, og man bygger ikke hus uten grunnmur.

Det er «gjerdet» og «grunnmuren» det hele handler om. Dette er IPR-strategi. Det er her det haster, og det er viktig å starte bygging av en IPR-kultur i alle bedrifter.

IKKE MINST HANDLER det om å gjøre IPR-strategi til et alminnelig tema i alle styrerom. IPR må forankres hos toppledelsen for at det skal lykkes. Da vil det kunne bli en suksessfaktor på lik linje med å ha realistiske budsjetter.

IPR-rettighetssystemet i seg selv fremmer kreativitet og intellektuelle ferdigheter. Bedrifter som kan skape kultur for sterk bevissthet omkring mulighetene til beskyttelse, vil stå sterkt i fremtidens marked. Det vil være viktig å bidra til å skape miljø for at ideer som dukker opp i det daglige blir logget og testet. Problemet hos mange foretak er at kunnskapen om hva som kan beskyttes er svært lav. Forestillingen om at det bare er de revolusjonerende oppfinnelser som kan beskyttes, må endres til å se på alle nye ideer som verdi inntil det motsatte er bevist. Viljen til patentering er viktigere enn hvor unik oppfinnelsen er.

FORMÅLET MED en IPR-strategi må være primært å sikre investeringer som er gjort i FoU, sikre nye produkter, sikre ny teknologi og ikke minst sikre nye markeder. Dette kan gjøres i kombinasjon mellom patenter, varemerke, design, avtaler, hemmelighold etc. Det vil sikre at nye produkter og ny teknologi rent faktisk kan markedsføres, og at markedsføringen kan skje uten å risikere å bli kopiert. Det kan eksempelvis også være med på å sette en standard ved å tillate inntrengere så lenge de befinner seg innenfor standarden.

Det handler om profesjonell håndtering av IPR og ikke om ad hoc-løsninger der man lar oppfinnelsen bestemme hvilke patenter som skal inngis.

Den økonomiske verdi av beskyttelsen må selvsagt vurderes i forhold til forventede salgs- og lisensinntekter og firmaets «freedom-to-use», og må sammenholdes med hva IPR-beskyttelsen koster.