MAKTSPILL I NORD: Russerne sitter på trumfkortene i kampen om nordområdene, mener Cristoph Seidler, forfatter av en fersk bok om ressurser og maktspill i nord. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Det arktiske monopolspillet

  • Olje og gass

– Siden 2007 har Arktis blitt et viktigere sikkerhetspolitisk tema. Vi ser faktisk et nytt hav vokse fram foran øynene våre, forteller Cristoph Seidler, journalist i Der Spiegel Online og forfatter av en fersk bok om maktspillet i nord.

Han taler til menn i uniform under Army Summit 09 i Ridehuset på Akershus festning i Oslo, hvor temaene blant annet er nordområdene, energisikkerhet og Norges rolle i verden.

Mange sikler på nordområdene

Det "nye" havet som vokser fram i Arktis kan bli en viktig skipsled for supertankere og cruiseskip, som en snarvei til Asia, med potensiale for krangel om hvem som skal eie og forvalte disse områdene.

Også olje- og gassressursene i Arktis kan bli en kime til uenighet.

– I mange år har det vært ulønnsomt å utvinne olje og gass i Arktis, men det kan endre seg, sier Seidler.

Mye olje og gass

Han peker på Det internasjonale energibyrået IEAs scenarier hvor Kina, India og Midtøsten bidrar til å øke verdens energibehov, noe som gjør at IEA peker på at oljeboring i Arktis også er en sannsynlig utvikling.

– Det kan være 90 milliarder fat olje i Arktis, enda mer interessant er gassen, forteller Seidler.

Arktisk monopol

Boken hans heter "Arctic Monopoly: The Battle for Natural Resources in the Polar Region", og forfatteren spør selv hvem det er som vinner dette monopolspillet.

– USA ligger ikke så godt an. De har vært opptatt av andre ting ser nå at andre land tar ledelsen i nord. De har heller ikke ratifisert FNs havrettskonvensjon, sier Seidler.

Han mener at også Canada er i en svak posisjon, men av andre grunner.

– De har investert lite i nord, i motsetning til Norge. Så de mangler en infrastruktur, sier Seidler.

Mange interesser

Grønland er representert ved Danmark i dette spillet, men har ikke så mye muskler å vise.

– Danmark forsker nå for å gjøre deres territorialkrav så stort som mulig. Om de når helt til Nordpolen er usikkert, men det kan i så fall skape nye utfordringer, sier Seidler.

Russland leder an

Den som ligger best an i monopolspillet så langt, er Russland, mener Seidler.

– Russland har alle trumfkortene, og en nøkkelrolle i Arktis' skjebne.

Russerne har blant annet en rekke isbrytere og planer om flere atomdrevne skip framover. Russerne har også truet med å forlate FNs havrettskonvensjon hvis territorialkravene deres avvises.

Norges rolle

Norge er derimot litt prisgitt russernes spillestil.

– Hvis russerne går fredelig fram, kan Norge også tjene på olje- og gassutvinningen i nord. Norge har teknologi å bidra med. Det er noen disputter mellom Norge og Russland, blant annet om Svalbard. Så Norge må fortsatt frykte Russland.

Arktisk råd har derimot et altfor svakt mandat til å spille noen viktig rolle. EU får sannsynligvis heller ikke noen stor rolle i Arktis, hevder forfatteren.

– EU har ønsket en observatørplass i Arktisk råd, men fikk nei under møtet i Tromsø i år, sier Seidler, som også avviser at NATO kan spille noen stor rolle i Arktis, blant annet fordi russerne ikke ønsker deres innblanding.

– Bør være selvsikre

Tyskeren har følgende råd til norske myndigheter:

– Norge bør være selvsikre og stille klare krav. Elektron-saken er fascinerende. Norge gav klare signaler, men russerne ville ikke samarbeide. Så gav Norge etter når det ble varmt om øra, men kapteinen ble stilt for retten hjemme, sier Seidler.

– Russisk nøkkelrolle

Professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier er også leder for programmet Geopolitikk i det høye nord. Han understreker at samarbeidet mellom de arktiske landene har vært godt så langt.

– Russland er en nøkkelspiller de neste ti årene, sier han.

Russerne er den sterkeste militærmakten, har en lang kystlinje og store ambisjoner i nord.

– De snakker om 14 strategiske ubåter i 2015, men jeg tror 9 er mer sannsynlig. Denne kapasiteten vil være med på å prege bildet i nord, sier Tamnes.

Mye russisk aktivitet

Professoren peker også på den økende aktiviteten med russiske fly inn i norsk luftrom.

Rolf Tamnes, Institutt for forsvarsstudier
Professoren peker også på den økende aktiviteten med russiske fly inn i norsk luftrom. ØNSKER MER RESSURSER: Professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier mener det trengs mer redningskapasitet når skipstrafikken i Arktis øker. - En katastrofe med cruiseskip ville være ett av de verste eksemplene, sier Tamnes. Kjetil Malkenes Hovland

– Dette er det nye mønsteret. Men aktiviteten er mye mindre enn under den kalde krigen, sier Tamnes.

Tror ikke på konflikt

Han mener også at sjansen for militær konfrontasjon er liten.

– Det er begrenset potensial for konflikter. Regionen har en lang historie med fredelig samarbeid, sier han.

Frykter cruiseskipkatastrofe

Tamnes er derimot mer bekymret for de mange utfordringene i nord som ikke har direkte med militær aktivitet å gjøre, særlig i forbindelse med økt skipsaktivitet.

– Det gjelder oljesøl, sabotasje, smugling, illegal innvandring og ulykker med cruiseskip. En katastrofe med cruiseskip ville være ett av de verste eksemplene, sier Tamnes.

Mere Svalbard-ressurser

Da forfatter og ordstyrer Henrik Hovland utfordret professoren på om det norske forsvaret har gjort noen feilinvesteringer de siste årene ville Tamnes ikke komme med konkrete anklager.

Men han stilte nye spørsmål om hva Norge bør gjøre framover.

– I et lengre perspektiv må man se på nordområdene som et hele når det gjelder redningskapasitet. Vi bør overføre norske ressurser til Svalbard for å kunne operere dypt inne i Arktis. Hva gjør vi hvis to cruiseskip braser inn i isen med 2000 mennesker ombord? Jeg bare spør, sier Tamnes.

Interesserte politikereTIL STEDE: Leder i forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide ønsket å følge forsvarets debatt om maktspillet rundt nordområdene. Kjetil Malkenes Hovland

Interesserte politikere

Army Summit 09 lokket også politikere til seg.

– Dette er viktig for dem av oss som sysler med forsvarspolitikk, sier Ine Eriksen Søreide (H), leder av Stortingets forsvarskomite, til Teknisk Ukeblad.

– Nordområdene blir viktige i tiårene framover, sier Søreide.

– Er det en utfordring for dere politikere å tenke så langsiktig midt oppe i alle enkeltsaker?

– Det er et godt spørsmål, og et viktig spørsmål. I dette feltet må man se enkeltutfordringene, men også løfte blikket slik man gjør med dette arrangementet.

– Vi har en bred agenda og tar opp komplekse temaer, sa generalinspektør for Hæren Per Sverre Opedal i sin åpningstale på Army Summit 09.

Overfor Teknisk Ukeblad understreker han at det er viktig å ta opp langsiktige utfordringer.