– Dette er ikke lett å forklare folk uten elektrobakgrunn, sier professor Morten Ulrik Anker ved Institutt for elkraftteknikk på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Anker gjør likevel et forsøk:
– Årsaken ligger i begrepet ladestrøm eller kapasitiv strøm. Når en kabel kobles til en spenningskilde, flyter det en strøm inn i kabelen som lader opp kabelen til påtrykt spenning i hele dens lengde. Denne ladestrømmen flyter uavhengig av om det er tilkoblet last (motorer etc.) på plattformen eller ikke, og kommer altså i tillegg til den ”nyttige” laststrømmen.
Ved vekselstrøm varierer spenningen kontinuerlig (sinusformet) med tiden. For at spenningen på kabelen i ethvert øyeblikk skal være lik påtrykt spenning, må det flyte en sinusformet ladestrøm i kabelen. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen og med kabelens lengde. Etter hvert som lengden på en kabel øker, vil ladestrømmen bli så stor at den når tillatt strøm for kabelen. Ved denne såkalt kritiske lengden vil ikke kabelen være i stand til å overføre noen aktiv (nyttig) effekt.
Ved likestrøm utgjøres ladestrømmen bare av en strømpuls idet kabelen spenningssettes, og er deretter lik null. Kabelen er derfor fullt og helt disponibel for laststrømmen.
Konklusjonen på dette er at ved stor avstand mellom land og plattform må likestrøm benyttes.
Når man ved kraftlinjer (luftledninger) kan benytte vekselstrøm over lange avstander, skyldes dette at den kapasitive strømmen (ladestrømmen) her er mye lavere, på grunn av at lederne befinner seg høyt over bakken. Dette gir liten ”kapasitans”, mens en kabel har stor kapasitans på grunn av den korte avstanden mellom lederen og skjermen.
