- Det har blitt skapt et inntrykk av at vi er en solnedgangsindustri, sier tidligere Statoil-direktør Bengt Lie Hansen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Det haster å finne mer gass

Bengt Lie Hansen:

  • Jobbet i Industridepartementets Olje- og bergverksavdeling
  • Jobbet i Olje- og energidepartementet
  • Fartstid fra Deminex og 24 år i Norsk Hydro
  • President for Statoils Russland-avdeling i Moskva
  • Var ansvarlig for Ormen Lange-prosjektet i Norsk Hydro
  • Forhandlet frem Statoils deltakelse i Shtokman-feltet


– Vi er allerede på overtid med å finne mer gass på sokkelen. Det er en konsekvens av at vi i mange år har lett på resirkulerte områder. Det gir ikke de beste mulighetene ut i fra et geologisk perspektiv, sier Bengt Lie Hansen.

Den tidligere direktøren for Statoil i Russland med erfaring fra Olje- og energidepartementet var blant annet ansvarlig for å ha sikret Statoil en del av kaka i det prestisjetunge Shtokman-prosjektet.

Nå jobber han med olje og gass i Advokatfirmaet Selmer, men har fortsatt et brennende engasjement for olje- og gassnæringen.

Trenger videreutvikling

– Jeg har vært med på utviklingen av næringen, og har fått lov til å være med på veldig spennende ting på både lete- og utviklingssiden, ikke minst i hele gassverdikjeden. Jeg er ønsker derfor at næringen, som jeg er veldig glad i, utvikler seg videre. Vi har nå vært gjennom er periode hvor det har skjedd lite på letesiden, og det har blitt skapt et inntrykk av at vi er en solnedgangsindustri. Det er ikke et realistisk bilde, og det er fortsatt store muligheter som ikke er testet ut. Det er mangel på uttesting av disse mulighetene som jeg håper vi får anledning til å jobbe med, sier Lie Hansen.

Lie Hansens bekymring stammer fra Gasscos analyser som viser et betydelig fall i norsk gassproduksjon etter 2020.

Etter 35 år med oppbygging av en infrastruktur med rørledninger til kontinentet er det et alarmerende bilde med nedgang i produksjonen som nå blir tegnet.

Lie Hansen påpeker at det ikke har vært en konsesjonsrunde på norsk sokkel med nye leteområder siden 1994.





Barentshavet kommer for sent Bengt Lie Hansen er en veteran i oljebransjen. Nå frykter han trøbbel med norske gassleveranser. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Barentshavet kommer for sent

– Det er åpnet et nytt område i Barentshavet, og det er gledelig at vi har avklart det tidligere omstridte området. Det betyr at vi kan begynne å avklare hvordan man rent planmessig skal gå frem med åpningen. Det vil likevel ta tid å lete, evaluere, avgrense og planlegge utbygging. Vi må se for oss et 15-års perspektiv før vi kan starte produksjon i området. Det betyr at vi er i 2025 før vi får produksjonsmessige konsekvenser av dette. Da er vi allerede for sent ute til å kunne motvirke fallet, sier Lie Hansen.

Der kommer Lofoten og Vesterålen inn i bildet. Ifølge den tidligere Statoil-direktøren bør industrien lete i Nordland VI, VII og Troms II for å opprettholde den norske gassproduksjonen etter 2020.

– Men vi må også se på de mulighetene som ligger i de allerede åpnede områdene i Barentshavet. Det ble nylig gjort et funn på Norvarg-prospektet med et spenn i reservene på mellom ti og 50 milliarder standard millioner kubikkmeter (sm3) gass. Det er en lovende start, og forhåpentligvis et uttrykk for en ny trend som kan gi flere funn. Det trengs mange Norvarg for å gi nok grunnlag for en transportløsning ut fra Barentshavet.





For smått og for lite

Han ser for seg en transportløsning med en samordnet gassrørledning som går langs kysten og blir integrert og tilsluttet det eksisterende transportsystemet i Norskehavet, og videre tilsluttet Nordsjøen frem til markedet i Europa.

– For å få økonomi i disse transportløsningene må det være et godt volumgrunnlag, med rundt 20 milliarder Sm3 i årlig kapasitet.

Men transportløsninger blir hypotetisk å snakke om før man har gass å putte inn i røret.

– Vi har opplevd de siste årene at vi ikke har greid å erstatte det vi produserer. Vi har gjort små funn og funnet lite totalt sett. Her er det viktig å påpeke at 2011 er året det snur, og vi kommer til å finne mer enn vi produserer, sier Lie Hansen.

Ingen tro

Han tror likevel ikke at Norge vil kunne innfri leveringsforpliktelsene som er inngått.

– Vi snakker om salg utover det som allerede er avtalefestet.





Shtokman er babyen

Med sine 36 års fartstid i olje- og gassbransjen har Lie Hansen rukket å være ansvarlig for å forhandle frem Statoils deltakelse på Shtokman-feltet, i tillegg til å ha ansvaret for Ormen Lange-prosjektet.

– Ormen Lange og Shtokman har vært mine babyer. Jeg jobbet med Shtokman-prosjektet i Hydro-sammenheng siden 2004. Noen ganger får jeg inntrykk av at nordmenn tenker at Shtokman er et halvveis norsk prosjekt. Men det ligger langt inne på russisk sokkel og er på trygg russisk grunn. Det kan virke som om nordmenn har hørt mer om Shtokman enn norske felt. Det er vel fordi Shtokman er et fascinerende prosjekt, og jeg kaller det alle prosjekters mor, sier Lie Hansen.

Som Russland-entusiast tror han at samarbeidet mellom de to landene vil bli bedre og bedre ettersom delelinjespørsmålet er besvart.

– Norge og Russland har hatt et godt samarbeid i mange år, ikke minst i nordområdene hvor de to landene har felles interesser. Jeg er overbevist om at man i praksis vil finne et godt samarbeid når linjene nå er tegnet og definert. Grensen er ikke noe annet enn en mulighet for et godt samarbeid. Begge land har felles utfordringer innen miljø, sikkerhet og utnyttelse av ressurser.