Designere i støpeskjeen

Norskproduserte møbler er i for stor grad varianter over kjente tema. Samtidig er det lav tilstrømming av nye designere til norsk møbelindustri.

Denne erkjennelsen førte til at bransjen, ved Norsk Møbelfaglig Senter, i samarbeid med professor Svein Gusrud ved møbeldesigner-utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo, tok initiativ til prosjektet Industrirettet møbeldesign (IMD). Målet har vært å rekruttere unge designere til møbelbransjen, styrke bransjens fokusering av design som konkurransefaktor og bidra til økt forståelse mellom de ulike aktørene i bransjen.

London og Sunnmøre

– Det har vært veldig nyttig å få så god oversikt i alle ledd i en bransje, og innsikt i spilleregler og interessemotsetninger mellom produsenter, forhandlere og designere, sier Kjersti Kjøll Øverbø.

25-åringen fra Molde er diplomstudent ved Institutt for produktdesign ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sist høst tilbrakte hun på møbelmesser i London, designkontor i København, møbelforhandlere i Oslo og møbelprodusenter på Sunnmøre – sammen med to andre designstudenter i regi av IMD.

– Gjennom prosjektet har vi fått omfattende kunnskap om bransjen og produktutviklingen, på en måte som selve studiet ikke kan gi. Vi har reist rundt, og møtt folk høyt oppe i systemet med lang erfaring, mange meninger og kjennskap til bransjen ut og inn. Med kompetansen vi har opparbeidet gjennom studiet, gjorde at vi kunne diskutere på et visst nivå. Dette har vært langt mer verdifullt enn en guidet tur, sier Øverbø, som representerer tredje kull IMD-deltakere.

Inn i bedrift

I første fase av prosjektet besøkte designstudentene interiørarkitekter, designere, forhandlere, møbelprodusenter, underleverandører, bransjekontor og ulike organisasjoner – både politiske- og interesseorganisasjoner.

I andre fase ble studentene utplassert hos forhandlere i en uke. De lærte om alt fra vareplassering til logistikk og salgsstrategier. Deretter var de i fem uker ved et designkontor eller en møbelprodusent på Sunnmøre.

– Vi har opparbeidet et unikt nettverk som vi kan bygge videre på i fremtiden. Samtidig har vi fått mulighet til å fordype oss med oppgaver i en reell arbeidssituasjon, fremholder Øverbø.

Elin Ausen Idsø har også positive erfaringer fra prosjektet. – Det har vært interessant å komme inn i tankegangen om hvordan ulike møbelprodukter appellerer til ulike kunder. Mesteparten av norske møbler omsettes gjennom de store kjedeforhandlere, som selger til massene. I mer nisjepregede designforretninger fins det nesten ingen norske møbler, sier Idsø. Hun er ferdig sivilingeniør fra Institutt for produktdesign, NTNU, og deltok i IMD høsten 1999.

Møbelgründer

Prosjektet inspirerte Idsø til å satse på møbeldesign. I praksistiden hos Skisma Produkter AS på Osterøy utenfor Bergen jobbet Idsø med møbler til restaurantbransjen. Samarbeidet med Skisma produkter ble videreført i diplomprosjektet, hvor Idsø jobbet med båtinnredning.

I dag har Egersund-jenta etablert sitt eget produkt- og møbeldesignkontor i Trondheim – Flic Design. Prosjektene har imidlertid ikke kommet seilende på en fjøl det første halvåret. En kjensgjerning er at det er vanskelig å få innpass som designer i møbelbransjen. Årsaken er blant annet at bransjen hovedsakelig opererer med frilans- og royaltykontrakter. Erfaringsvis kan det ta 12–15 år å etablere seg som møbeldesigner.

– Når bransjen ønsker designere, går de helst til erfarne designere som allerede har et navn. Dermed er det vanskelig å bygge seg opp, sier Idsø.

Åpnet øynene

Mangel på trygge økonomiske rammer er en av årsakene til at mange nyutdannede designere finner veien til andre bransjer. Få av de fem–ti møbeldesignerne som hvert år utdannes i Norge etablerer seg i yrket.

Brorparten av sivilingeniørene i produktdesign ved NTNU går i dag til databransjen og jobber med interaksjonsdesign, i grensesnittet mellom menneske og maskin.

Øverbø og Idsø mener det er en styrke for dem at de nå kjenner bransjen og de enkelte bedrifters strategier og spesialiterer. – For oss er det viktig med kunnskap om hvordan verdikjeden fungerer i praksis. På den annen side gir IMD-prosjektet en god anledning for bedrifter til å bli kjent med designyrket, og hva designere kan brukes til i egen produksjon og produktutvikling.

Møbeldesign bør være en naturlig del av hele verdikjeden, fremholder Kjersti Kjøll Øverbø. Hun har valgt et diplomprosjekt innen næringsmiddelindustrien, men utelukker ikke at hun kan havne i møbelbransjen når hun blir ferdig på NTNU. – Møbelbransjen har mange interessante bedrifter og spennende vinklinger, sier diplomstudenten.

Videreføring

Produktutviklingssjef Per Arne Sæter i Fora Form mener IMD-samarbeidet har vært en positiv erfaring, men at det er for tidlig å si om satsingen vil kaste av seg i form av økt nyrekruttering av møbeldesignere. – Først om noen år vil vi se om de unge designerne som har vært med på prosjektet, virkelig velger en karriere innen møbeldesign. De må selv være villige til å satse og stå på for å komme gjennom nåløyet. Samtidig må vi som bransje bli flinkere til å la dem slippe til, sier Sæter.

Ideelt sett ønsker han seg en ordning hvor unge designere kunne være ansatt eller utplassert i bedrift over en lengre periode. – En slik ordning ville gi unge designere muligheten til å prøve seg og utvikle sitt talent. Samtidig vil den ta bort noe av bedriftenes risiko ved å satse på en ung designer som ennå ikke har resultater å vise til, sier produktutviklingssjefen.

IMD-prosjektet avsluttes til sommeren. Norsk Møbelfaglig Senter arbeider for tiden med alternative modeller for videreføring av konseptet.