Vessels Value har plukket ut hendelse med norskeide skip fra 1. januar til 28. juli 2015. (Bilde: Kjersti Magnussen/TU)
Selskapet Vessels Value begynte i januar å logge alle skipshendelser. De har derfor ikke sammenliknbare tall. (Bilde: Kjersti Magnussen/TU)
Baugen på oljetankeren Alexandria 1 ble store etter kollisjonen med containerskipet MV Ever Smart 11. februar. Ulykken skjedde utenfor Jebe Ali i De forente arabiske emirater. (Bilde: UK MAIB)
Kjemikalietankeren Carla Maersk hadde 216.000 fat MTBE om bord da det kolliderte med bulkskipet Conto Peridot. Deler av lasten havnet i vannet, iføge US Coast Guard. (Bilde: US Coast Guard)
Norman Atlantic ble totalt utbrent, men ble holdt flytende og tauet til land. (Bilde: Italiensk kystvakt)
Norman Atlantic kom i brann 28. desember på vei fra Hellas til Italia med 487 passasjerer og et mannskap på 12. Minst 13 omkom. (Bilde: Italienske kystvakten)
Carla Maersk utenfor Morgans Point i Texas etter kollisjonen med Conto Peridot 9. mars i Houston Ship Canal. (Bilde: US Coast Guard)
Av mannskapet på 19 var det bare en som overlevde da Bulk Jupiter sank 1. januar på vei fra Malaysia til Kina med bauksitt. Intercargo mener bauksitt må behandles som kategori A-last i henhold til International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code, det vil si som kan bli flytende under transport (likvifiseres). (Bilde: Picasa)
Brått: Bulk Jupiter var på 56.009 dødvekttonn og lastet med 46.500 tonn bauksitt i de fem lasterommene. Det var et mannskap på 19 om bord. En overlevde forliset 1. januar 2015 utenfor Vietnam. (Bilde: Gearbulk)

SKIPSULYKKER

Det blir færre ulykker på sjøen, men hver ulykke koster mer

Gledelig statistikk.

Både nasjonalt og internasjonalt viser antall alvorlige ulykker til sjøs en positiv utvikling, til tross for flere skip og økt transportkapasitet.

Cefor, den nordiske foreningen for skipsassurandører, mener forklaringen i at de økonomiske tapene blir større, er at skipene er mer avanserte og dermed med verdifulle.

Verdifulle skip

– Risikoen for alvorlige hendelser som forlis går ned. Men når det først skjer, er det store verdier som går tapt, sier administrerende direktør Helle Hammer i Cefor.

Cefor skiller ikke på norske og utenlandske skip, men ser det internasjonale bildet under ett. Likevel er ett norsk skip godt synlig i statistikken, forliset til Bulk Jupiter i januar.

Kystverket: Installerte nytt system - to dager senere reddet det fem liv

Få og dyre

I sin halvårsrapport fra januar til og med juni 2015, rapporterer Cefor 10 ulykker der forsikringsutbetalingen overstiger 10 millioner amerikanske dollar (84,5 millioner kroner).

I hele 2014 var det bare syv som oversteg 10 millioner dollar.

Det som bekymrer mest, er antall skipsbranner. Brannen om bord i Norman Atlantic er bare ett av mange eksempler på en trend som bekymrer.

Les også: Skrogvinge øker rekkevidden med 850 nautiske mil

Selskapet Vessels Value begynte i januar å logge alle skipshendelser. De har derfor ikke sammenliknbare tall.
Selskapet Vessels Value begynte i januar å logge alle skipshendelser. De har derfor ikke sammenliknbare tall. Kjersti Magnussen/TU

Brann i lasten

– Vi har full fokus på brann om bord i ro-ro-fartøy og ferger, sier Hammer.

I november 2013 tok det fyr om bord i Britannia Seaways, som fraktet militært utstyr.

Med 32 personer om bord, klarte mannskap og brannvesen å få kontroll på brannen og redde fartøyet. Brannen oppsto sannsynligvis i en container med flybensin.

Dobling

– Det som bekymrer, er at antall brannhendelser er doblet i frekvens, og trenden er økende. Det ser ut til at det er både last om bord og maskinrom som kan være arnested, sier Hammer.

Cefor-direktøren sier at klasseselskapene og IMO jobber med å analysere og foreslå tiltak.

Ifølge statistikken til Vesselsvalue.com, har det vært to branner om bord i norske skip i første halvår. Internasjonalt var det registrert 22.

I Cefors statistikk, er åtte branner relatert til bil- og passasjerferger og ro-ro-fartøy. For hele 2014 var tallet 15 branner i denne type skip.

Stad skipstunnel: Stad skipstunnel: Slik er status akkurat nå

Britannia Seaways fikk en del skader, men verst gikk det ut over den militære lasten.
Kaotisk på dekket til Britannia Seaways etter brannen i november 2013. Ingen mennesker ble skadet da det begynte å brenne i en container. Tanja Renate Aakerøy/Hæren

Trøtt og sliten

Sjøfartsdirektoratet mener at manglende hvile for mannskap er en sikkerhetssturssel.

Utmattelse, trøtthet og sløve sjøfolk kan forårsake ulykker og medføre større sannsynlighet for feil i håndteringen av kritiske situasjoner.

Under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund torsdag, opplyste Sjøfartsdirektøren at det blir fokus på hviletidsbestemmelser, nok kompetent bemanning og arbeidsordninger i 2016.

Hvile og søvn

– Å ha nok mannskap som er godt kvalifisert og uthvilt er viktig for sikker drift av et fartøy. Vi vet at mannskap som ikke har fått tilstrekkelig hvile er mindre årvåkne, kan ta snarveier på bekostning av sikkerheten og lettere feilbedømmer situasjoner. Derfor er det viktig for Sjøfartsdirektoratet å forsterke sitt tilsyn på disse områdene i 2016, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Ifølge Sjøfartsdirektoratets statistikk for Norge, var det i 2014 en moderat nedgang i antall registrerte ulykker. Statistikken omfatter norske skip og utenlandske skip i norske farvann.

Les også: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene

Færre norske ulykker - flere skipSjøfartsdirektør Olav Akselsen. Tore Stensvold

Færre norske ulykker - flere skip

I perioden 2009 til 2013 registrerte direktoratet i gjennomsnitt 510 ulykker per år.

I 2014 falt tallet til 471 ulykker. Det tilsvarer en nedgang på ca. 7,5 prosent, til tross for at flåten økte med 150 skip, fra 11.350 til 11.500.

Antall forlis gikk ned fra 16 til 10.

Tank og bulk ned

Statistikk fra IUMI, International Union of Marine Insurance, viser at antall skipsforlis er på vei ned for alle typer skip over 500 bruttotonn, målt i antall.

Kun ett unntak: Spesialskip. Størst nedgang er det i tap av bulkskip, deretter tankskip.

Målt etter bruttotonnasje, er det også bulkskip som har hatt størst nedgang i antall forlis.

Les også: «Rundt 25.500 hestekrefter jobber. Det begynner å vibrere i dørken under oss»

Rapportrutiner

I 2009 vedtok EU et direktiv som fastsatte prinsippene for å granske skipsulykker. En informasjonsplattform (EMCIP -Euorpean Marine Casualty Information Platform) er etablert der alle ulykker skal rapporteres inn.

2014-rapporten er den sist tilgjengelige. Der er tall fra treårsperioden 2011–2013 lagt inn, og omfatter 5.816 hendelser. I løpet av de tre årene er 228 mennesker omkommet og 1952 skadet.

Rundt to tredeler av hendelsen ga skader på skip, mens en tredel omfattet ulykker der bare personer var involvert.

Synkende fiskefartøy

EU har gått gjennom rapportering av hendelser i medier, andre kilder samt EMCIP. Det tyder på at det er rundt 3500 årlige hendelser som kvalifiserer til registrering i EMCIP.

EMCIP-tallene viser at det i all hovedsak er fiskebåter som synker, og at lasteskip er involvert i 45 prosent av alle ulykker.

Ved utgangen av 2013 hadde alle medlemslandene etablert uavhengige granskingsinstitusjoner for skipsulykker. De satte i gang 424 granskinger og publiserte 180 rapporter mellom 2011 og utgangen av 2013.

Les også: Vards nye konseptskip kan være for ekstremt