I MOTVIND: Grunneiere og naboer har klaget inn støttebeløpet prosjektet fikk fra Enova i forrige støtterunde inn for EFTAs konkurranseorgan ESA. (Bilde: Illustrasjon / Norsk VindPro AS)
GRÜNDER: Daglig leder Lars Helge Helvig i Norsk Vind Energi sa opp jobben i StatoilHydro i 1999 for å bygge vindpark på Høg-Jæren. Da ante han ikke at det ville ta over ti år. (Bilde: Camilla Aadland)

– Det har vært et maratonløp

  • Kraft

Høg-Jæren Energipark

Vil bestå av 32 vindturbiner à 2,3 MW

Eies av Jæren Energi AS som i dag består av Norsk Vind Energi AS og Norsk VindPro AS, samt det japanske energiselskapet Eurus Energy Europe.

Eurus Energy har kommet inn etter at selskapet fikk konsesjon til å bygge og drive vindparken, og eier i dag 66 prosent av aksjene i Jæren Energi.

STAVANGER: Avstanden fra Stavanger til vindparken på Høg-Jæren er 42 kilometer. Omtrent like langt som et maratonløp.

– Men det tar oss 11 år å komme i mål, kommenterer daglig leder Lars Helge Helvig i Norsk Vind Energi.

Han sa opp jobben i StatoilHydro i 1999 med mål om å bygge regionens største vindpark i løpet av noen år.

– Vi ante jo ikke at det skulle ta så lang tid, sier Helvig.





I gang

To ganger har eierne av vindparken sagt fra seg investeringsstøtte fra Enova, i håp om å få mer.

På tredje forsøket, nå i sommer, ble de tildelt en halv milliard kroner og tror nå det skal være mulig å sette i gang med byggingen tidlig til neste år.

– Investeringsbeslutningen blir tatt i løpet av året og deretter regner vi med byggestart i februar, sier Helvig.

– Har dere gamblet med Enova-pengene?

– Nei, vi har ikke gamblet. Hvis vi kunne ha bygget med det vi fikk, ville det ha vært gambling. Men vi kunne ikke ha bygget ut med det slik den langsiktige kraftprisen utviklet seg og dermed hadde vi ikke noe valg, sier han.

Sa nei til støtte

Første gang fikk vindparken på Høg-Jæren tildelt 218 millioner fra Enova, noe som ville tilsvart 8 øre/kWh i støtte.

– Det var i seg selv ikke tilstrekkelig. Vi hadde håp om ”merverdier” fra sentral-Europa, men klarte ikke å få til dette i tilstrekkelig volum, sier Helvig, som dermed takket nei til pengene da ny søknadsrunde var i gang.





Endte med halv milliard

I 2008 fikk vindparken tildelt 352 millioner kroner fra Enova.

– Men så skjedde det noe i verden. Da vi fikk tilsagn, hadde kraftprisen stupt og ingen visste hvor den ville ende. Kraftprisen falt ca 15 øre/kWh i den perioden og støtten tilsvarte 13 øre/kWh. Det var ikke lett for oss. Vi følte vi ikke hadde noe valg fordi vi visste at det ikke var sannsynlig at prisen ville komme tilbake til nivået som vi hadde lagt til grunn i søknaden. Dermed kom vi til at det var rett å søke på nytt, sier Helvig.

I juni i år fikk vindparken 511,6 millioner kroner.

– Det tilsvarer 19 øre/kWh og bygger vi, sier Helvig.

En tredjedel

Vindparken på Høg-Jæren skal gi 230 GWh, noe som tilsvarer forbruket til en tredjedel av Stavangers innbyggere.

Helvig tror det blir lettere å bygge ut vindkraft i Norge nå som det endelig ligger an til å bli et system med grønne sertifikater.

– Selv denne store støtten vi nå har fått, tilsvarer bare 19 øre/kWh. Grønne sertifikater ligger gjerne rundt 30 øre, sier Helvig.

– Synes du det er synd at det har tatt så lang tid å få på plass?

– Det er synd det har tatt tid med et system som er likt for alle prosjekter som har fått rettskraftig konsesjon. Enova har ikke rammer for investeringsstøtte til alle gode prosjekter.





Fem nye vindparker

Flere av naboene til vindparken har protestert høylytt både mot utbyggingen og prosessen som har vært. Blant annet klaget de Enovas støttetildeling inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA, men der ble klagen avvist.

– Hvordan er forholdet til naboene nå?

– Det er fortsatt greit. Vi har alltid hatt et greit forhold til dem, men vi har sett ulikt på sak, sier Helvig.

Han har ikke latt seg skremme av den omfattende prosessen det har vært å få til bygging på Høg-Jæren. Norsk Vind Energi har fem nye søknader om vindparker til behandling hos NVE.

– Vi regner med svar på to av disse før jul, og har fått antydet at vi kanskje vil få svar på de siste tre neste år.

– Orker dere en slik runde til?

– Når du ser at det går i mål, får du lyst til å drive videre. Vi blir stadig sterkere i troen på at vi gjør noe som er riktig og viktig.